Det siste fra Forsvarets Høyskole

Jan Hårstad

I dag er Forsvarets Høyskole opptatt av at USA og allierte vil tape masse soldater og våpen når Kina innvaderer Taiwan. Og i dette scenariet har de naturligvis med seg vanlige norske «eksperter» som ligger på samme amerikanske linje:

Kina innvaderer Taiwan.(19. sept. 23)

Som et bevis på at Kina er iferd med å hærta Taiwan vises det til at Kina nylig har sendt opp 103 fly rundt Taiwan og en flåte ledet av hangarskipet Shandong.

Dette har da fått USA til å gjennomføre utallige datakriger med sine maskiner hvor det utspilles mangfoldige scenarier for hvordan denne krigen vil arte seg. Men alle eksperimentene hviler på den antagelse at Kina angriper.

Her kan man komme fullstendig skjevt ut fra hoppet, men det ville jo være overraskende om den norske strategiske eliten ikke gjorde det.

For meg ser det ut som om gutta ikke har studert Sun Zis «Krigføringens Kunst» selv om den boka skulle være grunnleggende pensum for enhver militær tenker.

Det aller fineste ifølge Zi er å vinne en krig uten å krige selv. Naturligvis er det slik at Kina ønsker seg gjenforening med Taiwan, men skal dette skje på bekostning av at det drepes masse kinesere der og landet -som er vellykket innen moderne teknologi – legges i grus? Skal resultatet være at Kina må bruke milliarder på å gjenoppbygge et sønderskutt Taiwan?

Krigsspillene i USA hviler på den antagelse at Kina er like krigsgale som dem selv og ikke forstår annet enn shooting wars.

I sin bok framhever Zi viktigheten av spioner og psykologisk krigføring uten at det siste begrepet eksisterte 400 før Kristus. Og han nevner suksessen med  overraskelse, det uventede. Kina kommer ikke til å angripe Taiwan når Forsvarets Høyskole har bestilt og venter det.

Maos mange verker om folkekrig og gerilja er egentlig videretenkning av Krigføringens Kunst. Det er bare på en sak at Mao kommer med et nyskapende tillegg: Temaet Er TILBAKETREKNINGENS KUNST.

Generalstaben i Bejing ser jo at USA og deres Nato bedriver en krigspolitikk av Hybris-karakter. De bokser over sin vekt og holder seg med 7-800 baser i verden. Hvem betaler? Finnes det nok soldater? Ammunisjon?

Kina har tiden på sin side. Det betyr ikke at Kina engang kan komme til å bruke militære redskap overfor Taiwan, men høyst tvilsomt i det dramatiske scenario som Nato nå dikter opp på krigsspillene sine. Det kan fortone seg som om Nato-ekspertisen har vanskelig for å forstå at Kina er en eldgammel kultur med innebygd visdom om hvordan føre krig. 

Eller med andre: de har problemer med å forstå at kinesere er høyt intelligente mennesker som gjør kloke saker.

Forsidebilde: Paolo Nicolello