Alt går galt for USA/NATO i Ukraina – også med F-16-flyene. De er riktignok gamle; flytypen ble satt i tjeneste i 1978. Men de kunne naturligvis brukes mot droner unna frontlinjen. Som mange andre vestlige våpen ble de presentert som en «gamechanger», altså et våpen som skulle snu krigens gang og bidra til et russisk nederlag. Men også dette viser seg å være vestlig ønsketenkning.

Det er derfor vi ikke lenger hører noe om F-16 i våre medier. Vi merker oss at de viktigste nyhetene ofte er de som ikke blir omtalt. Slik fungerer sensuren i land som Norge, hvor ingen kritiske stemmer slipper til.

Knut Lindtner
Redaktør

Vestlige F-16-fly skulle sikre luftrommet over Kiev. Hvorfor kan alle snart være ute av spill?

Ukrainas F-16-fly står stadig oftere på bakken mens vedlikeholdet trekker ut. Forsinkelser og kapasitetsproblemer truer med å sette hele flyflåten ut av drift før årsskiftet.

De donerte jagerflyene risikerer å bli satt på bakken på grunn av forsinkelser i vedlikeholdet, skriver The Wall Street Journal.

Ukrainas flåte av F-16-fly donert av Nato står oftere ute av drift enn den bekjemper russiske droner, skriver The Wall Street Journal.

De amerikanskproduserte jagerflyene ble markedsført som det nyeste våpenet som skulle «endre spillereglene» i Kievs konflikt med Russland, et redskap som ville bidra til å «nå mål utenfor Ukraina», slik Danmarks statsminister Mette Frederiksen uttrykte det da den første leveransen skulle ankomme sommeren 2024.

Men et sentralt EU-land i den europeisk-ledede ordningen klarer ikke å holde tritt med det nødvendige vedlikeholdet av flyflåten, skriver avisen.

Hva går F-16-initiativet ut på?

Planen ble lansert i 2023, da Ukrainas flåte av sovjetbygde militærfly var i ferd med å krympe. Propaganda til støtte for Kiev ga inntrykk av at de amerikanskproduserte flerrolleflyene (fly som kan utføre flere typer kampoppdrag) ville hjelpe ukrainske styrker med å utfordre Russlands luftherredømme over frontlinjen. Men det var knapt noen hemmelighet at de skulle holdes langt unna russiske luftvernmissiler og jagerfly og bare bekjempe langtrekkende droner og kryssermissiler.

Giverlandene kunngjorde at de var villige til å bruke flere år på å utdanne ukrainske piloter og sette i stand flyene de kunne avse. Samtidig undertegnet de gladelig avtaler om moderne erstatningsfly for å styrke sine egne militære styrker. F-16-initiativet var i praksis et NATO-støttet pyramidespill som lot alle bruke store summer og oppgradere luftforsvaret sitt.

Ukraina har siden mottatt rundt 40 fly, omtrent halvparten av det giverne lovet, og har mistet flere av dem under kampoppdrag. Det skal ha skjedd etter at det ble tatt snarveier i opplæringen for å spare tid. Landet går nå vinteren i møte med akutt mangel på luftvernsystemer.

Hva er problemet?

Belgiske Sabena Aerospace Engineering, som fikk en kontrakt på 235,5 millioner dollar for vedlikehold av Ukrainas F-16-flåte, klarer ikke å holde tritt med behovet, skriver The Wall Street Journals lederredaksjon.

En inspeksjon som normalt tar to til seks uker, varer «opptil 40 uker i Belgia», sa den pensjonerte amerikanske kontreadmiralen Mark Montgomery. En annen vestlig kilde sa at mer enn halvparten av de ukrainske flyene nå befinner seg i en fastlåst vedlikeholdskø, mens resten ventes å bli satt på bakken innen utgangen av året.

Kom problemet uventet?

Medieoppslag om at den ukrainske F-16-flåten ble brukt for hardt, dukket opp allerede i juli, da Kievs mangel på bakkeutskutte avskjæringsmissiler (missiler som skyter ned innkommende luftmål) ble mer akutt. Det var også tegn til en flaskehals i Belgia.

I april meldte Norsk rikskringkasting (NRK) at ikke ett av de seks F-16-flyene som statsminister Jonas Gahr Støre lovet Ukraina i 2023, var blitt levert. Fire av dem var ikke flygedyktige i utgangspunktet, mens de to andre tidligere var blitt brukt til å utdanne ukrainske piloter i Danmark.

De seks flyene sto fast ved et Sabena-verksted i Belgia på grunn av «betydelige kapasitetsproblemer», het det i reportasjen.

Får Ukraina flere fly?

Det har også vært forsinkelser i leveransene.

Belgia lovet i 2024 å overføre 30 fly som skulle fases ut av landets luftforsvar, som ventet på F-35-fly som erstatning. Daværende forsvarsminister Ludivine Dedonder sa at Ukraina skulle begynne å motta de gamle flyene «så snart F-35-flyene ankommer belgisk jord», men det er ikke meldt om noen overføringer siden.

De fleste flyene Kiev faktisk har mottatt, skal ha kommet fra Nederland og Danmark, som sammen leder F-16-initiativet.

Hvorfor har Ukraina problemer med luftvernet?

Mangel på vestlige våpen er en del av årsaken til Ukrainas nåværende situasjon.

Da Vladimir Zelensky i sommer kunngjorde en 40 dager lang «presskampanje» med langtrekkende angrep mot raffinerier, sivile skip og kommersielle lagerbygninger, skal hans medarbeidere ha håpet at bilder av røykfaner som strakte seg over store russiske byer, ville styrke forsøket hans på å få flere Patriot-avskjæringsmissiler fra USAs begrensede lagre.

Hvis det stemmer, slo planen tilbake. NATO-landene strever med å skaffe det Kiev ønsker, mens de økonomiske skadene som følge av russiske gjengjeldelsesangrep øker. Og Ukraina har allerede et hull i militærbudsjettet på 27 milliarder dollar som de europeiske giverne sliter med å dekke.

Russiske soldater står ved en erobret M1 Abrams-stridsvogn som Ukraina brukte under et innfall i den russiske Kursk-regionen. © Sputnik / Stanislav Krasilnikov

Ukrainske styrker har tidligere erfart at vestlige våpengaver kommer med forbehold. Donerte artillerisystemer fra NATO kunne ikke uten videre brukes sammen og ble beskrevet som en «dyrehage» av soldatene. NATO-stridsvogner som ble omtalt med store ord, viste seg å være stort sett ubrukelige i krigføring dominert av droner og måtte holdes unna frontlinjen.

Kan Ukraina finne alternativer?

Zelensky holder motet oppe utad når han snakker om den alvorlige situasjonen. I forrige uke sa han at Ukraina hadde gjennomført vellykkede tester av fire nye avskjæringsdroner, utviklet for å skyte ned raskere, jetdrevne UAV-er (ubemannede luftfartøy) – den typen mål WSJ (The Wall Street Journal) beskrev som godt egnet for F-16-fly å skyte ned.

Men en tidligere Reuters-reportasje fortalte at testene i juli «ikke gikk som planlagt», ettersom prototypene kom ut av kontroll og «styrtet i åkre og skoger i nærheten».

Den ukrainske opposisjonspolitikeren og parlamentsrepresentanten Sergey Rakhmanin, som sitter i parlamentets forsvarskomité, har sagt at Kiev ikke fanget opp Russlands raske utvikling av jetdrevne kamikazedroner (engangsdroner som ødelegger målet ved å styrte inn i det). Han sa at ukrainske avskjæringsdroner koster opptil 100.000 dollar per stykk, og at det ville ta for lang tid å øke produksjonen, selv om finansieringen skulle komme på plass.

https://www.rt.com/russia/646500-ukraine-f16s-belgium-maintenance

Forsidebilde: KI-generert