Braanens forvandlinger

Av Jan Hårstad

Historien er stappfull av personer som har gått fra sosialistisk type tenkning til det motsatte. Også norsk historie vitner om sosialister som meldte seg for Quislings prosjekt og om disse er det utgitt bøker i fleng.

Selv så tilhører jeg det som omtales som 68-generasjonen og en dårlig konspirasjonsteori går ut på at mange i denne generasjonen på Gramsci-vis har sneket seg inn i statens institusjoner og driver marxistisk undergravningsarbeid der. 

I stort er dette bare tull. Min generasjon forsvant for mange år siden inn i ymse folder av etablissementet og lot sin opprørske periode være et ungdomsminne en kan mimre over i selskapslivet. I svært mange tilfeller valgte denne generasjonen et utrolig kjedelig liv av tilpasning.

Dag Solstad hadde også en periode hvor han prøvde å gjøre litt nytte for arbeiderklassen med sin skrivning, men etter litt turisme der forsvant han inn i den smertelige middelklassen hvor alt er tungt og vanskelig og naturligvis skrev gode bøker om tenkelivet der. Stor begavelse og artist men etter hvert en middelklassedikter som så mange andre av hans kolleger.

Redaktør Braanen skal også ha at han er en dyktig avismann, ingen tvil om det. Første fase i hans tenkning var å fordrive revolusjonær marxisme ut av Klassekampen. Jeg ble også omtalt av han i en lederartikkel som «kommunist» og dette virket som et skjellsord. Han satte inn debattredaktører som faktisk var mer harde enn sine kollegaer i andre aviser og felles for de alle: revolusjonær marxisme tåles ikke.

Og derved startet man omlegget  til sosialdemokrati. En årelang prosess hvor Tranmæl og Gerhardsen ble romantisert og historien omskrevet. Rosa Luxemburg ble også til sosialdemokrat i bokform. Syriza i Hellas ble det nye fyrtårnet, et parti som var makeløs i å undertrykke folket i landet på vegne av bankene i Frankfurt. Og ikke bare det: hvordan legge ut Hellas for billigsalg til Israel og USA. 

I øyeblikket ser landet ut til å bli en klientstat for disse to og prosessen begynte med Syriza. Søsterpartiet til Rødt og populære i Klassekampen.

Den neste fasen starter med KLIMA-Hysteriet. Det går ut på at kriger, militarisme, imperialisme skal skyves bort til fordel for prosjektet om at kapitalismens mål er å redde Klimaet. Men dette er ikke tenkning produsert fra Norge, det er verdenselitens strategi for å innføre et ØKOLOGISK DIKTATUR som i sin framtredelseform skal fortone seg som et redningsprosjekt for sivilisasjonen, men som er finanskapitalens og verdenskonsernenes diktatur.

Den teoretiske sjefen for dette øko-diktaturet er Mariana Mazzucato hvis prosjekt er å redde kapitalismen fra seg selv. Dette skal gjøres med å grønnfarge kapitalismen og i denne prosessen skal ikke den rike eliten i Europa miste en EURO – hennes bøker handler ikke om det – men folkene skal bli utjevnet fattigere med ekstreme klima og rustningsutgifter i Frankrike, England og Tyskland. 

Mazzucato kjemper ikke mot krigsforberedelser da disse tilfører aksjeeierne i rustningsindustrien enorme summer.

Det var da «venstresidas tankesmie» ved Magnus Marsdal som var den første i Norge som lanserte Mazzucato-tenkningen  som helt nødvendig for «venstresida» og derved kom alle EU-prosjektene også inn i Klassekampen. Havvind og landvind über alles. Energi for eksport. Røkke ble så begeistret at han ga Manifest en halv million kroner for mer grønnkapitalisme.

Og dette var da også inngangen til Braanen neste fase av utvikling som startet 11. mars 2021 med en helsides artikkel og foto av Mazzucato. Henført tilslutning til trendy EU-elite tenkning, begeistret. Og det er i nøyaktig samme ånd han 29. april 2021 han lager et diktverk om at den gamle sosialdemokratiske samvirketanken kan finne seg en plass i det nye grønne EU-verdensbildet. 

Denne artikkelen kunne i dag ikke vært skrevet andre steder enn i en statsfinansiert avis. Braanen forsøker å innbille naivistene at den moderne kapitalismen kan begynne å gå bakover i historien, grave opp forgangne prosjekter. Vilket dill.

Det dette utsøkte sjarlataneriet skal tjene til er å dekke over at Braanen og Klassekampens ideologer i kvantesprang har gjort seg til EU-ideologer etter modell av Mazzucato. Der har danske Enhedslisten og svenske Vänsterpartiet vært i flere år allerede.

Og den tredje fase i utviklingen vil høyst sannsynligvis bli å følge i sporene til de tyske Grønne som nå er et parti som det tyske borgerskapet applauderer: de er gnistrende tilhengere av opprustning og imperialistisk krig.

Det kommer også i Norge.