Ukrainas Zaluzhny er tilbake, og ber om mer våpen.

Fra Moon of Alabama.

I desember i fjor snakket kommandøren for Ukrainas væpnede styrker, general Valery Zaluzhny, med The Economist.

Han ba som mer våpen, som ha mente ville sette han i stand til å kaste de russiske styrkene ut av Ukraina.

«Jeg vet jeg kan slå denne fienden. Men jeg trenger ressurser. Jeg trenger 300 tanks, 600-700 pansrede kjøretøyer, 500 Howitzer. Da mener jeg det er realistisk å kommer tilbake til linjene fra 23. februar».

Det var noen som trodde på snakket hans. Som følge av anmodningen mottok Ukraina mer eller mindre det de hadde bedt om. Ukraina kunngjorde da en motoffensiv. Men det tok flere måneder for de kom i gang med den. I mellomtiden kastet de alle tilgjengelige ressurser inn i en nytteløs kamp for å beholde byen Bakhmut mot de stadig avanserende Wagner-styrken, som besto av leiesoldater. Den kampen alene kostet Ukraina et tap på omtrent 70 000 menn. I mellomtiden bygget ingeniørene i den russiske hæren opp flere forsterkninger i sin forsvarslinje, et forsvar som en motoffensiv måtte slå.

I begynnelsen av juni lanserte så Ukraina  sin motoffensiv, etter press fra USA.. Men den var mislykket. De ukrainske troppene gikk inn i de russiske sikkerhets-sonene, flere kilometer fra de virkelige forsvarslinjene. De havnet i minefelt og intenst artilleriild. Etter fire ukers kamp hadde de «frigjort» omtrent 130 kvadratkilometer med flat mark, og noen få små landsbyer. Dette kom til å koste dem dyrt.

«Det var mindre enn 50 mann i min enhet. 30 kom ikke tilbake. De ble drept, såret eller tatt til fange av fienden», fortalte en soldat. «Fem av våre pansrede kjøretøyer ble ødelagt i løpet av de første timene».

«Den første halvannen timen av 37.enes angrep nær Velyka Novosilka, bombarderte russerne vår enhet uten stans med granater som trengte gjennom våre AMX-10 RC pansrede kjøretøyer», ifølge Grey, en annen soldat i bataljonen som snakket under den betingelsen at han ikke skulle bli identifisert. De pansrede kjøretøyene, noen ganger kalt «light tanks», var ikke sterke nok til å beskytte soldatene, sa Grey- «Vi måtte ha dem bak oss istedenfor i front».

«Alle trodde vi skulle få støtte av noe slag, men dessverre kom det ingen, av en eller annen grunn». sier Lumberjack. Hans kommandant hadde liten erfaring, sa han, og hadde regnet med støtte fra artilleri-enheter. «Men han ble ganske forvirret da han så at det ikke kom noen».

Med denne farten vil det ta Ukraina mange års kamp og uendelige forsyninger  med våpen og menn for å kunne sparke ut  russerne. For å sette sakene litt i perspektiv – i dag kontrollerer Russland omtrent 17 prosent av området som tidligere var ukrainsk. 

I de siste månedene har jeg brukt et regneark til å summere opp der ukrainske tapene slik de har blitt rapportert av det russiske forsvarsdepartementet. Disse tallene er antakelig for høye, men om feilmarginen er 10 eller 20 prosent er vanskelig å si.

Fra 1. til 30. juni har de summert opp følgende: 313 tanks, 815 kjøretøyer som tilhører infanteriet og andre pansrede kjøretøyer, 313 howitzere og andre langtrekkende artilleri-systemer. Ukraina har også mistet omtrent 21 900 mann – det vil si 730 hver dag.

I løpet av denne måneden hevder det russiske luftforsvaret at de har skutt ned 15 ukrainske fly, 5 helikoptre, 200 HIMARS (utskytningsramper for raketter) og 20 Storm Shadows «vidundervåpen»-missiler. Disse tallene inkluderer ikke den betydelige skaden Russland har påført Ukrainas reparasjonsverksteder, deres depoter av våpen og ammunisjon over hele Ukraina, med sine angrep med langtrekkende missiler.

Totalt har Ukraina på én måned mistet mer enn Zaluzhny ba om å få i desember, og mer enn de har fått i tiden etter det.

I Washington Post er Zaluzhny tilbake og ber om mer våpen:

 Men her er det problemer.

For at de raskere kan komme i gang med  Ukrainas mot-offensiv sier general Valery Zaluzhny, sjefen for Ukrainas hær, at han trenger mer – av alle slags våpen. Han sa på onsdag  til alle som var  villige til å høre på, inkludert hans amerikanske motpart general Mark. A. Milley, at han trenger dette nå.

I dette sjeldne intervjuet med Washington Post uttrykker Zaluzhny frustrasjon  over at hans største vestlige støttespiller ikke vil støtte offensiven med luftstyrker, så har Ukraina så langt ikke mottatt de moderne kampflyene de venter på, slik at de raskt kan ta tilbake områdene russerne har erobret.

De amerikansk-produserte F-16-flyene som Ukraina er blitt lovet vil de i beste fall ikke få før til høsten. Zalunzhny sier at hans tropper kunne fyrt av minst like mye artilleri som fienden, men at de dessverre har begrensede ressurser.

Zaluzhny vil ha F-16-fly og mer ammunisjon, men også mer av alle slags våpen.

Dersom han får sine F-16-fly vil han øyeblikkelig erfare at de russiske Su-35-flyene er langt overlegne. Deres radar kan se lenger enn F-16, og deres langtrekkende «over-the-horizon»-missiler kan skyte ned en F-16 før de har hatt en sjanse til å skyte selv.

Vesten er på det nåværende tidspunktet ikke i stand til å produsere så mye ammunisjon som Ukraina ønsker å fyre av. USA har fortsatt noen Bardley og Abrams-tanks i reserve ,. Men lagrene av «andre våpen» i NATO-landene nå er tomme.

Det finnes ikke flere tanks, pansrede kjøretøyer eller howitzere som kan gis bort. Totalt finnes det ikke nok til å erstatte tapene Ukraina har hver dag. Men Russland produserer mer av våpen enn det militære trenger til sine daglige operasjoner.

Det finne ingen måte Ukraina kan vinne denne krigen på, og heller ikke holde de nåværende posisjonene. Det er lett å se og forutse. De som ber Ukraina holde ut bør bli fordømt for det morderiske slaktehuset de har forårsaket.

Ukraina trenger å få til fred med Russland. Ja – det vil nok komme, men med betingelser som blir vanskelige å svelge. Men det finnes ingen annen vei ut. Å fortsette kampene, med stadig større tap av menn og land, er ikke noe bærekraftig alternativ.

Oversatt og litt forkortet av Ingunn Kvil Gamst

https://www.moonofalabama.org/

Forsidebilde: Lexica