Jeg heter Knut Lindtner og er pensjonert psykolog. Jeg vil bruke denne nettavisen til alternativ informasjon om det som skjer i verden.

Jeg er født og oppvokst i Bergen. Etter videregående skole reiste jeg til sjøs en kort periode. Det var mulig den gang da det fantes norske sjøfolk.

Politisk kommer jeg fra en svært radikal familie selv om foreldrene mine ikke var politisk organiserte. Men det ble tidlig klart for meg at vi var kommunister. For meg betydde det at vi ønsket et samfunn som skulle fungere for alle mennesker, ikke bare for de som var vellykkete eller rike.

Jeg er utdannet psykolog fra universitetet i Oslo, ferdig i 1972. I yrkessammenheng har jeg arbeidet i skoleverket i 13 år og innen psykisk helsevern i 26 år. Etter min mening utvikler faget psykologi i hovedsak seg i feil retning gjennom sin ekstreme vektlegging av individuell psykoterapi. I stor grad er det blitt et fag som tilfredsstiller middelklassens behov for fokus på seg selv (individualisme) og som er en erstatning for religionen, som økende grad mister sitt grep om befolkningen. Psykologien er de gudløse sin ideologi og psykologene er blitt ateistenes prester.

Jeg forstod også gjennom studier at verdiene skapes gjennom det menneskelige arbeidet. Det er det arbeidende mennesket som er grunnlaget for samfunnet. Det er gjennom det samfunnsmessige arbeidet det sosial fellesskapet organiseres og derigjennom at mennesket realiserer seg selv som medmenneske.

Og av denne typen forståelse følger det at kommunikasjon er et resultat av arbeid. Arbeid må i en slik forstand forståes som samarbeid. Bare gjennom samarbeid oppstår den menneskelige typen kommunikasjon som ikke er statisk, slik dyrenes kommunikasjon, men dynamisk og progressiv (som utvikler seg i tråd med at samfunnet endrer seg).

Da jeg var 22 år meldte jeg meg inn i NKP (Norges Kommunistiske Parti) hvor jeg gjennom mange år hadde en rekke tillitsverv og brukte mye tid. Imidlertid ble oppløsningen av Sovjetunionen en avgjørende vekker for meg. Den førte til at jeg måtte revurdere en rekke oppfatninger, f.eks at ikke alt du blir fortalt av meningsfeller er korrekt.

Jeg forstod at jeg alt for ukritisk hadde godtatt en del informasjon jeg hadde mottatt og at det var en avgjørende grunn til sjokket da Sovjetunionen falt sammen. Og etter hvert som jeg tenkte gjennom dette forholdet var det flere ting som slo meg. Særlig tre forhold trådte frem som avgjørende for å unngå at en slik historie skal gjenta seg:

Kampen for demokrati er helt fundamental.
Kampen for åpenhet og full informasjon er helt avgjørende for den demokratiske kampen.
Uten at befolkningen har full tilgang til informasjon kan ikke demokratiet realiseres.
Jeg prøvde først å få en diskusjon innad i NKP om disse spørsmålene, men ble oppfattet av ledelsen som en trussel mot den rådende virkelighetsoppfatningen. Spørsmål som «hvorfor forsvarte ikke arbeiderklassen (lønnstakerne) i Sovjetunionen staten sin?» ville partiet ikke diskutere. Og da jeg og noen andre startet et lukket diskusjonsforum bare for medlemmer ble dette oppfattet som et åpent opprør mot partiet.

Etter en farsepreget prosess ble jeg eksludert etter 35 års medlemskap i 2003. Jeg må si at jeg opplevde dette som en frigjøring fra en tvangspreget virkelighetsoppfatning.

Dette er utgangspunktet for å starte en nettavis: Bringe frem alternativ informasjon til befolkningen. Uten dette kan ikke et virkelig demokrati realiseres. I dagens Norge er befolkningen foret med informasjon på imperialismens* premisser, men de fleste vet det ikke selv fordi de ikke har personlig erfaring med det som presenteres for dem. Den verden de presenteres for gjennom våre medier er nærmest løgnaktig.

Personlig liker jeg å spille sjakk, et spill for strateger som forutsetter nøktern vurdering. Jeg liker å lese krim, etter hvert i form av lydbøker. Jeg liker å reise for å se nye steder og andre forhold. Jeg er også en stor tilhenger av science fiction som reiser nye samfunnsmessige problemstillinger med utgangspunkt i tendenser i vår tid. Jeg har ingen spisskompetanse eller ekstreme ferdigheter utover én: Jeg er flink til å skape gode sosiale relasjoner gjennom å etablere et godt samarbeidsklima. Det krever vi-tenkning og ikke karriereplanlegging. Dette er en egenskap jeg gradvis er blitt oppmerksom på gjennom min yrkesdeltagelse i ulike organisasjoner og grupper.

* Imperialisme er et politisk system hvor mektige økonomiske krefter utnytter mennesker og plyndrer ressurser i andre land.

Kontakt:
knut.lindtner@derimot.no