Marsdals villfarelser

Jan Hårstad

Klassekampen holder seg en hærskare av psudo-intellektuelle som dominerer kronikksidene med prat og synsing hver dag. Det kunne naturligvis ikke blitt annerledes etter at avisa siktet seg inn på å bli et statsorgan for norske middelklasse, særlig den akademiske og masse bortskjemte ungdommer som skal til Gyldenløves gate ved å hogge trærne.

Hver gang jeg leser Magnus Marsdal så tenker jeg at nå er det på tide å si opp Klassekampen. Han er jo både Røkkes mann med havvinden og Norges ledende propagandist for EU-dronningen Mariana Mazzucato som ønsker seg en grønn kapitalisme som – vilket er normalen i EU – gjør de rikere ultrarike og fattigfolk fattigere.

Og attpå til har Marsdal funnet ut at forskjellen mellom SPs Vedum og AP-eliten består i mestring av RETORIKK.

Her heter det i hans kronikk i dag 20 april følgende: «Jeg tror dagens AP-ledelse må gå en god stund i retorikklæra for å bli TJOMMI med vanlig folk.»

Helt åpenbart mener Marsdal at nøkkelen til framgang består i å være Tjommi med vanlig folk. Det er bare i et ekstremt småborgerlig miljø at det kan fødes slike oppfatninger.

Marsdals forlag utga en forfalskningsbok om den «demokratiske sosialist» Rosa Luxemburg. Parlamentarikereliten i tyske SPD omtalte henne ondsinnet som en KNEIPEREDNER. 

Rosa kom til fullstappa arbeiderkneiper som var stinne av svette og tobakksrøyk og snakket et høytysk inspirert av Goethe og Schiller.

Hun hadde ingen planer om å bli «tjommi med vanlig folk». Hennes plan var å si sanne saker om problemene arbeiderklassen sto overfor: fattiggjøring, militarisme og kriger.

Det var slagsmål om å komme inn på kneipene da «vanlig folk» hadde et enormt behov for å høre sanne ord, sanne virkelighetsbeskrivelser. Det har alltid vært et stort marked for sannheter.

Marsdal setter opp AP-eliten mot SPs klare setninger om innlands-Norge. Når Støre har blitt kalt «tåkefyrsten» så handler det ikke om dårlig trening i retorikk, men det faktum at Aps politikk er globalistisk, EU og Nato-orientert og på samme tid skal være kjemper for lavtlønnede og fattigfolk som øker i antall over hele Europa.

Ut av slike politiske motsetninger kan det ikke bli annet enn retorisk grøt. Jeg erindrer at jeg i Friheten (NKPs avis, red.) allerede ved valget i 2005 havnet i en polemikk med Braanen som mente at en AP-regjering ville bringe fred og velstand.

Allerede den gang skrev jeg: AP-regjeringen vil gjøre de rike rikere og de fattige fattigere. Nå har vi en reprise gående: Braanen er en troende Støre-fantast. Han nekter å lære av historien. Som en Christian Just skriver i KK 20 april: «Forskjellene i Norge øker, det har de gjort i mange år, og de gjorde det allerede under den rødgrønne regjeringen i årene 2005 til 2013.»

USA vil at Norge skal bevilge 2% av BNP til krigen mot Russland. Undervansbåter og F-35 koster milliarder.

En kan ikke på samme tid glede Pentagon og de norske lavtlønnede.

Aftenposten slår opp i dag SVs ti politiske krav. Ikke ett ord om USAs baser, om krigsforberedelsene, om militariseringen av Norge. IKKE ETT ORD OM IMPERIALISME. Det er stadig BOMBEVENSTRE SOM SNAKKER.

Ikke ett eneste av SVs krav vil ha den aller minste innvirkning på Norges skjebne i verdenspolitikken. Det er kun en søknad om å komme inn i Natos-EUs AP-regjering.