SAS, EØS og den frie etableringsretten

Av Jan Christensen

Dette innlegget er hentet fra Drammen Nei til EUs nyhetsbrev

Det er med luftfart som det var med sjøfart: Lønningene er for høye. Men ikke for alle. De som sitter på toppen er «fredet». De er jo de som skaper arbeidsplassene, og for sånne folk er lønna sjelden for høy. Nei, det er de vanlige sliterne, de på «golvet», som er for kravstore. I hvert fall i en stadig tøffere internasjonal konkurranse. Eller?

I vår en gang så stolte handelsflåte, ble problemene for en stor del løst ved å opprette et spesielt norsk skipsregister (NIS) og å sparke norske sjøfolk.  På mange norske skip er det nå ingen nordmenn. Kapteinen kan eksempelvis være indisk og mannskapet filippinsk. Sånt koster mindre. Noen redere valgte fullstendig utflagging. John Fredriksen, Norges rikeste, fant vårt land for dyrt. Bosatte seg på Kypros og registrerte sine skip under «bekvemmelighetsflagg».

På de internasjonale rutene, har vår luftfart lenge hatt lignende problemer. De får vansker i konkurransen. Det gamle Norwegian prøvde å løse dette ved å opprette egne datterselskaper utafor Norge, og å bruke bemanningsselskap til å hyre inn arbeidskraften for å unngå brysomme fagforeninger.

SAS, der pilotene har streiket siden mandag og der tusenvis av ferieturister rammes, brukte coronasituasjonen til å si opp tusenvis av ansatte. Mange av disse har nå fått tilbud om å jobbe i nyoppretta datterselskaper, men å starte på null. Tidligere avtaler om lønns- og arbeidsvilkår, skulle skrotes. At pilotene reagerte, er forståelig. Om de vinner fram før SAS går konkurs, er usikkert.

Mye står på spill i denne konflikten.
Ønsker vi et organisert arbeidsliv? I mange av SAS sine konkurrerende selskaper er fagforeninger forbudt. Skal personalet på internasjonale flyvinger tvinges til samme arbeidsvilkår som konkurrentenes? I så fall vil lavtlønnede og ofte uorganiserte utlendinger gradvis erstatte norske ansatte.

Markedsliberalismen og den frie konkurransen er en viktig kjerne i denne konflikten. Som følge av vår EØS-avtale, har norsk luftfart stadig blitt mer liberalisert de siste 20 åra. Europa er nærmest blitt et land, et marked. Det er fritt fram for flyselskaper i andre EU-land å etablere seg i Norge. Også på våre innenriksruter. 

Om arbeidskraften er organisert eller ikke, er underordnet for EU, men viktig for lavtlønnsselskapene. To mektige konkurrenter til våre egne flyselskaper – Wizzair og Ryanair – nekter eller motarbeider fagorganisering. Dermed kan de både drive rovdrift på sine ansatte og unngå arbeidskonflikter. Og attpåtil fylle opp kabinene. Mange sier ja takk til flybilletter som kan koste mindre enn en bussbillett.

Overfor fri etableringsrett, konkurranseutsetting og fagforeningsknusing går både våre egne flyselskaper og vår nordiske arbeidslivsmodell en dyster framtid i møte. Folk og politikere lar seg friste av billigbilletter og tenker mindre på konsekvenser.  Hvem vil ikke komme billig til Syden?  Om vi begrenser denne «Syden» til Europa: Mange «Syden-land» har mistet millioner av egne arbeidsplasser som følge av sitt EU-medlemskap. Turisme har blitt næringa der de kan konkurrere. Da forutsatt attraktive  transporttilbud sånn at flest mulig fristes til feriereise. Lignende betraktninger kan også gjøres gjeldende overfor arbeidsinnvandrere til blant annet Norge. Til billigere flybilletter, til lettere å søke jobb utenlands.

Er det da sånn at SAS-ansatte nå bare må pakke sammen? De taper uansett?  Nei! 
Det bør ikke være noen motsetning mellom gode og trygge arbeidsvilkår, lønnsom drift og flybilletter til en pris som folk flest finner rimelig. Det er snarere en fordel. Om flybilletten koster noen hundrelapper mer når feriebudsjettet er på tusenvis av kroner – hvilken stor rolle spiller egentlig det?

Spørsmålet blir: Ønsker vi å forsvare den nordiske modellen med hevdvunne rettigheter i arbeidslivet? 
I så fall er det bra både med egen moral, med politikere som kjemper mot EU/EØS sin liberalisering og i stedet setter grunnleggende krav om ordnede arbeidsforhold til flyselskaper som opererer på norsk jord.

Forsidebilde: Caleb Woods