I denne artikkelen tar Prof. Tremblay opp dette spørsmålet som blir mer og mer brennaktuelt, ikke minst fordi alt peker mot dette som en faktisk sannhet. Det var USA som sprengte North Stream-ledningene og kanskje med Norge på slep.

Hvordan vil vi måtte forholde oss fremover med dette som en ubehagelig virkelighet? Hvordan vil Norges posisjon være hvis det viser seg at vi har bidratt til en av verdens største terrorhandlinger? Hva skje med vår forståelse av den verden vi lever i og ikke minst av vår selvoppfatning? Hvordan vil vår forhold til vår store nabo i øst, Russland, bli etter dette?

Disse problemstillingene kryper langsomt inn i oss og vil gjøre noe med oss. Vi slipper ikke unna og står kanskje overfor en stor mental og politisk omveltning som vil smerte mange, men som vil være helt nødvendig for å få et mer realistisk bilde av våre venner, oss selv og verden rundt oss. Kanskje oppvåkningen nå begynner?

Knut Lindtner
Redaktør

Står den amerikanske Biden-administrasjonen bak sprengningen av Nord Stream 1- og 2-rørledningene mellom Russland og Vest-Europa?

Av prof Rodrigue Tremblay

Global Research, 16. februar 2023

[NATOs mål er]  «å holde russerne ute, amerikanerne inne og tyskerne nede.» Lord Ismay , NATOs første generalsekretær (1952-1957).

«Kortsiktig tenkning [hos politiske og forretningsmessige beslutningstakere] er ikke bare dypt uansvarlig – det er umoralsk.» Antonio Guterres , FNs generalsekretær, (i en tale til generalforsamlingen, mandag 6. februar 2023).

«Ukraina, et nytt og viktig område på det eurasiske sjakkbrettet , er et geopolitisk senter fordi selve dets eksistens som uavhengig land bidrar til å transformere Russland. Uten Ukraina slutter Russland å være et eurasisk imperium.» Zbigniew Brzezinski (1928-2017), polskfødt amerikansk politisk teoretiker. (I hans bok ‘The Grand Chessboard’, 1997).

«Fred er sivilisasjonens dyd . Krig er dens forbrytelse.» Victor Hugo (1802-1885), fransk romanforfatter og politisk skikkelse, (i ‘Œuvres complètes de Victor Hugo’, 1885)

En innledning er nødvendig for å forstå det som følger.

Siden slutten av andre verdenskrig i 1945 har den amerikanske regjeringens innflytelse i europeiske anliggender vært i sentrum. Under den kalde krigen (1945-1989) mellom USA og Sovjetunionen (USSR) satte Europa sin lit til USA, for det første for økonomisk bistand med Marshall- planen fra 1947, og for det andre for militær beskyttelse med opprettelsen av Den nordatlantiske traktats organisasjon (North Atlantic Treaty Organization,  NATO ) i 1949, en gjensidig sikkerhets- og militærallianse.

Etter Sovjetunionens fall i 1991 skjønte Washington at Europa ville kunne bli mindre avhengig av USA. Sovjetunionens bortgang betydde faktisk også at Warszawapakten kollapse, den Sovjet-kontrollerte militære forsvarsalliansen. Derfor fantes det ingen logisk grunn til å holde NATO i live. Spørsmålet ble da:  avvikle NATO eller ikke?

Fordi NATO var hovedkilden til amerikansk innflytelse i Vest-Europa, bestemte George HW Bush-administrasjonen og dens utenriksminister, James Baker , seg for ikke å avvikle NATO. Imidlertid lovet de Russland at militæralliansen ikke ville utvide seg til Øst-Europa. Dette løftet ble brutt av Clinton-administrasjonen og senere av andre amerikanske administrasjoner, og NATO ekspanderte østover, med heftige protester fra Russland, fordi de anså en slik utvidelse som en trussel mot sikkerheten.

Likevel ble de økonomiske båndene mellom Vest-Europa og Russland sterkere med årene, gjennom gjensidig handel og investeringer. I 2012 kom en ny rørledning, Nord Stream 1 , i drift, som brakte billig russisk naturgass til Tyskland. Tyske selskaper har tjent mye på denne billige energikilden. Noen tyske selskaper har til og med solgt sin overflødige import av russisk naturgass til andre europeiske land. I juni 2015 ble det tatt en beslutning om å bygge en rørledning til, Nord Stream 2 , for å doble mengden av russisk naturgass til Tyskland og andre europeiske land.

Kunngjøringen om denne beslutningen reiste sterk frykt i den amerikanske regjeringen for at vesteuropeiske land skulle bli for økonomisk avhengige av Russland, og dette samtidig som NATO utvidet i Øst-Europa til å inkludere tidligere allierte av Russland: Polen, Ungarn, Tsjekkia, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia, Albania og Kroatia.

Siden da har samtlige av USAs Kongresser og administrasjoner gått sterkt imot byggingen av Nord Stream 2-rørledningen. De fryktet at den nye rørledningen i stor grad ville øke Europas avhengighet av russisk naturgass, og at dette kunne få alvorlige geopolitiske konsekvenser.

Krigen mellom Russland og Ukraina, som blusset opp den 24. februar 2022, etter den russiske invasjonen, men som for alvor startet i 2014, er istor grad et resultat av NATOs utvidelse, som de facto har omringet Russland militært . Den er også et biprodukt av det amerikanske utenrikspolitiske målet om å reversere Vest-Europas voksende økonomiske bånd med Russland.

Som Brzezinskis sitat ovenfor sier veldig tydelig, er landet Ukraina bare en brikke i et mye større spill av USAs regjering, designet for å kutte de økonomiske båndene mellom Russland, Tyskland og hele Den europeiske unionen (EU).

Hvem saboterte rørledningene Nord Stream 1 & 2?

Mandag 26. september 2022, dagen for Rosh Hashanah (som bokstavelig talt betyr «begynnelsen av året» på hebraisk, altså den jødiske nyttårsfeiringen), skal USAs president Joe Biden ha beordret ødeleggelsen av de undersjøiske gassrørledningene Nord Stream 1 og 2, som forbinder Russland og Tyskland. (NB: Rørledningen Nord Stream 1 ble satt i drift i 2012, mens Nord Stream 2 ble ferdigstilt i 2021, men kom aldri i drift.)

Krigen mellom Russland og Ukraina har pågått siden 1991 Hvis det bekreftes, vil en slik statlig terror-sabotasjehandling bli ansett som en åpenbar krigshandling fra Biden-administrasjonens side. Det vil også mest sannsynlig få viktige politiske, geopolitiske og økonomiske konsekvenser i de kommende månedene og årene.

Det er nettopp det som avsløres i en eksplosiv, godt dokumentert, sammenhengende og lang rapport , med tittelen «How America Took Out the Nord Stream Pipeline« , datert 8. februar 2023, og skrevet av den berømte amerikanske journalisten Seymour Hersh  (1937-). Pulitzer-prisvinner Seymour Hersh har hatt en lang og vellykket karriere som undersøkende journalist med spesialisering i amerikanske militære anliggender og amerikanske militært engasjement i utlandet.

Hersh rapporterer detaljert – mens han siterer pålitelige kilder som inntil videre må forbli anonyme – hvordan en topphemmelig plan for å ødelegge de 750 miles lange naturgassrørledningene under Østersjøen, som forbinder Russland og Tyskland, ble utarbeidet i Washington DC, av en tverretatlig gruppe under ledelse av Jake Sullivan, Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver, fra senhøsten 2021.

Det er viktig å merke seg at slik planlegging måtte ha funnet sted flere måneder før Russland startet sin militære invasjon av Ukraina, 24. februar 2022, med mål om å hindre Ukraina fra å bli med i NATO.

Rett etter eksplosjonen 26. september 2022 kalte noen amerikanske medier overraskende saboteringen av de strategiske naturgassrørledningene Nord Stream 1 og 2 for et krigstids-» mysterium «. Noen medier påsto til og med at Russland kunne ha sprengt sine egne rørledninger av noen tåkete grunner. Nå ser det ut til at mysteriet kan forsvinne, takket være fliden og det harde arbeidet til den amerikanske journalisten Hersh.

Selv om sabotasjeaksjonen, utført av dykkerspesialister fra den amerikanske marinen (med aktivt samarbeid fra Norge), skulle forbli en godt bevoktet hemmelighet og være innhyllet i fornektelse, kunne ikke president Joe Biden la være å kommentere offentlig om den topphemmelige planen. før planen skulle gjennomføres.

Faktisk, den 7. februar 2022, under en felles pressekonferanse med den tyske kansleren Olaf Scholz i Washington DC, sa herr Biden åpent følgende:

[Hvis Russland invaderer Ukraina], «så vil det ikke lenger være en Nord Stream 2. Vi vil få slutt på det.» Han la til, for å være helt tydelig, i et svar på et oppfølgingsspørsmål fra en journalist: «Vi vil, jeg lover deg, vi vil være i stand til å gjøre det.»

Derfor kommer det ikke som noen stor overraskelse, det som journalist Hersh nå avslører i detalj i sin rapport på 5000 ord, tatt i betraktning at president Joe Biden selv tydelig hadde indikert at det var hans intensjon å eliminere naturgassrørledningene som forbinder Russland med Tyskland.

Dessuten viser det som nå er offentliggjort hvilken enorm innsats Biden-administrasjonen har lagt ned for å holde sabotasjeplanen topphemmelig.

For det første ble Kongressen holdt i mørket om planen. For det andre, ifølge Seymour Hersh, ble spesielle dykkerkommandoer fra den amerikanske marinen i hemmelighet rekruttert og trent for oppdraget med å plassere miner i dyphavet, på Nord Stream-rørledningene i dansk farvann, utenfor kysten av Bornholm Island. For det tredje ble plasseringen av eksplosive ladninger på rørledningene, i juni 2022, simulert under NATOs militærøvelse Baltops 22 , og ble utført av den amerikanske sjette flåten, som var i området på den tiden. [Flere detaljer om dette:https://derimot.no/moon-of-alabama-sprengningshistorien-av-north-stream-holder-vann-med-noen-fa-justeringer/, mrk.]

I tillegg, siden slike eksplosiver kunne detoneres eksternt, ble den nøyaktige datoen for ødeleggelsen av rørledningene overlatt til president Biden å bestemme. — Han skal ha valgt datoen mandag 26. september 2022.

Politiske, juridiske, økonomiske og geopolitiske konsekvenser av sabotasjen

Nå som katten ser ut til å være ute av sekken og det såkalte «mysteriet» ser ut til å ha blitt belyst, kan konsekvensene av denne statlige sabotasjehandlingen bli enorme og mange.

Først og fremst politisk: ikke alle medlemmer av Kongressen i USA vil være glad for å høre at lover har blitt omgått for å holde dem i mørket, mens president Biden vagt antydet at Russland kunne stå bak sabotasjen av sine egne installasjoner, noen dager etter at han selv hadde beordret sprengningen. av rørledningene.

Det ser ut til å bli nødvendig med Kongress-høringer om saken, med vitnesbyrd under ed fra noen av de mest involverte personene. Til og med riksrett for herr Bidens kunne vurderes.

Dette er en påminnelse om fabrikasjonen og påskuddet brukt av Lyndon B. Johnson-administrasjonen, etter hendelsen i Tonkinbukten i 1964, for å rettferdiggjøre en eskalering av amerikansk militært engasjement i Vietnamkrigen.

Man kan også huske rapporten fra september 2000 utgitt av PNAC (Project for a New American Century). Rapporten ble skrevet under tilsyn av den neokonservative viseforsvarsminister Paul Wolfowitz, som var en ivrig forkjemper for krigen mot Irak, og foreslo at det var behov for «et nytt Pearl Harbor» for å få landet til å stille seg bak målet om å «bevæpne Amerika på nytt».

Ett år senere, bare tilfeldig eller ikke, kom den katastrofale hendelsen 11. september , som effektivt omformet USAs utenrikspolitikk.

Når en regjering opererer i fullstendig hemmelighold, uavhengig av demokratiske lovgivende institusjoner, kan det ta lang tid for innbyggerne å lære hele sannheten bak visse såkalte «mystiske» hendelser.

For det andre demonstrerer sabotasjehendelsen at ett formål (muligens hovedformålet) med å få Ukraina til å bli med i NATO og å provosere Russland, var å skape en direkte konfrontasjon med Russland, som kunne «rettferdiggjøre» ødeleggelsen av de russisk-tyske rørledningene. Derfor er folket i Tyskland nødt til å be Tysklands kansler Olaf Scholz om en offentlig redegjørelse for hans rolle i hele den elendige affæren. Det er ikke umulig at Scholz kan bli bedt om å sende sin oppsigelse.

For det tredje, juridisk sett, kan den russiske regjeringen og det internasjonale konsortiet som eier de ødelagte rørledningene forventes å sette i gang en bølge av søksmål under internasjonal lov og kreve milliarder av dollar i erstatning. Andre ofre for den resulterende økningen i prisen på naturgass kan følge etter. Russland forventes også å lansere en formell anklage mot USA for så åpenlyst å ha brutt FN-pakten.

For det fjerde, etterhvert som mer informasjon begynner å sive ut i løpet av de kommende ukene, kan europeiske regjeringer og EU-ledelsen – etter å ha kjøpt Washingtons offisielle fortelling om at presset for å få Ukraina inn i NATO og EU først og fremst er basert på respekt for Ukrainas uavhengighet – måtte revurdere motivene sine for å støtte en krig som fører til ingensteds, bortsett fra muligens inn i tredje verdenskrig.

Faktisk, hvis den ukrainske krigen har vært en amerikansk-ledet fabrikkert krig fra starten, som begynner med den USA-støttede styrtingen av den valgte ukrainske regjeringen i 2014, kan noen av de mest trofaste europeiske tilhengerne av krigen innse at de har vært manipulert.

Til slutt kan journalist Hershs avsløringer også forstyrre, og muligens til og med forpurre, enhver plan som USA og NATO måtte ha for å eskalere krigen i Ukraina.

Konklusjon

Denne triste episoden i den lange historien om menneskers krigføring burde lære oss alle en lekse. Faktisk, i spørsmål om kriger eller andre forbrytelser, bør det første spørsmålet alltid være » Cui Bono? » eller «Hvem tjener på det?»

Generelt, når en krig bryter ut, kan man være trygg på at den er i en av partenes interesse, den som aktivt oppsøkte krigen, og ikke nødvendigvis den som skjøt først.

Til slutt må det sies at i spørsmål om angrepskriger kan ingen regjering stoles på.

*

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på forfatterens bloggside, Dr. Rodrigue Tremblay .

Den internasjonale økonomen Dr. Rodrigue Tremblay er forfatteren av boken om moral » The Code for Global Ethics, Ten Humanist Principles «, av boken om geopolitikk » The New American Empire «, og den nylige boken, på fransk, » La régression tranquille du Québec, 1980-2018 «. Han har en Ph.D. i internasjonal finans fra Stanford University. 

Han er forskningsassistent ved Center for Research on Globalization (CRG).

Det fremhevede bildet er fra Strategic Culture Foundation

Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er Global Research

Copyright © Prof Rodrigue Tremblay , Global Research, 2023

Forsidebilde: Lexica