Gamlekara og den tredje verdenskrig

Av Jan Hårstad

Hvorfor Rosa Luxemburg ble så forhatt av partieliten i det tyske sosialdemokratiske partiet,SPD, var at hun ville flytte proletær klassekamp over fra stemmeseddel-parlamentarisme til gatene, til fabrikkene og bondebygda. Hun var med andre ord en talskvinne for utenomparlamentarisk klassekamp.

Parlamentarikerne i SPD hadde gjort gode borgerlige karrierer med å sitte i parlamentet. God lønn, svære leiligheter med egen hushjelp og alltid pent dresset opp sammen med kone og barn. Det var dette sjiktet som Lenin kom til å definere som arbeideraristokratiet, et sjikt som sto nærmere borgerklassen enn arbeiderklassen.

Det viste seg også under første verdenskrig, de ble pådrivere for imperialistisk krig.

Både Steigan og Derimot er gode på informasjoner om de ekstreme krigsforberedelser som pågår nå.Det kan et hvert menneske lese seg opp på via nettet og kort sagt handler det om at det blir en verdenskrig mellom

USA/Nato statene på den ene side,mot SCO-blokken: Russland, Kina, Pakistan og Iran.etc

Om man skal snakke om det som er viktig i verden i dag er det opptrappingen til denne verdenskrigen. Som Fredrik Heffermehl forsøkte å si før valget: ingen norske partier snakket om at Norge nå er satt under militær kommando av USA. Heller ikke «venstrepartiene».

Men like før valget kom det til noen bemerkninger av to gammelkarer i KK som begge har vært typiske SF-SV akademikere gjennom hele livet.

Det begynte med at Linne-Eriksen påpekte at det er nødvendig at Rødt gjør seg gjeldene i Stortingssalen mot imperialisme/krig og knytter seg sammen med fredsbevegelsen. (7-9)

Til dette meldte Hans Ebbing at Rødts historie i Libyakrigen heller ikke var imponerende. Men at det «er derimot nødvendig med et bredt oppgjør med det gradvise forfallet i «venstresidas» forståelse av imperialismen» (11.9)

Til dette kommenterer Linne-Eriksen 15 sept: «Nå er det viktigst å se framover, og jeg håper av hele mitt hjerte at motstandere av flere Nato-kriger og flere jagerfly styrker sin stilling i SV.»

Dette er jo intet annet enn håp og tro-politikk. Ingen av karene redegjør for hvilke krefter det er som skal ta dette «brede oppgjør» og ingen av karene sier at dette er en kamp som må føres utenfor parlamentet. De skriver som en slags parlamentssosialister – i det ligger perspektivet.

Maria Sandvik gjorde oss den tjeneste 3. sept å fortelle oss at Rødt har bygget seg om etter modell av Danske Enhedspartiet som jobber med «kompromiss og forlik». Det som er interessant med partiet er at krig mot krigen og anti-imperialisme er lagt bort. Og akkurat det samme kan man spore hos svenske Vänsterpartiet og Die Linke i Tyskland. De siste har faktisk blitt begeistret for militarisering av Europa i en felles Europahær som allerede i mange år allerede har kriget i Mali-Sahel.

Konsekvensen av denne trend av politikk, er at disse «venstre» partiene sender folk til EU-parlamentet hvor de skal kjempe for «demokrati» i EU. Det neste trinn kan sannsynligvis være at man skal inn i Nato for å kjempe for transpersoner og «demokratiske kriger»,dvs kriger velsignet av FN.

Det er absolutt ingenting på den nordiske arenaen av venstrepartier som tyder på at gammelkara Ebbing og Linne-Eriksen får rett i sine ønsker og håp. Det er heller tvert om.

Knut Lindtner har lagt til bilder m/kommentarer