Tenk deg at Assange hadde avdekket kinesiske forbrytelser, og ikke USA sine!

Av George Galloway.

George Galloway var medlem av det britiske parlamentet i nesten 30 år. Han har vært vert i TV og radio-show (inkludert på RT). Han er film-skaper, skribent og en berømt taler.

Dersom Julian Assange var en kinesisk journalist og utgiver hadde han fått Nobel-prisen, og et midtpunkt l for Human Rights Day. Hans portrett ville ha vil plantet stort på Demokratenes toppmøter sammen med president Joe Biden.

Assanges navn ville stått øverst på USAs utenriksminister Antony Blinkens liste over 350 journalister som lever under trusler.

Men uten ironi er dette dagen Bidens administrasjon søker om å få utlevert Assange der han risikerer 175 års fengsel i et høyrisikofengsel.

Om det hadde vært kinesiske forbrytelser og ikke amerikanske forbrytelse som Assange hadde  avslørt, kunne han nå vært på plakatene til Boikott-kampen for Vinterens olympiske leker.

I alle nyhetsmeldinger i dag burde vi få høre om hans skjebne, alle medier  burde stå sammen i raseri om hvordan denne saken blir bagattelisert og knust.

Stakkars Julian. Om han bare vært født som kinamann.

Julian Assanges ekstraordinære kamp: Det du trenger å vite.

Hans «forbrytelse» er bare at han avslørte på internett krigsforbrytelser USA hadde utført i Irak. Det inkluderte mord på mer enn 15 000 med ikke rapporterte dødsfall på sivile; tortur av menn og gutter mellom 14 og 89 år  på Guantanamo; USAs ulovlige spionering på FNs generalsekretær og andre diplomater; militærkupp i Honduras i 2009 som CIA sto bak;  og USAs hemmelige krig mot Jemen der tusener av mennesker har blitt drept.

I parykkprydet prakt har Høyesterett i London nettopp kommet med dødsstøtet. Ikke bare delvis, eller i brøkdeler av britisk rett.

Nei, de har myrdet selve journalistikken.

Dersom den fjerde statsmakt – pressen –  iallfall i teorien står som vakt over demokratiet selv, så har de drept forstillelsen om at Storbritannia er et demokrati i det hele tatt. 

I løpet av uken har de selvvalgte «demokratiene» masturbert sin egen overlegenhet over andre. 

Assange sin sak skulle ha falt ved første hinder, de senere hindrene teller egentlig ikke.

Ser man nærmere på Extradition Treaty mellom Storbritannia og USA så er det spesielt unntatt at noen kan blir utlevert fra det ene landet til det andre på grunn av politiske anklager.

Ironisk nok var det slik USA kunne skjerme mulige irske republikanere som oppholdt seg i USA fra å bli utlevert til Storbritannia for å bli stilt overfor politiske anklager der. 

Ingen amerikansk president, – ikke en gang Obama – er uten irske røtter. Med 30 millioner irsk-amerikanske stemmer på spill, tar man ikke sjansen med politisk motiverte mulig kriminelle.

Da jeg personlig utfordret daværende innenriksminister David Bankett, som i all hemmelighet hadde inngått en avtale om muligheten for at en ny Nelson Mandela skulle bli utsatt for politiske  anklager, forsikret han meg personlig om at en slik ting aldri ville skje.

Forsikringer er nå like nedslitte som de middelalderske tapetene i House of Lords.

Nesten utallige uhyggelige brudd på på prosessen burde ha tatt livet av den fjerneste sjanse for en utlevering av Assange, La meg vise dere tre.

Dommen mot Assange er faktisk «en parodi på rettferdighet».

Med en gang det ble kjent at regjeringen i USA i all hemmelighet hadde tatt opp video av alle lovlige møter mellom Julian Assange og hans dyktige og eminente advokater gjennom flere år, burde saken ha blitt forkastet av enhver dommer med respekt for seg selv – i ethvert demokrati.

Med en gang det kom ut at hovedvitnet mot Assange var en islandsk tyv, kjeltring og dømt pedofil løgner, som i tillegg nå åpent innrømmer at hans vitnesbyrd rundt anklagene var ren og skjær løgn, så ville enhver dommer funnet ut at dette talte imot USAs regjering.

Og da det kom fram at USAs regjering hadde lagt nøye planer for  kidnappe Assange i London, om nødvendig myrde han utenfor Harrods på gatene rundt den ekvadorske ambassaden, da ble verdien av ethvert av USAs «forsikringer» om hva som ville skje med Assange burde ha nådd bunnen. Man kan ikke stole på dem. Og en utlevering kunne ikke mulig bli gjennomført.

Men trykkpressen er slett ikke for Assange, som stille og rolig blir tatt livet av i Belmarsh-fengselet.

De flyvertinne-aktige vestlige journalistene blir betalt generøst for sine evner til å lese nyhetene fra maskiner er helt stille rundt hans skjebne, i det hele tatt skjebnen til deres egen «profesjon».

De vet at dersom dette kommer til å hende med Assange, så kan det også hende dem. Men som en pil som flyr gjennom natten, så har de forlengst drept den muligheten selv.  

Det vil ikke bli noen glad selvsikker morgen for dem. Bare slaveri og tretti sølvpenger.

Og så kan de amerikanske monstrene nok en gang knuse rettferdigheten i stille taushet. 

Det er saken om kaldt og beregnende å knekke noen. Men ingen kan høre skrikene.

Oversatt Ingunn Kvil Gamst

Knut Lindtner har lagt til bilder m/tekst

Forsiebilde: Damir Spanic

https://www.rt.com/op-ed/542848-assange-exposed-chinese-crimes/