I våre medier har det i vinter og vår oppstått et spesielt fenomen: De store mediene som er eiet eller kontrollert av globalistene har laget fortellinger om krigen i Ukraina, en beskrivelse som har stått i kontrast til det noen alternative medier har servert. Vi her på Derimot har ment og mener at hele krigen kunne vært unngått hvis den ukrainske regjeringen hadde fulgt opp Minsk 1 og Minsk 2, som de forpliktet seg til i 2014 og 2015.

Russland har i 7 år prøvet å få implementert denne avtalen og gjort et utall henvendelser til sine vestlige motparter om dette, særlig Tyskland og Frankrike som har vært med-underskrivere til avtalen. De ble møtt av en kald skulder. Samtidig foregikk det en lavintensiv krig fra Ukrainas side mot sivilbefolkningen i opprørsregionene i øst med mer enn 10 000 drepte på 7 år.

I høst forsterket Russland henvendelsene til vesten med krav om stans i beskytningen av disse regionene og egne sikkerhetsgarantier. Disse kravene ble fulgt opp med advarsler om konsekvenser hvis det denne gangen heller ikke ble vist imøtekommenhet fra vesten. Det ble det ikke, bare møter og tomme ord.

Krigen kom med den russiske innmarsjen i februar. Etter 14 dager var det forhandlinger i Istanbul med muligheter for en fredsavtale igjen, men disse forhandlingene ble stoppet av UK og USA som hadde som målsetting å forlenge krigen for å svekke Russland.

Parallelt med alle begivenhetene som har funnet sted under krigføringen har våre store medier levert en versjon av det som skjer som det nå viser seg ikke er i overensstemmelse med realitetene på bakken. Krigen er personifisert som om det er et påfunn fra en dødssyk Putin. Han er iført en rekke psykiatriske diagnoser (fri fantasi), men helt i tråd med en historieforståelse som helt overser dype sosiale prosesser som kanskje den viktigste drivkraften til det som skjer.

En har fremstilt motstandere mot krigen i Russland som om de representerte befolkningen, til tross for at den russiske befolkningen ganske massivt har støttet krigen ifølge meningsmålinger. En har oversett hvilken betydning Den Store Fedrelandskrigen (kalt 2. verdenskrig i vest) har for det russiske folk sin forståelse av det som skjer.

Mindre ukrainske motangrep er fremstilt som vendepunkt i krigen selv om de alle er falt sammen etter kort tid. Våre militære eksperter har breiet seg i mediene med vurderinger som i ettertid ikke har holdt vann og som åpenbart har hatt som hensikt å omskrive virkeligheten – altså det som faktisk skjer i Ukraina.

Våpenleveringer til Ukraina har vært viktigere enn å skape betingelser for en diplomatisk løsning som kunne vært etablert for mange år siden. En rekke uavhengige militære eksperter har advart og gitt en helt annen versjon av virkeligheten enn de store mediene og den offisielle vestlige fremstillingen av begivenhetene.

Evnen til å forstå motstanderen sin virkelighetsoppfatning, tenkning og motiver er helt fraværende i vest. På samme måten som herren aldri forsto slavene sine fordi han ikke trengte det. Vår gamle imperialistiske arroganse slår nå tilbake på oss selv. Russere er i de flestes oppfatning i overensstemmelse med Hollywood-versjonen av den: Naive, litt dumme og treg og ikke minst umoderne.

Denne formen for intellektuel arroganse og slapphet straffer seg og virkeliggjøres nå i Ukraina og i konsekvensene som følge av straffetiltakene.

Nå faller Ukraina sammen militært. Det som skjer forteller om de store medienes fallitt. Det forteller om våre politiske lederes blindhet. Det forteller om en vestlig politikk som havarerer. Men omskrivningen av virkeligheten forsetter. Jakten på syndebukker kommer nå og det er særlig en som kan ofres: Zelensky. Det er bedre at en faller enn erkjennelsen av vi har et inkompetent system som knaker i sammenføyningene og kunnskapsløse ledere som ikke aner hvem og hva de står overfor.

Dette er Nato/USAs politiske falitt og vil måtte få konsekvenser enten de erkjennes eller ikke. Virkeligheten og de politiske betingelsene omskrives gjennom de unge ukrainere og russere sitt blod i den krigen som vesten nå taper i Ukraina.

Knut Lindtner
Redaktør

Massedesertering i Ukraina

Tapene i den ukrainske hæren økte kraftig etter Mariupols fall og det strategiske skiftet iverksatt av den russiske hæren. Moskva har ikke lenger som mål å ødelegge ukrainske våpenlagre, men å frigjøre Novorossia (sør i landet).

Den 8. juni 2022 vurderte den ukrainske forsvarsministeren Oleksii Reznikov for første gang tapene hans væpnede styrker hadde pådratt seg: 100 døde per dag og 500 sårede.

Den 9. juni estimerte president Zelenskys assistent, Mykhaylo Podolyak, tapene til å være mellom 100 og 200 mann om dagen, da han snakket med BBC.

Den 10. juni vedtok Ukrainas president Volodymyr Zelensky en lov som tillater mobilisering av unge mennesker fra 18 år.

Ifølge britiske etterretningskilder, plukket opp av The Independent, er styrkeforholdet mellom de ukrainske og russiske hærene 1 til 20 for artilleri og 1 til 40 for ammunisjon [2].
En sivil ulydighetsbevegelse har vokset frem i Ukraina. Unge vernepliktige, uten erfaring eller opplæring, nekter å ofre seg for president Zelensky.

De 50 statene som utgjør kontaktgruppen for Ukraina møtes 15. juni i Brussel, med USAs forsvarsminister Lloyd J. Austin III som vert. De vil prøve å finne en måte å sette en stopper for denne årelatingen.

[1] «Ukrainian casualties : Kyiv losing up to 200 troops a day – Zelensky aide«, BBC, June 10, 2022.

[2] «Revealed : Ukraine forces outgunned up to 40 to 1. Intelligence report warns soldiers are deserting eastern front«, Kim Sengupta, The Independent, June 9, 2022.

[3] «Austin to Host Ukraine Contact Group Meeting in Brussels«, Jim Garamone, US Department of Defence, June 14, 2022.