POSTED IN Økonomi

Hele verden kan bli rammet

USA har lagt til rette for en verre finanskrise enn i 2008

9 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Av Dr. Paul Craig Roberts

Det er to hovedveier til en potensiell finanskrise i USA, som kan bli internasjonal. En vei til krise er Federal Reserves nåværende politikk med å heve renten. Denne politikken følger etter mange år med nesten null rente, og negative renter. I mange år betalte bankene en lav rente, på for eksempel obligasjoner. Når sentralbanken (Federal Reserve) hever renten, faller verdiene på de finansielle eiendelene med lavere rente, og dermed krymper aktivasiden, men ikke gjeldssiden.

Dermed presser sentralbankens politikk mange banker mot konkurs. Når innskytere innser at innskuddene deres kan fryses eller gå tapt hvis de er over $250 000, tar de ut innskuddene sine.

Bankene kan ikke balansere uttakene fordi deres eiendeler har krympet i verdi i forhold til innskudd og fordi de selger de avskrevne eiendelene for å balansere uttakene, faller prisene på eiendelene ytterligere. Silicon Valley Bank hadde en stor mengde statsobligasjoner med lav rente, og verdien av disse ble drevet ned med økt rente. De to andre bankene (Signature Bank og Silvergate Bank) var ofre for kryptovaluta som er usikker for bankene.

For å forhindre at svikten til de tre amerikanske bankene forårsaket panikk, ble det kunngjort at sentralbanken ville gi alle banker nok kontanter til å dekke uttak, og at alle innskudd var forsikret selv om de var høyere enn forsikringsbeløpet. Men hvis sentralbanken fortsetter å heve renten, vil høyere rente gjøre at flere banker går konkurs. I Europa er Credit Suisse i trøbbel, men den europeiske sentralbanken annonserte nylig en renteøkning!

Den andre veien til krise er billioner av dollar i derivater som holdes av de fem store amerikanske bankene, og som er internasjonale i sine transaksjoner. De fem største bankene har 188 billioner dollar i derivater med ukjent risiko. Summen er langt større enn bankenes kapital. Beløpet er mye høyere enn i 2008, så potensialet for en større krise eksisterer. Bare én feil fra én obligasjonshandler i en stor bank er nok til å starte en krise.

Derivatkrisen som skjedde i 2008, var et resultat av opphevelsen i 1999 av Glass-Steagall loven, som hadde forhindret finanskriser i 66 år siden den ble vedtatt i 1933. Talsmenn for opphevelse hevdet at «finansmarkedene er selvregulerende og trenger ikke tilsyn som setter regler». Glass-Steagall loven skilte kommersielle banker fra investeringsbanker. Banker som tar innskudd og låner de ut, hadde ikke lov til å foreta spekulative satsinger som investeringsbanker, som på den tiden ble kapitalisert av personlige formuer. Dette hindret kommersielle banker i å spekulere med innskyternes penger. Opphevelsen av Glass-Steagall loven, lot kommersielle banker bruke innskyternes innskudd, ikke bankenes egne penger, og opptre som investeringsbanker.

Dette er hvordan de store kommersielle «banker for store til å falle» skaffet seg enorme derivatporteføljer. Risikoen med derivater ble ikke forstått av verken bankene, ratingbyråene eller tilsyn og eksploderte i 2008-krisen, noe som resulterte i redningsaksjoner av bankene på skattebetalernes regning, og et tiår med lavrente-politikk for å gjenoppbygge aktivasiden av bankenes balanser.

Dodd-Frank loven, som ble feiltolket av politikere, økonomer og finansielle medier som en løsning på problemet forårsaket av opphevelsen av Glass-Steagall loven. Men Dodd-Frank loven opprettet et nytt problem.

Det Dodd-Frank-loven «fikset» var å forhindre redningsaksjoner fra skattebetalere, på deres regning. I stedet ville det bli «bail-ins». Hva slags virkemiddel er det, at banker i trøbbel kan redde seg selv ved å beslaglegge innskyternes penger? Med andre ord skapte Dodd-Frank-loven et kraftig insentiv for bankruns* for banker med problemer.

(Et bankrun* oppstår når mange kunder tar ut pengene sine fra en bank, fordi de tror banken kan falle i nær fremtid)

For å oppsummere, banker som investerte i «trygge» eiendeler som statsobligasjoner står overfor bankruns. Større banker med en enorm mengde derivater er én enkelt obligasjons-handlers feil unna fra å ødelegge det finansielle systemet. Krisen i 2008 og potensialet for flere kriser hviler utelukkende på opphevelsen av Glass-Steagall loven og innføringen av Frank-Dodd loven. Vi ser på den totale, fullstendige svikten fra regjeringen og økonomer. Deres handlinger kan få det finansielle systemet i verden til å kollapse.

Spørsmålet blir selvfølgelig: Er dette dumheter eller er det et komplott som utspiller seg for å kollapse det finansielle systemet som vi har kjent det, for å så «redde» oss med innføringen av digital valuta? Høyere renter nå ødelegger bankenes soliditet. Men er de virkelig så dumme? Kan dette være tilsiktet med en hemmelig agenda for en digital valuta?


Fra Global Research, publisert 20 mars 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light, linker i originalartikkelen.
Originalartikkel: The US Has the World Setup for a Worse Financial Crisis Than in 2008.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

9 kommentarer. Leave new

  • Det igger opplagt en agenda bak dette, og det er slik som Roberts sier, at henssikten er å kollapse det finansielle sytemet for å innføre en digital valuta.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    23 mars 2023 11:30

    Det hastar å dela ut oljefondet til den rette eigaren, det norske folket. 75 milliardar er gått opp i tynn luft siste døgeret, men framleis står det att over 13 000 milliardar. Del ut til kommunar og einskildpersonar! Alle bur i ein kommune. Ingen bur i oljefondet.

    Legg ned denne spekulative vanskapnaden før det er for seint.

    Svar
  • Torfinn Slettebø
    23 mars 2023 14:25

    PS Tapet i oljefondt er no om lag 250 milliardar kroner siste døgeret. (klokka 14 24)

    Svar
  • Wasan Totland
    23 mars 2023 14:59

    Da er vi allerede oppe i billiarder norske kroner for fem banker. 1015. Jeg er redd vi er oppe i flere trilloner dollar som er 1018

    Svar
  • Det er noe jeg ikke forstår angående gjeld. Vanligvis er det slik at når noen tar opp gjeld, så er det også noen som har disse pengene til gode; banker, firmaer eller privatpersoner. Når hører vi mye om at problemet i verden er trillioner av dollar i gjeld, men vi hører lite eller ingenting om hvem som har disse trillionene til gode. Så hvem i all verden er det som har trillioner av dollar til gode? Banker? Blackrock? Rotschild? Eller andre? Noen som vet?

    Svar
    • Arno Mong Daastøl
      24 mars 2023 23:46

      Svært god kommentar. Gjeld er seg selv egentlig null problem. Økt gjeld betyr bare at finansvesenet fungerer. Problemet oppstår når lån ikke blir brukt produktivt. Dermed kan gjelden ikke betales. Men tilbake til ditt spørsmål. Hvem er kreditor?

      Svar
      • Arno Mong Daastøl
        24 mars 2023 23:50

        Og ja, en liten kake. Renters og renters rente…. SE Michael Hudson for mer om dette.

  • Dette er WEF cultens «the great Reset» og «DU vil eie INGENTING agenda» i full sving… Økonomien blir kjørt i grøfta med vilje slik at de senere kan redde oss med sin NEW WORLD ORDER verdend regjering.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Den store imperialistiske drømmen er å knekke Russland.

De får det ikke til.

Forrige innlegg

Israelsk minister gravlegger tanken på en to-stats-løsning:

«Det finnes ikke palestinere.»

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.