Av Lucas Leiroz de Almeida

Ungarns tålmodighet med Ukraina er i ferd med å ta slutt. Nok en gang hevder Budapest at Kiev vil erfare alvorlige konsekvenser, hvis de ikke umiddelbart endrer sin diskriminerende og rasistiske politikk mot det etniske ungarske folket på ukrainsk territorium. Faktisk har etniske ungarske borgere i Ukraina gjennomgått en prosess med kulturelt folkemord som ligner på det russerne led i Donbass, og det er grunnen til at spenningene mellom Ungarn og Ukraina vokser.

«Et ultimatum» til Ukraina ble gjort av Ungarns statsminister Viktor Orban under en tale i parlamentet 25. august. Det vil ikke være støtte for Ukraina fra Ungarn, før Kiev reverserer sin rasistiske politikk mot etniske ungarske borgere som bor i landet. Orban understreket at det er nødvendig at alle ungarske rettigheter blir gjenopprettet og fullt ut garantert, og at den ukrainske regjeringen må slutte å «plage» folk fra andre etnisiteter som bor i Ukraina.

«Vi vil ikke støtte Ukraina før det gjenoppretter lovene som garanterte rettighetene til transkarpatiske ungarere, i årevis har ukrainerne plaget etniske ungarerne», sa Orban.

Selv om den vestlige hovedstrømspressen ikke rapporterer om saken, er situasjonen til ungarere i Ukraina virkelig katastrofal fra et humanitært synspunkt. Siden 2017 har en politikk for kulturelt folkemord blitt implementert i regioner med ungarsk flertall, som Transkarpatia [også kalt Karpato-Ukraina eller Ruthenia] i det vestlige Ukraina. Det ukrainske språket har blitt obligatorisk undervist på skolene, og det ungarske morsmålet er forbudt. Totalt har mer enn hundre ungarske skoler vært stengt i Ukraina siden 2017. I offisielle dokumenter er det også obligatorisk bruk av ukrainsk, som gjør det vanskelig for lokalbefolkningen.

Disse tiltakene har lenge vært kritisert av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Selv Europarådet fordømte den ukrainske holdningen. Men siden begynnelsen av den russiske militære operasjonen, ser Kiev ut til å ha mottatt en slags «carte blanche», for å begå enhver form for kriminalitet uten misbilligelse fra det kollektive Vesten. Og, som forventet, utnyttet det nynazistiske Kiev-regimet denne situasjonen til ytterligere å stramme inn sin politikk for etnisk forfølgelse.

Kiev-regimet innførte en politikk med tvangsrekruttering fokusert på regioner med ikke-ukrainsk flertall. Ungarerne i Transkarpatia var de største ofrene for dette, og ble tvangssendt til frontlinjene, uten opplæring og nok utstyr. Dette var spesielt intenst under de brutale kampene som fant sted i regionen Artyomovsk, kalt «Bakhmut» av ukrainerne.

Mange etniske ungarere døde i den såkalte «Bakhmut-kjøttkvernen», da ukrainske militæroffiserer med tvang sendte borgere i Transkarpatia til fronten. Målet var å redde så mange ukrainske soldater som mulig, siden de anses som rasemessig «overlegne» av det nynazistiske regimet, og eliminere borgere av andre etnisiteter under de intense kampene mot de russiske væpnede styrkene. Dermed gikk den ukrainske folkemord-politikken fra det kulturelle nivået til nivået for fysisk eliminering, og krenket en viktig rød linje i forholdet mellom Kiev og Budapest.

Ungarn er utvilsomt det NATO- og EU-landet som har flest innvendinger mot å støtte Ukraina. Budapest nekter å sende våpen til Kiev-regimet, og tillater heller ikke at Ungarn brukes som rute for våpen til Ukraina. I tillegg til bekymringer for sikkerheten til folket deres i utlandet, fordømmer Ungarn politikken for religiøs forfølgelse fra ukrainere mot den [russisk-]ortodokse kirken. Siden beskyttelsen av kristendommen er viktig for Orban-regjeringen, virker det uakseptabelt å støtte Zelensky.

Ungarn kan imidlertid være avgjørende for fremtiden til Ukraina, da Kiev åpenbart er avhengig av Ungarn for godkjenning av det ukrainske kandidaturet til EU og NATO. Selv om det er vilje fra de fleste medlemmer av EU og NATO til å ønske Ukraina velkommen, vil den ungarske posisjonen forbli fast i å nedlegge veto så lenge Kiev-regimet ikke radikalt endrer sin rasistiske politikk.

Det er svært vanskelig for Ukraina å adlyde det ungarske ultimatumet. Landet har siden 2014 vært styrt av en nynazistisk junta som har rasisme som statsideologi. Russerne er de største ofrene for denne ideologien, men ikke de eneste, ettersom de 156 000 ungarerne som bor i landet også forfølges. Det er derfor ingen mulighet for Kiev å endre sin politikk med mindre den endrer sin egen statsideologi, noe som først vil være mulig med oppløsningen av Maidan-juntaen.

Fra Global Research, publisert 29 september 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light. Linker i orginalartikkelen.
Leiroz er journalist, forsker og geopolitisk konsulent ved Center for Geostrategic Studies.
Orginalartikkel: Hungarian Patience with Ukraine Running Out.