Håndteringen av Bernt Hagtvet
Av Jan Hårstad
Professor Bernt Hagtvet har jo viet livet sitt til å forfølge «kommunister» som en slags akademisk utgave av Haakon Lie som var sentral i Arbeiderpartiet for denne heksejakten. Når da venstresidens folk skal håndtere debattene med Hagtvet, syns jeg de opptrer som amatører. Det de leverer avspeiler den politiske tilstanden på den norske «venstresida» som er sosialdemokratisk.
Jeg er for gammel til å påta meg dette forskningsarbeide, men det som er nødvendig er jo å se på Hagtvets egne politiske posisjoner gjennom hans voksne liv.
Kort observert: Hagtvet elsker vestlige imperialistiske kriger såfremt disse utføres av parlamentariske stater som veiver med Demokrati-flagget. Hvis det siste er høyt oppe går Hagtvet langt i anbefaling av horrible ugjerninger. Men dette krever en nitidig undersøkelse.
Selv påviste jeg i Dagbladet under Balkankrigen at Hagtvet var helt i ørska da han skreve at «Serberne er nazister». Det sto faktisk det. Og da var det slik at serberne spilte hovedrollen på Balkan med å nedkjempe nazismen i andre verdenskrig.
Jeg tror de eller den som påtok seg jobben med å forske i Hagtvedts politiske posisjoner i dag, kommer til å få seg et sjokk og det ville publikum også. Glødende tilhenger av «demokratisk» krig og imperialisme.
I sin siste artikkel skriver Hagtvedt om Gulag i Kolyma og Vorkuta, »hundretusener av ofre». Men han får ikke med seg at tusener av de som satt der også var kommunister, tilhørende Arbeideropposisjonen og trotskistene og anarkister. Den Jugoslaviske kommunist Anton Ciliga har skrevet en tykk bok om det intense kommunistiske debattlivet som foregikk der.
Hagtvedts oppfatning av den kommunist er en statsfiksert loyalist, men hele kommunismens historie handler om heftige strider mellom ulike politiske linjer. Det startet med konflikten Bakunin-Marx og fortsatte med Rosa-Kausky og Lenin mot Mensjevikene. Alle kalte de seg marxister.Så fikk vi Stalin-Trotsky krigen.Den er ikke slutt ennå.
Det var først med Alexander Solsjenitsyns bøker at verden igangsatte en omfattende undersøkelse av GULAG-fenomenet.
Kommunister som tilhørte epoken før hans anklager, kom til å beundre den makeløse industrialiseringen som skjedde av U-landet Russland. Bortsett fra enkelte varslere, fantes det ikke omfattende kunnskap om det sovjetiske GULAG.
Alexander Wisting og Terje Halvorsen har skrevet makeløse bøker om denne generasjonens norske kommunister – og deres skjebne under AP-diktaturet. Det er rystende lesning og for egen maskin: hvilke fantastiske mennesker de norske kommunistene var i krigen for Norges frigjøring fra nazismen.
De fortjener den aller største ære.
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 452 ganger.
6 kommentarer. Leave new
For få år siden kunne ikke Hagtvet lire av seg sine diatriber i Aftenposten uten å få en mengde motkommentarer fra folk med peiling. Kommentarfeltene kunne være de rene oppkommer av kunnskap. Nå er disse gamle kommentarfeltene fjernet og innholdet i de nye virker ganske tamt. De gamle debattanter og polemikere er kanskje slitne og demoraliserte?
Fodummingen av offentligheten tiltar, og jeg antar den er tilsiktet.
Du skriver, som vanlig, godt Jan Hårstad. Kommer dog med en liten kommentar.
«hvilke fantastiske mennesker de norske kommunistene var i krigen for Norges frigjøring fra nazismen.»
De norske kommunistene kjempet mot nazismen på vegne av Stalin. Ikke for et fritt Norge, men for at Norge skulle bli en soviet republikk.
AP (som ideoligisk sett ikke er forskjellig fra NKP men ønsker monopol på makten) på sin side inngikk hemmlige avtaler med fiender av Norge, frimurere og sionister, før, under og etter krigen. Det var disse fiender som overtok styringen og fortsatt har styringen.
Ola: sosialdemokrati og kommunisme er to rivaliserende og til tider fiendtlige bevegelser som i viktige spørsmål holder seg med motsatte oppfatninger. de tykke ferske bøkene til Alexander Wisting og terje halvorsen dokumenterer dette grundig. AP holdt seg med et eget etteretningsapparat som tok sikte på
å fordrive NKP ut av norsk politikk. Startet med Gerhardsens kråkerøy-tale i 1948: en slags psykologisk-politisk borgerkrig i Norge.
den offisielle venstresida har nå blitt sosialdemokratisert og derfor denne defensive og tafatte reaksjon på antikommunist Hagtvet. hadde det vært noe ved dem,hadde de umiddelbart nedsatt en granskningsgruppe som gikk gjennom alle hagtvets politiske skrifter. Med den målsetting å utgi en dokumentarbok om Hagtvet høsten 2022. den boka ville komme som et sjokk på publikum. Hagtvet har vært pådriver og agitator for en rekke imperialistiske kriger,en totalt barbar.
Siden arbeiderpartiet fikk Norge inn i Nato har ingen her behøvd å bekjempe eller sloss mot en likeverdig motstander.
Nei, bare mot ikke likeverdige motstandere som Serbia, Libya, Syria, Afghanistan…
Det er lurt å velge fienden med omhu ellers kan det bli for slitsomt, farefullt og risikabelt. Moralen er velg aldri en sterkere eller likeverdig fiende.