I denne artikkelen ser vi at realismen langsomt begynner å vise seg blant ledende USA-politikere og militære. Det er sikkert ulike holdninger til den videre støtten til Ukraina innad i ledelsen i USA, ikke minst fordi målet med støtten er uklar og den ukrainske hæren er i ferd med å gå opp i limingen.

Russerne venter åpenbart på at kulden skal kunne lette en fremrykking med tyngre utstyr. De har dessuten forberedt over 300 000 nye soldater mens Ukraina nå skriver ut utrente gamlinger og svært unge gutter til militærtjeneste for å fylle hullene etter store tapstall.

Jeg må si at det som har skjedd er en en tragedie og en forbrytelse. Krigen kunne vært unngått hadde Minsk-avtalene vært fulgt opp, men de ble sabotert av Ukraina og Nato. USAs langsiktige strategi har hele tiden vært å svekke og å partere Russland. (Rand)

Krigen kunne vært avsluttet i vår hadde Ukraina og Russland fullført den fredsavtalen som lå på bordet. Den ble sabotert av Boris Johnson ganske sikkert etter avtale med Biden-regjeringen. Begge disse Nato-lederne lovet Ukraina «gull og militært utstyr» bare de fortsatte krigen.

Resultatet er en masse-nedslakting av særlig unge ukrainske gutter, ødeleggelse av landets el-net og et forestående militært nederlag med tap av et langt større landområde enn om avtalen i vår hadde blitt undertegnet.

Vi vet ikke sikkert hvilket utfall krigen vil få fremover, men uttalelsene til Mark Milley under forteller at det er stadig flere i USAs ledelse som ser at det går den veien høna sparker og derfor prøver de å begrense skadeomfanget for Ukraina. Men hvorfor skal Russland stole på nye fredsavtaler som i de to foregående tilfellene (Minsk 1 og 2) er sabotert av Nato og den ukrainske regjeringen?

Knut Lindtner
Redaktør

Milley sier at sjansene for ukrainsk militær seier «ikke er stor».

Generalen bekrefter sitt syn om at diplomati er mulig, men sier at USA er forberedt på å støtte Ukraina i lang tid om de velger å fortsetter å kjempe.

Av Dave DeCamp.

Sjefen for The Joint Chiefs of Staff general Mark Milley bekreftet på onsdag at han ser muligheter for fredssamtaler mellom Russland og Ukraina, og at sjansene for en ukrainsk militær seier i nærmeste framtid «ikke er store».

«Snakker vi om sannsynlighet, så er sannsynligheten for at de ukrainske militære skal jage russerne  ut av Ukraina, inkludert deres krav på Krim, ikke særlig stor, militært sett», fortalte Milley til reporterne på en felles pressekonferanse med forsvarsminister Lloyd Austin.

Han sa at områdene som ukrainerne har tatt tilbake i Kharkiv og Kherson er «relativt små» sammenlignet med det området russerne kontrollerer.

Milley sa det er mulig at Ukraina kan kan oppnå noen av sine politiske mål gjennom diplomati.

«Det kan bli en politisk løsning der russerne trekker seg tilbake. Det er mulig. Du vil gjerne forhandle når din stilling er sterk, og akkurat nå ligger Russland på ryggen», sa han.

Milley sa at han tror kampene vil avta til vinteren, forutsatt at det kommer mulighet for diplomati. Austin sa han tror kampene vil avta når høsten går over til vinter, men at tingene også kan øke når bakken fryser til.

«Når bakken fryser til vil det føre til bedre forhold for trafikken. Og da kan vi komme til å se mer aktivitet. Men jeg vil minne alle om at denne krigen startet i februar. Så dere kan få se at vinterføre ikke betyr at vi vil slutte å kjempe», sa Austin.

Russland kan forberede å komme med en større offensiv til vinteren. De har forsterket sine posisjoner etter at de har mobilisert 300 000 friske tropper. Denne uken har Moskva sent ut massive missil-sperringer over Ukraina, rettet mot deres infrastruktur. Det fortsatte på onsdag.

På onsdag sa også Ukrainas president Volodymyr Zelensky at han hadde fått «signaler» fra vestlige støttespillere at den russiske presidenten Vladimir Putin ønsker direkte forhandlinger med Ukraina. Zelensky sa at han foreslo offentlige samtaler, Han antydet at han kan ha myknet i sitt syn på forhandlinger. Det er mye mer snakk om diplomatiske samtaler nå. 

Milley og Austins fremste budskap var at de vil støtte Ukraina i deres krig «så lenge det behøves». De to amerikanske militære lederne har deltatt i et møte med  Ukrainian Defense Contact Group, som består av representanter for omtrent 50 land.

«Vi brukte neste fire timer sammen med våre kolleger  på dette møtet. Det er fantastisk å møte så mange forsvarsministre som sier vi skal holde ut, uansett hvor lang tid det tar», sa Austin.

For fortsatt å støtte Ukraina har Det Hvite Hus bedt kongressen å vedta nye 37,7 milliarder dollar i en hjelpepakke. Det vil si at USA har brukt omtrent 105 milliarder dollar på denne krigen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst