En sentraleuropeisk de Gaulle

Skrevet av Bjørn Ditlef Nistad

– De gangene det var konflikt mellom Øst og Vest, var vi i Sentral-Europa alltid de som tapte. De lange årene med kald krig innebar mye lidelser for Ungarn. Derfor er vi i Sentral- og Øst-Europa opptatt av å redusere spenningene mellom Øst og Vest og å gjøre hva vi kan for å unngå kald krig og spenninger. Vi trenger samtaler og forhandlinger, og jeg ser positivt på samtaler mellom Russland og våre vestlige allierte.

Ordene tilhører Ungarns statsminister Viktor Orbán, som 1. februar møtte Putin i Moskva. Møtet mellom den russiske presidenten og den ungarske statsministeren førte ikke til noen løsning av konfliktene mellom Russland og Vesten og det betente Ukraina-spørsmålet. Alt Orbán hadde å tilby i forhold til dette problemkomplekset, var hva han kalte den ungarske modellen, nemlig at et land kunne være medlem av Nato og EU og samtidig ha et godt forhold til Russland.

_______________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Kaleidoskop
_______________________________________________________________

At statsministeren i Ungarn, et middels stort land med 9,7 millioner innbyggere, skulle løse konfliktene mellom Russland og Vesten var det ingen som hadde forventet. Det oppsiktsvekkende var at den ungarske statsministeren drog til Moskva og på egen hånd hadde samtaler med Putin i en situasjon der Washington og Brussel krever at medlemmene av Nato og EU opptrer som en blokk.

Den ungarske statsministeren tillot seg dessuten å være kritisk mot de vestlige økonomiske sanksjonene mot Russland og sanksjonskrigen de har utløst:

– Til tross for sanksjonene har russisk økonomi klart seg bra. Ser du på tallene, oppdager du at russisk økonomi er mye sterkere enn Vesten liker å tro. [- – -] Sanksjonene har faktisk skadet Ungarn mer enn Russland. Russland har klart å finne erstatninger på områder der vi tidligere solgte våre varer, så vi tapte dette markedet. [- – -] Sanksjoner er et virkemiddel som er dømt til å mislykkes. Jeg tror ikke sanksjoner er akseptabelt, det være seg overfor Russland eller andre land.

Se pressekonferansen etter møtet mellom Putin og Orbán, dubbet til engelsk, her.

Hva kan forklare den ungarske statsministerens vilje til å trosse Washington og Brussel og å dra til Moskva for å møte Putin?

En del av svaret er opplagt at Orbán ønsker å fremme ungarske økonomiske interesser, ikke minst i form av tilgang til russisk gass på gunstige vilkår. I Ungarn er man dessuten oppbrakt over ukrainifiseringspolitikken til dagens ukrainske regime, som rammer den ungarske minoriteten i Ukraina. Og den ungarske statsministeren, som selv har et anstrengt forhold til EU og trues av sanksjoner, ønsker utvilsomt å vise Brussel at Ungarn har venner utenfor EU landet om nødvendig kan knytte seg nærmere til.

Ungarn og Russland samarbeider i dag rimelig godt. Til tross for de økonomiske sanksjonene mellom EU og Russland økte handelen mellom Ungarn og Russland i 2021 med 30 prosent, og kom opp i 5,3 milliarder dollar. Gjensidige investeringer utgjorde nesten 1 milliard dollar. Over 80 prosent av Ungarns gassforbruk dekkes ved import fra Russland, og 55 prosent av oljeforbruket. En kontrakt inngått i 2021 sikrer Ungarn tilgang på russisk gass til under markedspris frem til 2037. Russland forsyner ungarske kjernekraftverk med brensel. Ungarn var det første land som anerkjente den russiske korona-vaksinen Sputnik V, og landet har kjøpt 2,5 millioner doser av vaksinen. En fabrikk for å produsere Sputnik V skal bygges i Ungarn.

Orbán og Putin trives åpenbart i hverandres selskap. Den ungarske statsministerens besøk i Moskva var 12. gang de to statslederne møttes.

Ungarn vil ikke bryte med Nato og EU. For Ungarn betyr handel og annet økonomisk samarbeid med Tyskland og andre vestlige land langt mer enn samarbeidet med Russland. Historisk sett har forholdet mellom Ungarn og Russland ikke vært særlig godt. I 1849 hjalp tsar Nikolaj I den østerrikske keiseren med å slå ned et nasjonalt opprør i Ungarn. Ungarn og Russland var motstandere i to verdenskriger. I 1956 slo sovjetiske stridsvogner ned et opprør i Ungarn.

Viktor Orbán er imidlertid en pragmatisk politiker som, til tross for at han definitivt er nasjonalist, ikke vil la sin handlefrihet begrenses av historie eller ideologi, som setter egne nasjonale interesser først, og som insisterer på det enkelte lands rett til selv å bestemme sine samarbeidspartnere.

Denne viljen til å forsvare egne interesser og til om nødvendig å bevege seg utenfor opptrukne blokkgrenser gjør at Viktor Orbán må kunne karakteriseres som en sentraleuropeisk Charles de Gaulle.

Forsidebilde: Alexander Mils