Strømbehov og strømpotensiale

Av Jan Christensen

Vi trenger så og så mye mer kraft, hører vi. Energikommisjonen anslo ekstra behov på 60 terrawatt-timer innen 2030, og ville ha raskere beslutningsprosesser.  Kommisjonen la fram prognoser på fremtidig kraftbruk og ønskede nyetableringer både til lands og til havs. Vindturbiner stod sentralt.
Seinere har Energikommisjonenes leder, professor Sørgård, tatt avstand fra viktige deler av kommisjonens konklusjoner.

For meg er Energikommisjonens rapport et lite lærestykke i bruk, kast og bygg nytt.  Vi har mer enn nok kraft. Det som mangler er fornuftig bruk av denne krafta.
Vi har en energilobby av «eksperter», kraftprodusenter og leverandørindustri, som virker mest opptatt av nye og vidløftige prosjekter framfor oppgradering og smartere bruk av eksisterende ressurser.

To områder peker seg ut: 
– Energisparing, både i husholdninger og næringsliv
– Energieffektivisering hos kraft- og nettleverandørene

Å spare på strømmen, er en bra ting. Men ikke på en sånn måte at folk må fryse seg gjennom vinteren for ikke å bli knekt av høye strømregninger. Under siste års strømpriskrise var det nedgang i strømforbruket til folk flest. Visstnok med over 15%, eller rundt 6 terrawatt-timer. Husholdningene står for under tredjeparten av landets samlede strømforbruk.

Energilobbyen presset for noen år siden fram AMS-målere for å fjernavlese folks strømforbruk. Data samles inn – til fordel både for kraftselskaper og strømselskaper. 
Problemet med disse nye målerne – foruten at noen nettleiekunder får helseproblemer på grunn av stråling – er at de ikke innbyr til sparing. Ei heller til å fordele strømforbruket mest mulig jevnt i løpet av døgnet. 

I likhet med for eksempel våre veier, har også strømoverføringen sine begrensninger. I rush-tiden blir det lett bilkøer. Om alle skal bruke mye strøm samtidig, kan strømforsyningen svikte. Vi kan oppleve strømstans, utkoblinger eller lavere spenning.  For å unngå sånt, må enten nett-kapasiteten bygges ut, eller folk må bli mer bevisst på bruken.

Datanerdene blant oss kan, med smart-telefon, egen app og assistanse, åpne en såkalt HAN-port på denne AMS-måleren. Da kan strømforbruk avleses i nåtid/sanntid, og eget forbruk kan smart-styres – enten manuelt eller automatisk. 
Men – en sånn løsning koster: Først tilleggsutstyr til rundt tusenlappen. Så en fast månedlig avgift på nærmere femtilappen. Og attpåtil bindingstid på noen år. Ordningen administreres av nettselskapene. Deres mål – og strømselskapenes mål – er i første rekke å tjene penger. Ikke bidra til lavere forbruk.

Om sparing og smart-bruk hadde vært viktig, burde folk fått gjeninnstallert tidligere tiders analoge wattmeter. De var brukervennlig både for barn og voksne. Strømforbruket i nåtid kunne enkelt avleses.
Husstanden abonnerte på en viss mengde strøm, for eksempel 5 kilowatt, avmerket med rød viser på wattmeterets skala. Når den svarte viseren – som viste forbruket i nåtid – passerte den røde, ble det overforbruk. Strømmen kostet da langt mer. Altså et topris-system. 

Om en ønsket å unngå den dyre strømmen, skrudde en for eksempel av en varmeovn under matlaginga. Da gikk strømforbruket ned, og den svarte viseren gikk tilbake. Hva er hinderet for pånytt å kreve at kraftbransjen – gjennom sine rekordoverskudd – gratis installerer lignende målere i de tusen hjem? 

Næringsliv og offentlige instanser har minst like store innsparingsmuligheter. Det statlige eiendomsselskapet Entra har eksempelvis som mål å redusere energiforbruket i sine bygg med 70% innen 2030. Statnett hevder at energieffektivisering som for eksempel bedre isolasjon og varmepumper, årlig vil utgjøre 20 terrrawatt-timer. Energikommisjonen operer med lignende tall for hva som kan spares.

Mange av kraftverkenes vannturbiner  og overføringslinjer er i dag «gammeldagse». The International journal of Hydropower har anslått at Norge gjennom modernisering av turbiner kan få 10-20% mer kraft. 
Et firma som har spesialisert seg på oppgradering/utskiftning av turbiner, Rainpower i Sørumsand, sliter med å få oppdrag. 

Større satsing på gjenbruk av vannet, det vil si pumpekraftverk, har også vært nevnt. Vannet kan da – når overskuddsenergi – pumpes tilbake til magasinene og brukes på nytt. Overføringstap i ledningsnettet er på nærmere 10%. Oppgraderinger kan redusere dette tapet. Innsparinger på rundt 20 terrawatt-timer er et forsiktig anslag.

Vi kan sette opp følgende regnestykke:

• Innsparinger på grunn av strømsparing: 20 terrawatt-timer. 
• Innsparing på grunn av energieffektivisering: 20 terrawatt-timer. 
• Innsparing gjennom oppgradering av vannkraftverk og overføringslinjer: 20 terrawatt-timer.
   

Samlet utgjør disse tiltakene 60 terrawatt-timer, eller det samme som Energikommisjonen mente var den ekstra kraften vi trengte i løpet av den kommende sjuårs-perioden.

I tillegg til nevnte innsparinger, har vi billigere og bedre måter å skaffe enda mer energi:

• Solceller 
  Ikke på store naturområder, men på privatboliger og industribygg. Bare på industri-takene er det et potensiale på over 20 terrawatt-timer. Hindringene for sånn utbygging er verken tekniske eller prismessige – solkraft blir stadig billigere. Vi har imidlertid et byråkrat-regelverk som både setter grenser for antall kvadratmeter med solceller og som vanskeliggjør salg av solkraft til andre brukere.
  Dette regelverket snakkes det nå om å endre.
  Under det nylige budsjettforliket fikk SV gjennomslag for solcelleutbygging på 8 terrawatt-timer fram til 2030.
   
• Jord/bergvarme (geotermisk varme).
  Her er Island foregangsland, ikke minst takket være varme kilder som ligger i dagen. Denne varmen produserer strøm (varmekraftverk) eller brukes til oppvarming (fjernvarme). 
  I Norge ligger varmekildene dypere, men vi har – ikke minst takket være oljeindustrien – utviklet avansert boreteknologi. 
  Siden over halvparten av vårt energiforbruk går med til oppvarming, er potensialet stort. Ikke minst i større bolig- og industriområder. 
  I dag produserer våre fjernvarmeanlegg nærmere 10 terrawatt-timer. Denne energien kommer nå hovedsakelig fra avfallsforbrenning.
  

Om vi – forsiktig – anslår at solceller og jordvarme kan produsere 40 terrawatt-timer, har vi – sammen med energisparing, effektivisering og modernisering – et totalt strømpotensiale på 100 ekstra terrawatt-timer. Det er 2/3 mer enn dagens produksjon.
 
Trenger vi all denne strømmen? 
Til satsing på kostbare og usikre industriprosjekter som for eksempel oljeplattform-elektrifisering, bitcoin-utvinning, batteri- og hydrogenfabrikker? Eller til økt strømeksport?

Uansett: Å ødelegge naturområder til lands og til havs er både unødvendig og kostbart for å nå «klimamål». 

Enn så lenge bestemmer vi selv åssen vi vil bygge ut vår kraft. Som fullverdig medlem av EU-byrået ACER, vil våre EU-vennlige politikere fraskrive seg denne muligheten og i stedet legge styringsretten til ACER-byråkratene i Slovenias hovedstad Ljubljana. Dermed er det duket for strømpris-harmonisering på EU-nivå: Evig høye strømpriser, og kun strømstøtte til de aller fattigste blant oss.

Forsidebilde: Lexica