Vi har nå i mange år blitt tutet årene fulle om hvordan Russland påvirker f.eks. valget i USA (Russiagate). Etter langvarig etterforskning lot dette seg ikke bevise og saken måtte forlates. Den var sannsynligvis konstruert av mektig krefter for å svekke den valgte presidenten i USA, Donald Trump.

I Russland har USA-borgeren Edward Snowden sittet i politisk asyl for å ha avslørt nettopp denne overvåkningen. Han jobbet i NSA og hadde tilgang på mye av informasjonen som dreide seg overvåkningen av all signal-trafikk over hele verden.

USA overvåker alle de kan, ikke minst gjennom 5-eyes-samarbeidet som det aldri snakkes om (USA; Canada, Storbritannia, Australia og New Zeeland). Når er åpenbart Danmark blitt et B-medlem i den store spionklubben. 

Dansk selvstendighet er en saga blott for lengst på samme måte som norsk. I Danmark og Norge gjør USA som de vil. Nesten alle mennesker med selvstendig og nasjonal tenkning er for lengst skiftet ut fra ledende samfunnsfunksjoner i våre to land.

Slik er det med den saken.

Knut Lindtner (red. Derimot)

Hvordan Danmark ble NSAs utpost for å spionere på NATO-allierte.

Den danske etterretnings-tjenesten lot NSA avlytte danske personligheter og danske industri-grupper.

Av Sebastian Seibt.

«Vi kjempet sammen med amerikanerne i Libya, Syria og Afghanistan. Du kan si at vi er en krigsnasjon og at vi har vært det i nesten 30 år».

Søndagens avsløring om at danske spioner hjalp USAs National Security Agency (NSA) å overvåke europeiske ledere har satt søkelyset på den avgjørende rollen dette skandinaviske landet har hatt for USAs etterretnings-tjenester.

Dette er et samarbeid som har blitt sterkere i løpet av årene.

Danmark tjente som en utpost for NSA-agenter. De spionerte blant andre på den tyske kansleren Angela Merkel, og andre politikere på den andre siden av Rhinen.

Også franske, norske og svenske personligheter ble avlyttet mellom 2012 og 2014, om ikke lenger.

Denne avsløringen ble offentliggjort den 30. mai, og var resultat av gravejournalistikk fra Danmarks Radios fjernsyn (DR), i samarbeid med flere europeiske medier, inkludert Frankrikes dagsavis Le Monde.

Ambisjonene til de amerikanske cyber-spionene er å avlytte hele verden, inkludert dere egne allierte. Men dette er ikke noe nytt.

Edward Snowdens avsløringer i 2012 viste det omfattende USAs cyber-overvåkning-program.

Dansk fjernsyns undersøkelser er basert på en intern dansk etterretnings-rapport som var bestilt i 2013 som svar på Snowden-skandalen. Den skulle finne ut i hvilken utstrekning De Forente Stater hadde hatt sine digre ører på dansk jord.

Mange ble overrasket da de fikk vite at USA hadde valgt dette lille landet i Nord-Europa som base for å spionere på sine europeiske allierte, og at det danske Forsvarets Etterretningstjeneste (FE) hadde gått med på å samarbeide med dem.

Eksperter sier at dette burde ikke ha skjedd.

«Men det er ikke overraskende. Og disse nye avsløringene føyer bare flere detaljer til skandalen som brøt ut i Danmark i fjor», fortalte Flemming Spidsboel Hansen, en spesialist på internasjonale sikkerhets-saker ved Danish Institute of International Relations til FRANCE 24. 

FE har vært i søkelyset siden våren 2020 for å ha tillat NSA å avlytte danske personligheter og danske industrigrupper.

«Da dette ble oppdaget var myndighetene ganske kryptiske. De sa bare at de beklaget at deres forsvars-etterretning ikke hadde grepet inn for å hindre at en utenlandsk makt kunne spionere på dansk jord», sa Spidsboel Hansen.

Danske medier har vært  ganske utholdende når det gjeldt å oppdage at disse uidentifiserte spionene var amerikanere.

«USA er antakelig det eneste landet som kan tillate seg å gjøre slikt på vår jord uten å frykte for konsekvensene», la Spidsboel Hansen til.

Dersom det viser seg at NSA har kunnet bruke Danmark som base for å spionere på Europa uten å bli straffet for det, så er det takket være en lang tradisjon for samarbeid mellom de to landenes etterretningstjenester.

«Danmark har blitt en slags ledd og et uoffisielt medlem av «Five Eyes»-klubben (det er gruppen av etterretningstjenester i de viktigste engelsk-talende landene)», skrev den danske dagsavisen Weekendavisen.

Kabler og kriger.

Forbindelsen mellom dette nord.europeiske landet og den amerikanske supermakten stammer fra tidlig 1990-tallet. På den tiden gikk det opp for København at de satt på en gullgruve for spionasje – den undersjøiske sambandskabelen mellom USA og Europa gikk gjennom deres territorialvann.

Med hell greidde FE å koble seg inn på dem, og gikk så til USA etterretning for å tjene noe på denne forbindelsen.

«NSA hoppet med en gang på denne mulighetene», skrev Süddeutsche Zeitung, Tysklands ledende venstreside-avis.

På samme måte hadde Danmark vært engasjert i en politikk for militær støtte til Washington som nesten fikk Storbritannia til å se ut som en annenklasses alliert.

«Vi kjempet sammen med amerikanerne i Libya, Syria og Afghanistan. Du kan si vi var en krigernasjon, og at vi hadde vært det i nesten 30 år», sa Spidsboel Hansen.

Slikt militært samarbeid «medførte nødvendigvis økning i utveksling av etterretning», la Spidsboel Hansen til.

Når det gjelder NSA, så satte de opp et datasenter i Nord-Europa for å bearbeide noe av den informasjonen de samlet inn om kontinentet, og Danmark utpekte seg som det naturlige stedet.

Med amerikansk hjelpe bygget den danske etterretnings-tjenesten et stort datasbehcndlings-senter på øya Amager, øst for København. Der kunne de to etterretningstjenestene utnytte kommunikasjon som ble fanget opp av USAs cyber-overvåkning.

Hva fikk Danmark tilbake?

Washington setter pris på sin nord-europeiske allierte, mest fordi de har en strategisk beliggenhet i forhold til Nordsjøen, ikke langt fra Atlanterhavet. De mener det kan bli mer betydningsfullt i de kommende årene.

«Jeg tror at samarbeidet vil fortsatt øke, spesielt når det gjelder Arktis». sier Spidsboel Hansen, og refererte til den økende konkurransen om naturressursene mellom de arktiske landene.

Dette partnerskapet mellom allierte spioner er ikke noen enveis sak.

«Danmark har fått bedre kvalitet på amerikansk etterretning enn for eksempel Tyskland», sier Spidsboel Hansen. Det gir København «større politisk vekt i Washington enn vi eller hadde hatt», fortsetter han.

Men er det nok?

Kaskaden av avsløringer de siste årene om den assistansen danske spioner har gitt sine kolleger i NSA kommer til å koste landet dets omdømme.

«Det vil ikke gi Danmark noe bedre forhold til de andre landene i Europa-Unionen» sier Spidsboel Hansen.

Men for øyeblikket tror han at det ser ut som om dette har vært verdt risikoen for de danske myndighetene.

«Det som betyr noe for lederne i Danmark nå er virkningen på deres egne innbyggere», sier han.

Men, dersom det kommer flere avsløringer, spår Spidsboel Hansen at presset vil øke på den danske regjeringen å bevise at Washington ikke bare utnytter Danmark som et billig verktøy for sine cyber-spioner.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Angelina Litvin