Reven er som vanlig ikke langt unna når det er uro i hønsegården. I dette tilfellet har har sannsynligvis bidratt med sitt. Det skal ikke mere til at reven viser seg før hønene får panikk.

Bråket i Etiopia har naturligvis med mange forhold å gjøre. Men landet var en uavhengig stat og ikke en koloni helt til Italia under Mussolini erobret landet (1935-36). Det var ingen heroisk seier for Italia mot en teknisk fullstendig underlegen etiopisk hær.

Etiopia er i dag et av Afrikas største og folkerikeste starer (115 millioner) og landet er som alle afrikanske land sammensatt med mange ulike etniske grupper. (Det er 90 ulike etniske grupper og 7 har mer enn 1 million mennesker.)

Det er derfor ingen umulig oppgave å sette folk opp mot hverandre for å skape indre splid. Dette har alle kolonimaktene benyttet seg av under koloniseringen av Afrika og i Asia på 1800-tallet, og med stort hell. Og jammen fikk det til på Balkan da Jugoslavia gikk i oppløsning på 1990-tallet med god hjelp av USA/Nato.

Og hvis landene sliter med sosial uro, nød og fattigdom fra før av blir prosessen lettere. Hvorfor gjør USA dette: Den strategiske Cebrowski-doktrinen sier at for at USAs multinasjonale konsern lettere skal kunne utnytte ressursene i Midt-Østen må store stater brytes ned. Byttet må parteres slik at det lettere skal kunne fordøyes. Dette gjøres lettest ved å sette ulike etniske grupper opp mot hverandre.

Og i artikkelen under ser vi at revene nå forbereder seg på komme seg inn i hønsegården.

Det er det de har US Marine Corps til, ikke for å forsvare USA som ikke er truet av noen.

Knut Lindtner
Redaktør

Pentagon er klare til å gripe inn i Etiopia.

De Fronte Stater har stasjonert en bataljon med elitesoldater og tre krigsskip ved sin militære base i Djibouti. De har fått ordre om å være klare til å gripe inn i Etiopia.

Utenriksdepartementet har bedt alle amerikanske borgere forlate Etiopia på egen hånd, De advarer om at det ikke vil bli noen organisert evakuering fra landet.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

https://www.voltairenet.org/article214823.html

Forsidebilde: Linnea Sandbakk