Største økonomiske sjokk på 50 år
Av Pål Steigan
Verdensbanken slår historisk alarm i fersk rapport. Krigen vil bidra til enorme prisstigninger på alt fra gass til hvete og bomull. Og gjett hvem dette først og fremst vil ramme!
Rapporten fra Verdensbanken har tittelen: Commodity Markets Outlook og Børsen Dagbladet skriver om den:
Ifølge ekspertene påfører krigen et «massivt sjokk på råvaremarkedene».
Prisene vil ligge på «historisk høye nivåer» til utgangen av 2024.
– Dette summerer seg til det største råvaresjokket vi har opplevd siden 1970-tallet. Som den gang, blir sjokket større av nye restriksjoner på mat, drivstoff og gjødsel, sier Indermit Gill. Han er visepresident i Verdensbankens avdeling for rettferdig vekst, finans og institusjoner.
– Enorm mangel på mat
Effektene vil merkes over hele kloden. Men Peter Nagle, en av forfatterne bak rapporten, understreker følgende overfor BBC:
– Vi er spesielt bekymret for de fattigste. De bruker en større andel av inntekten på mat og energi. Da er de også ekstra sårbare, sier han.
Betydelige økonomiske tap og menneskelige lidelser
I rapporten heter det:
«Råvaremarkedene opplever et av de største tilbudssjokkene på flere tiår på grunn av krigen i Ukraina,» sa Ayhan Kose, direktør for Verdensbankens Prospects Group, som produserer Outlook-rapporten. «Den resulterende økningen i mat- og energipriser vil føre til betydelig menneskelige og økonomiske tap – og den vil sannsynligvis stoppe framgangen i å redusere fattigdom. Høyere råvarepriser forverrer allerede forhøyet inflasjonspress rundt om i verden.»
Hveteprisene er spådd å øke med mer enn 40 prosent, og nå et all-time high i nominelle termer i år. Det vil legge press på utviklingsøkonomier som er avhengige av hveteimport, spesielt fra Russland og Ukraina. Metallprisene anslås å øke med 16 prosent i 2022 før de avtar i 2023, men vil holde seg på høye nivåer.
For å oversette økonomenes prognosespråk til vanlig språk: Dette betyr massiv hungersnød og død på grunn av sult og fattigdom. «Stoppe framgangen i å redusere fattigdom» vil i mange land betyr å utrydde alt som er av fattigdomsreduksjon og drive mange titalls, hvis ikke hundretalls av millioner mennesker ut i ekstrem fattigdom.
John Baffes, seniorøkonom i Verdensbankens prospektgruppe:
«Dette vil ha varige ringvirkninger. Den kraftige økningen i innsatspriser, som energi og gjødsel, kan føre til en reduksjon i matproduksjonen, spesielt i utviklingsøkonomier. Lavere innsatsbruk vil tynge matproduksjon og kvalitet, og påvirke mattilgjengelighet, inntekter på landsbygda og levebrødet til de fattige.»
To sjokk for de fattige: lockdownpolitikken og krigen
I løpet av drøye to år rammes nå verdens arbeiderklasse, lavere middelklasse og de fattige av to forferdelige sjokk: først den totalt destruktive og helt unødvendige lockdownpolitikken og nå krigen i Ukraina.
Dette vil føre til at fattigdommen også i Europa vil nå nivåer som vi må tilbake til trettitallet for å finne maken til.
Og vel å merke: Ikke noe av dette har vært naturkatastrofer. Begge deler er menneskeskapt.
Lockdownpolitikken har vært i strid med alle tidligere protokoller for hvordan en pandemi skal møtes. Den har vært drevet gjennom ovenfra med diktatoriske metoder av helseteknokrater, politikere, med entusiastisk 24-timers propaganda fra mediene. Det hadde ikke vært nødvendig. Det var et gigantisk eksperiment, og tida er moden til å slå fast at eksperimentet mislyktes, og å summere opp hva det har kostet og hvem som er ansvarlige for det.
Invasjonen i Ukraina er den russiske generalstabens og Vladimir Putins ansvar. Men det at USA og Vesten nektet å høre på Russlands krav om sikkerhetsgarantier, er deres ansvar. Det at man nå fra alle politiske partier hisser til mer krig, i stedet for å kreve fred, er disse partienes ansvar, og de er dermed også med på å bære ansvaret for de enorme økonomiske tapene og lidelsene som vil ramme arbeiderklassen og de fattige på grunn av denne krigspolitikken.
For ikke å snakke om hva slags ansvar de vil ha dersom denne krigen tipper over og blir en kjernefysisk krig. Akkurat nå er dessverre det en reell fare.
Innlegget er hentet fra Steigan.no
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 322 ganger.
8 kommentarer. Leave new
Berre denne eine kvalitetsartikkelen frå Pål Steigan burde vera nok til å roa ned folk som no har fått det for seg at Steigan skal takast.
Stor takknemlig takk til deg Pål Steigan. Du er og blir en «unik» formidler av informasjon som det ikke går å kimse av Forundrer meg stadig over skiten msm ol. byr på – rent imbesilt der når det kommer til særs viktig informasjon – som fortrenges. Men det er jo typisk farget av syke krigsentusiaster i vesten – helt konkret med ditto «monopolmedia», som de samme har utviklet og/eller kjøpt og betalt. Det betyr kort at de har full kontroll over hva som formidles oss alle. Journalister er deres nikkedukker, punktum! I Norge som ellers i Norden opererer bl.a. Schibsted som propaganda-apparat for de her nevnte krigsentusiastene og deres EU (opprettet for å tjene deres interesser på både kort og lengre sikt). I falskhetens og hjernevaskens navn finnes flere operatører/medier som serverer oss og viser tydelig nok, hva våre myndigheter har solgt seg ut til. Å når sensur stenger for andre perspektiv for oss sauer generelt, ja da blir jo livet rett så behagelig – en stund til… Til vi bråvåkner – for sent?
Jeg ramser opp til sist:
Løgn og kamuflasje overfor borgerne får landets grunnvoll til å råtne bort. Triste greier. Korrupsjon på høyt nivå.
En stor gevinst for det krigsindustrielle millitariserte komplekset i vesten når den frie presse er blitt deres eiendom.
En stor stjerne til Steigan.no og jeg slenger på derimot.no – samt peterkrabbe.wordpress.com – obs. Frankrikets valgartikkel – nyeste fra sistnevnte. Mange flere gode alternativmedier finnes – her på derimot fikk jeg tips om Oletarordet – supert om psykopaters mørke handicap bl.a. God helg.
Vi blir advart om at verden står overfor «ekstrem matmangel», men bekymringen her i Norge ser ut til å begrense seg til at «nå blir bensinen blir dyrere». I finansavisene strekker bekymringen seg til at «nå blir ølet dyrere».
I andre land betyr «matmangel» at det er FOR LITE mat til at alle kan bli mette. Men ikke i Norge. Her i landet betyr matmangel at maten vil bli dyrere. Og det er ikke noe problem. Vi er jo steinrike og prisen på mat spiller ingen rolle for oss.
Jovisst har vi penger til å kjøpe oss ut av matmangel. Forutsatt at det finnes land som vil SELGE mat. Ingen land som mangler mat vil selge maten sin til andre. Over 20 land har allerede lagt ned forbud mot eksport av mat og antallet øker raskt.
Sult er et ukjent begrep i Norge. Svært få som lever i Norge har erfart hva sult egentlig går ut på. At «ekstrem matmangel» kan bety at «nå blir vi sultne», er utenkelig her i Norge. Jeg har blitt utledd av sentrale politikere når jeg har lansert muligheten for at det kan oppstå sult i Norge. Felles for dem alle er at de ikke vet at sult gjør jævlig vondt. Sult er fysisk smerte. Det vet jeg og jeg har forbannet meg på at det aldri skal skje igjen.
Mens vi i Norge er opptatt av å telle penger vi skal kjøpe mat for, strømmer det inn med meldinger om at land etter land stanser eksporten av mat:
– Russland nekter å selge sukker, korn og gjødsel til «uvennlige» land.
– Ukraina har stanset eksporten av solsikkeolje, hvete, havre og storfekjøtt.
– Indonesia, som står for 50% av palmeoljen på eksportmarkedet, har stanset eksporten av palmeolje.
– Tyrkia har stanset eksporten av smør, kjøtt, mais og vegetabilsk olje (og hvete i form av pasta).
– Argentina stanset allerede 1. januar i år eksport av oksekjøtt.
Totalt har mer enn 22 land så langt innført eksportrestriksjoner på mat. Noen kilder påstår at så mange som 30 land har lagt ned eksportforbud for mat, men da inkluderer det land som i utgangspunktet er nettoimportører av mat.
Her i Norge har matmangelen i verden allerede ført til problemer med å få importert enkelte produkter. Harlemgruppen, som importerer 6.000 tonn pasta i året til næringsmiddelindustri og storkjøkken, har allerede store problemer med å få fatt i pasta. Vi er selvsagt ikke avhengige av pasta for å overleve i Norge. Likevel er dette et signal om at det allerede er problemer på eksportmarkedet for mat.
Effekten av redusert matproduksjon vil ikke slå inn for fullt før det globale overskuddet av mat skal fordeles på eksportmarkedet til høsten/vinteren. Hvis vi tar med at Norge er avhengig av å importere 98% av proteinet i kraftforet vi serverer til norskprodusert gris, kylling, storfe og oppdrettslaks, importerer vi i Norge 70% av maten vi spiser.
Likevel er svært få bekymret for at vi skal oppleve sult her i Norge. Tilliten til at matbaronene tar ansvaret for norsk matsikkerhet er stokk blind.
Kilder:
https://www.nytimes.com/2022/04/30/business/economy/global-food-prices-ukraine.html
https://www.thegrocer.co.uk/sourcing/why-food-export-bans-spell-catastrophe-for-millions/666808.article
https://www.nettavisen.no/okonomi/dagligvareleverandor-varsler-eksportstopp-til-norge-de-har-stengt-grensen/s/12-95-3424251362
«First the ignore you. Then they laugh at you. Then they fight you, Then you win»
Fritt etter Mahatma Gandhi
Selv om Mahatma Gandhi måtte slåss i 27 år for å få slutt på den britiske saltskatten i India, tar denne prosessen vanligvis fem år, avhengig av hvor stort fokus saken får. Det er nå fem år siden Mot Dag ble etablert og Steigan.no ble en nettavis.
I og med at Steigan.no allerede har er over i fasen «Then they fight you» og fokuset på nettavisa har blitt massivt, kan fortsettelsen gå fort. Spørsmålet er om «Then you win» erstattes av et smell, før det blir mørkt i vinduene hos Steigan.no. Steigan har det travelt.
«Selv om Mahatma Gandhi måtte slåss i 27 år for å få slutt på den britiske saltskatten i India»
Så spørs det hvor lenge vi må sloss mot strømskatten og CO2-skatten i Norge.
– At vi ikke har salt-skatt eller oksygen-skatt i Norge er vel en forunderlighet. (?)
– Og skjønner at vi greier oss best uten en statsadministrasjon og fordyrende parti-politikere som ødelegger velferden i Norge. – Som britene prøvde å holde India nede.
Det burde være lettere å (fysisk) kaste ut denne utgiften i Norge.
Men det må et opprør til.
Er det ikke flere som ser galskapen i dette?
Skru opp avgiftene, – og så sku opp antall byråkrater som skal fordele de inndratte pengene til
folk som ikke greie galskaps- avgiftene!
Hvorfor ikke legge 100, – i avgift pr. brød, og «støtte» de familiene som ikke greier brød-avgiftene?
Må man være statsbetalt politiker for ikke å skjønne galskapen?
‘ I staden vil Elvestuen hjelpe dei som har økonomiske vanskar i møte med prisauken. ‘
https://www.nrk.no/norge/listhaug-har-kjopt-seg-sportsbil-_-no-vil-ho-kutte-avgiftene-pa-drivstoff-1.15949748
Hva skal vi gjøre uten politikere som skal forsørge oss? 😉
Eller hva skal de gjøre når de (forhåpentlig) mister «arbeidet» med å «forsørge oss » ?
«Dette vil føre til at fattigdommen også i Europa vil nå nivåer som vi må tilbake til trettitallet for å finne maken til.
Og vel å merke: Ikke noe av dette har vært naturkatastrofer. Begge deler er menneskeskapt.»
Og som fattigdommen på trettitallet hadde årsak i vår pengetenking, – som gav makt til de som styrte verdensvalutaen og verdenshandelen også dengang, vil det være en «menneskeskapt» krise nå.
Dvs. vår religiøse overbevisning/tro på at penger/gull står over arbeidskreftenes verdi i et samfunn.
Dansen rundt en kalv av gull framfor en levende kalv, det levende liv. FORVEKSLINGEN.
Vi, hver nasjon, må alltid produsere sin egen velferd. Arbeid og teknikk/teknologi.
Som alltid. Hvert samfunn kan/bør sette sine egne mål utfra geografi og kultur.
Verden er ikke et fat med risengrynsgrøt, men en spennende forskjellighet der hver nasjon har rett, og mulighet, til sin vei utfra geografi og kultur.
En utvikling til velstand/redusert slit der veien er (minst) like viktig som målet.
Nå, selv om vi settes et skritt tilbake pga. politikk, så kan hver nasjon bygge sin velstand videre etter sine mål. Om noen stikker av med f.eks. gravemaskinene får vi ta fatt med spadene på nytt.
Før vi lager nye gravemaskiner eller andre arbeidsbesparende teknikk etter behovene vi har.
Og kanskje har vi lært at hver nasjon er avhengig av egne arbeidskrefter og arbeidslyst for å skape ønsket velstand, – og med så stor ‘arbeidsløshet’ ( lav pliktarbeidstid) som mulig.
Og med samarbeid med andre frie nasjoner utfra felles nytte og glede for å lette begge nasjoners slit.
– Uten å danse med pengefyrstene. Uten over-nasjonale mafia-organisasjoner som vil styre w.w.
Hvis vi vil frihet.
Økonomisk krise, matmangel og befolknings reduksjon er AKKURAT det de hyper rike psykopatiske parasittene i «eliten» WEF/FN og andre i maktposisjon ønsker… Dette handler om «the great reset» som på sikt skal gjøre hele verden om til at paradis for den hyper rike «eliten» hvor sitat fra WEF/FN «YOU will own nothing and be happy» (mens de psykopatiske parasittene i den hyper rike eliten eier alt…)