Selv om en ikke hører mye om det er det åpenbart uenighet innad i Tyskland om retningen på tyske politikk. Og det skulle bare mangle. Det må være voldsom uro i tysk næringsliv over sanksjonspolitikken som truer med avindustrialrisering av Europas fremste industriland det siste hundreåret. Et land som har utdannet noen av verdens fremste ingeniører og fortsatt leverer topp-produkter innen høyteknologi.
Det er helt sikkert sterke krefter i tysk næringsliv som ønsker en helt annen retning på den tyske Russlandspolitikken, men Nato-propagandaen har vært for sterk helt til nå. Nå kommer smertene som følge av sanksjonspolitikken og med det økende ubehaget faller oppslutningen om den i befolkningen. Da kan snuoperasjonen starte.
Uttalelsen til den tyske kansleren sin rådgiver er sannsynligvis en prøveballong, men den er også et varsel om det som må komme: En fullstendig omlegging av Tysklands Russlandspolitikk. Den dreier seg ikke bare om forholdet til Russland, men ikke minst om forholdet til Kina. Det er i relasjonene til Kina, ikke til USA, at de største pengene i dag befinner seg og i fremtiden.
Men uten Russland stopper alt opp. Ingen energi – ingen produksjon. Det grønne skiftet er på vei ned i avløpet når nå Tyskland også satser på sin egen energi, den mest skitne energikilden av alle: brunkullet.
Så fort forsvant klimaperspektivet!
Men svært mange hoder må falle før denne operasjonen kan gjennomføres, nesten alle.
Knut Lindtner
Redaktør
Utenriksrådgiver for kansler Olaf Scholtz åpen for Russland
Kansler Olaf Scholtz utenriksrådgiver, diplomat Jens Plötner, uttalte at diskusjoner om Tysklands støtte til Ukraina er «drevet av en feber som ofte overser de viktigste punktene».
Han beklaget at dette spørsmålet behandles med en skjevhet og at det ikke er noen debatter om viktige spørsmål når det gjelder Russland og Kina. Ved Ukrainas tiltredelse til EU, understreket han at det ikke er fordi Ukraina har blitt angrepet at det bør dra nytte av en «rabatt» og bli dispensert fra de demokratiske og institusjonelle kravene til unionen.
Tidligere hadde Jens Plötner kjølt ned tyske regjeringer over deres entusiasme for Det muslimske brorskapet og deres fordømmelse av Syrias president Bashar al-Assad. Hans siste uttalelser vekket sinne hos tyske atlantiskere.
https://www.voltairenet.org/article217404.html
Forsidebilde: Kévin et Laurianne Langlais
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 461 ganger.
1 kommentar. Leave new
Det ser ut som Tyskland og EU nå kan være på vei mot gassrasjonering samtidig som bruken av kull øker. Resultatet kan bli et økonomisk sammenbrudd i Tyskland.
Og snart kan det bli ganske omfattende energirasjonering i Tyskland.
Hva vil dette bety for Norge?
Vil man i Tyskland og EU feks redusere sin eksport av strøm til Norge (fra gasskraftverk og kullkraftverk) med den følge at Norge ikke lenger vil klare å håndtere en situasjon med strømmangel i Sør-Norge? Forsyningssikkerhet? Den strømmen bransjen snakker om at vil komme fra utlandet, kommer ikke når vi trenger det som mest.
I disse dager er strømprisen i N02 («sørlandet») ca 50 ganger høyere enn strømprisen i Nord-Norge, mens strømprisen i Sør-Norge forøvrig «bare» er 20 ganger høyere enn strømprisen i Nord-Norge.
Hva er kriseplanen i Norge? La det skure og gå til det stopper opp av seg selv? Eller er kriseplanen hemmelig?
Sør-Norge har fremdeles gul status hos NVE, mens N02 burde egentlig hatt oransje status med dagens veldig høye strømpriser og lave fyllingsgrad.
Den siste måneden har norsk netto strømeksport ligget på 1,847 TWh (multipliseres dette med 12 for et helt år så blir det 22 TWh pr år, altså ganske mye). Og dette skjer altså i en situasjon med veldig lav fyllingsgrad i NO2. Og situasjonen siste uke har heller ikke blitt noe bedre, strømeksporten går nå fremdeles for fult. Det virker som om norske myndigheter for tiden er fullstendig handlingslammet når det gjelder å sikre forsyningssikkerheten.
Norge bruker hvert år 7-6 TWh med strøm fra land for å pumpe gass og olje til Europa. Svikter strømforsyningen i Sør-Norge og det blir strømrasjonering her, kan dette svekke Norges fysiske evne til å kunne pumpe gass og olje til EU og UK (vannkraftverk med helt tomme vannmagasiner kan ikke produsere strøm) . Og er det noen som bryr seg om dette i EU og Norge?
Den norske gasseksporten er mye viktigere for EU enn den norske strømeksporten. Men man trenger vel et sammenbrudd i norsk gasseksport for at dette perspektiv skal bli tatt på alvor. Ønsker man å sikre gasseksporten fra Norge så børe det være i EUs egen interesse at fyllingsgraden i norske vannkraftmagasiner økes før vinteren kommer til feks 80%. EU ønsker selv å fylle opp sine gasslagre til 80% før desember, det samme burde også kunne gjelde for norske vannkraftmagasiner.