Det denne artikkelen under rapporterer er at Estland blåser seg opp overfor sin store nabo i øst. Det er naturligvis for å skåre noen anerkjennende nikk i USA. Dette kan de bare gjøre fordi de regner med å ha USA i ryggen i tilfelle en konflikt. Vi kan ikke si annet enn at dette er et håpløst forsøk på å markere seg uten å ha krefter til å håndheve tiltakene sine.

Det er ganske utrolig at de regner med at USAs vil stille opp for dem i en så dårlig sak som dette. Men den antirussiske propagandaen er pisket opp til slike høyder at all kritisk sans forsvinner. I hvilken grad befolkningen i landet er med på denne farlige eventyrpolitikken er ikke godt å si, men det er de som vil merke konsekvensene hvis Russland velger å sette saken på spissen.

Knut Lindtner
Redaktør

Planer om å blokkere russisk skipsfart i Østersjøen bryter med internasjonale lover, og kan provosere fram en krig.

Av  Ahmed Adel

Vestlige intensjoner vil bevæpne Estland med de mest moderne konvensjonelle våpen som kan nå St. Peterburg. I tillegg ønsker de å  installere et mellomdistanse anti-missil forsvarssystem der. Det  antyder at dette baltiske landet nå ønsker å utfordre Russland, til tross for at deres militære knapt har nok profesjonelle soldater til å utgjøre en enkelt bataljon.

Samtidig, og like provoserende, har myndighetene i Estland diskutert å innføre en kystsone på 24 nautiske mil i Finskebukten for å begrense navigasjons-mulighetene for russiske skip.

Dette viser at Estland er blitt en svært aktiv anti-russisk stat som håper at det de nå gjør vil vekke vestlig hyllest og belønninger. Men for å oppnå dette målet må dette lille baltiske landet gå så langt at de kan komme til å bryte internasjonale lover som begrenser havområder som den russiske skipsfarten har rett til å navigere gjennom.

Moskva har gjentatte ganger advart mot å utplassere offensive NATO-våpen i området, det vi øyeblikkelig provosere fram gjengjeldelse. 

Når Estland nå ønsker å plassere ut våpensystemer som kan ramme Russlands nest største by, er det ikke annet å vente enn at det russiske militæret vil utplassere sitt Iskander-system eller et annet våpen som fullstendig dekker Estlands hav, land og luftområder.

Vi bør husker at Litauen prøvde å blokkere den russiske enklaven Kaliningrad i 2022 ved å stanse all jernbane- og veitransport. De brukte EUs sanksjonsregimet som unnskyldning.

Dette falt fort i fisk fordi en militær blokade kan føre til et «casus Belli» , en årsak til krig. Litauen kunne derfor ikke komme inn under NATOs  «gjensidige forsvar»s artikkel nummer 5.  

Har NATO til hensikt å utvide krigen?

De større europeiske NATO-landene flytter nå rundt på sine enheter, og også det militære utstyret sitt.  Dette inkluderer luftfarten deres og F-16-jagerflyene i de baltiske statene.

De baltiske landene er fulle av utenlandske soldater og utenlandsk militært utstyr, som de selv ikke kan oppdrive for å sikre seg. Alt dette er ekstremt provoserende og fiendtlig for Russland. Den russiske ambassadøren i Tallin, Vladimir Lipayev, som har avslørt de vestlige landenes plan om å forsyne Estland med de mest moderne konvensjonelle våpen,  sier også at de engelskspråklige landene er interesserte i å skape en anti-russisk utpost i de baltiske landene, for å kunne legge et økonomisk, politisk og militært press på Russland.

Men de baltiske statene leker med ilden, nå da Ukraina-krigen har demonstrert at Russland er i stand til å demilitarisere fiendtlige land. Ikke en gang Ukraina, som har alle Vestens ressurser bak seg, og den nest største hæren i Europa etter Russland, har greid å stå mot bølgen av krig og tap av territorier.

Det ukrainske militæret ser ut til stå overfor en snarlig kollaps i 2023. USA og Storbritannia er med på å øke spenningen for at denne konflikten skal kunne  tappe Russlands ressurser og oppmerksomhet.

Et internasjonalt forsøk på å få med så mange land som mulig i en konfrontasjon overfor Russland  gjør disse landene bare til marionetter som risikerer gjengjeldelse fra Russland, slik det har skjedd med Ukraina. Som nevnt, dersom Estland blokkerer russisk skipsfart, er de ikke lenger beskyttet av NATOs artikkel 5, fordi de da oppfører seg fiendtlig ved å bryte internasjonale lover. 

Forståelig nok ønsker ikke de ledende landene i EU å bli utsatt for russiske motangrep. Det er derfor Baltikum og Polen blir brukt som kanonføde i stedet – slik Ukraina blir nå.

Etter Sovjet-Unionens kollaps i 1991, ble Finland og Russland enige om en delelinje i Finskebukta, en delelinje mellom Russland og det nylig uavhengige Estland.  Fra midtlinjen, trakk Finland og Estland seg tre kilometer tilbake, slik at Russland hadde fri passasje i en seks kilometer bred kanal for russiske handelsskip og den russiske militære flåten.

Dette ble da internasjonale havområder.

For å kunne blokkere Russland i Finskebukta må også Finland gå inn for samme politikk som Estland. Dersom Tallin ensidig innfører en slik nevnt sone i sine havområder , så kan Russland alternativt bruke den finske delen av bukten.

I øyeblikket er det ingen indikasjoner på at Finland har planer om å blokkere russisk skipsfart. Dersom både Finland og Estland kommer til å blokkere russisk skipsfart, vil Moskva ha en sterk sak om de appellerer til FNs Convention on the Law of the Sea.

Det vil i tilfelle ydmyke et land som Finland, som liker å skryte av seg selv til å overholde internasjonale lover svært strengt. Så selv om Estland nå er svært entusiastisk til å gjennomføre anti-russiske tiltak, oppmuntret av de engelsktalende  landene, så er det ikke sannsynlig at land som Finland og Tyskland ønsker nok en front full av spenning med Russland.

De vil nok prøve å overtale de baltiske landene til å moderere sine planer.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Lexica