Klimarealistene arbeider for ytringsfrihet

Forfattet av prof. Jan-Erik Solheim, og først publisert i Dag og Tid 22.oktober som et tilsvar til en tekst fra rektor Mohn ved UiS, samme sted.

For kort tid siden ble vinnere av Fredsprisen 2021 annonsert. Den gikk til uredde reportere som kjemper for ytringsfriheten. Ytringsfrihet er også et av målene for Klimarealistene. Vi ønsker at den blir respektert av media og politikere, også når det gjelder informasjon som strider mot det politisk korrekte.
________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Klimarealistene
________________________________________________________________________

Det må også gjelde i akademia. Vi kjenner akademikere som er avskjediget eller degradert. Vi opplever at publisering blir nektet. Forfremmelse er avslått – selv for kandidater som av fagkomiteer er innstilt på topp. Forskningsmidler uteblir. Lokaler blir utilgjengelige. En tidsskriftsredaktør er avsatt og et vitenskapelig tidsskrift er nedlagt av eierne. Grunnen er publisering eller formidling av klimaforskning som ikke er politisk korrekt. Resultatet når det gjelder klima er at vi har fått en konsensusdrevet forskning. De som fremlegger andre resultater blir stemplet som konspiratoriske av rektor Mohn og hans likesinnede.

I vitenskapshistorien finnes det mange eksempler på forskere som ikke ble anerkjent fordi deres forskning brøt med tidens dogmer: Copernikus, Tycho Brahe, Galilei, Kepler, Einstein, Milankovic, Wegener med flere. Deres forskning har ført til store gjennombrudd for forståelsen av naturen.

Klimarealistene ønsker å tilby publisering i et tidsskrift som ikke eies av noen som kan legge det ned hvis det publiserer noe som er politisk ukorrekt. Vårt tidsskrift vil ta imot artikler fra alle sider når det gjelder klimaforskning. Uavhengige forskere ønskes velkommen. Å publisere skal være gratis. En forfatter skal ikke være avhengig av en kontrollerende institusjon for å få publisert.

Rektor Mohn sa ved presentasjonen i Stavanger at han ikke hadde lest det første nummeret av tidsskriftet. Allikevel presenterte han en drepende kritikk. Det er etter min mening høyst uakademisk og uprofesjonelt.

Han burde ha uttrykt glede for formel (1) på side 71 som viser at 1 tonn CO2-utslipp fører til en temperaturøkning på 0,000 000 000 002 grader celsius. Dette er basert på tall i IPCC-rapporten, men utelatt i rapporten selv. Med denne formelen kan Universitetet i Stavanger regne ut temperaturgevinsten for sine CO2-tiltak. Nå er Universitetets ansatte og studenter fullstendig uvitende om virkningen av tiltak de har satt i gang. Andre artikler i vårt tidsskrift viser at dette kan være en faktor 10–100 for høyt beregnet.

Han vil nok også kommentert med forundring at det er funnet 109 studier som viser en klimafølsomhet på under 1 grad (side 73–75) og at den er synkende med tiden (figur 3 side 77). Klimafølsomhet er temperaturøkning ved dobling av CO2 i atmosfæren. Og at de antropogene bidrag til utslipp siden 1850 utgjør mindre enn 14 prosent av økningen av CO2-innholdet i atmosfæren (side 65). I neste nummer viser mer detaljerte beregninger at det antropogene CO2-innholdet i atmosfæren høyst er noen få prosent.

Han kunne også kommentert at havnivåmåleren ved Tregde har vist konstant havnivå de siste 100 år (side 175). Dette er fakta.

Når det gjelder forskningskompetanse, kan vi fortelle ham om Klimarealistenes hefte «NATUREN styrer klima» der forfatterne har bak seg mer enn 300 årsverk med forskning og formidling.

Rektor Mohn kritiserer fagfellevurderinga som er gjort av artikler til tidsskriftet. Han påpeker at det hittil er brukt kun én reviewer per artikkel. Jeg har forsøkt å invitere noen fra IPCC-siden, men har hittil fått nei eller taushet. Tidsskriftet er åpent også for våre opponenter. Vi er spent på å høre fra dem.

Jan-Erik Solheim er professor emeritus og medlem av Klimarealistenes Vitenskapelige Råd og
Science of Climate Changes redaksjonskomite.

Forsidebilde: Nikola Johnny Mirkovic