Det er krevende med to-front-konflikt.

Av pensjonert oberstløytnant Einar Magnus Ødegård

Al Jazzera rulletekst i går kveld 1. februar: 

‘US defence minister Lloyd Austin has arrived in Manila to discuss possible expansion of troop deployment.’

Setningen bekrefter at USA allerede har tropper i landet, jfr. ‘avtale’ om 300 amerikanske ‘militære aktiviteter’ den 14. oktober 2021.

Dagen aviser i Manila nevner visitten men ikke formålet. 

Vurdering: Det er 4 uker siden møtet mellom Xi og Marcos i Beijing, og kunngjøringen om at Kina ville se på felles olje-og gassutvinning med Filippinene. Som nevnt i siste artikkel herfra er det naturlig å ta avtalen fra 2018 ut av isboksen. Den beskriver utvinning av gass på Scarborough Shoal og bygging av rørledning til Filippinene med stasjon for ilandføringen på Luzon. 

Etter Xis uttalelse har selvsagt USAs ambassade utvirket maksimalt press mot regjeringen Marcos for  stanse fellesprosjektet med Kina.

Antakelig har presset neppe vært vellykket, hvorfor USA setter inn sin siste mulighet for å stanse fellesprosjektet Filippinene-Kina, som er å besette kystområdet med militære styrker der ilandføring av gassen er planlagt. Skulle Kina likevel starte arbeider er konflikt et faktum.

Dette er rene sprengstoffet og er selvsagt forutsett av de kinesiske myndighetene. At Xi tok opp saken med Marcos tyder på at Kina er villig til å konfrontere USA i saken.

Vi  legger også merke til at Stoltenberg er på reise i Asia for å samle kraft mot Kina. Det kan tyde på at USAs etterretningstjenester har oppdaget at Kina har noe i gjære. 

Som antydet kan Kina ha to hensikter med en offensiv opptreden overfor USA:

1. Stanse USAs oppbygging av baser på Filippinene 

2. Hjelpe Putin med å avslutte Ukrainakrigen, fordi USA  ved årsskiftet 2021-22 ikke ville starte blokadekrig mot Kina da Ukrainakrigen var under oppseiling. USA vil ikke drive krig i to verdensdeler. 

Forsidebilde: Asa Rodger