Kirurgiske ansiktsmasker er bare 12 % effektive mot dråpesmitte. Men SARS-CoV-2 er ikke dråpesmitte.

Dette er feil tiltak.

En ny undersøkelse viser at menneskeheten bør advares mot maset om ansiktsmasker. Undersøkelsen viser at ansiktsmasker av papir bør kastes i søpla fordi de bare er 12% effektive mot dråpesmitte.

Her er resultatet av undersøkelsen ved University of Waterloo:

Tøymasker  – 9,8 % effektive

Blå kirurgiske masker – 12,4 % effektive.

KN95  – 46,3 % effektive

N95 – 60,2 2 % effektive.

Dere skal ha takk for at dere viser at ansiktsmasker ikke ville virke, selv om SARS-CoV-2 var dråpesmitte. Det kunne jo være et poeng.

Problemet er at SARS-CoV-2 ikke er dråpesmitte.

Dere skal ha takk for at dere viser at om dere fester et stykke papir foran ansiktet vil det ikke beskytte dere fra dråpesmitte-virus i det hele tatt. Det var nemlig ikke slik SARS-CoV-2 spredte seg til å begynne med:

En undersøkelse fra University of California sporet opp 421 helsearbeidere som hadde vært utsatt for to infiserte pasienter, og dermed skulle vært svært utsatt dersom det var dråpesmitte som var prosedyren.

Allikevel var det bare 8 som ble smittet, og ingen av dem av luftbårne årsaker.

Professor Carl Henegan ved Oxford University, en annen forfatter av undersøkelsen, sier: 

«RNA svever rundt i luften. Svært små fragmenter. Du vil plukke dem opp i luften på pleiehjem og i sykehus.

Misforståelsen er at viruset ligger i luften. Ingen har greidd å fange et levedyktig virus, fordi med en gang det finnes i miljøet blir det ustabilt».

Nok et problem med teorien om luftbårne virus er at det ikke er noen mennesker som har blitt smittet av Covid-19, som kan vise til smitte via dråper om ikke avstanden var mindre enn fem mikrometer, eller når man snakket eller hostet.

Selv om det har vært prøvd som eksperimenter, så er det ingen som kan vise til luftbåren smitte.

Forskere ved et laboratorium i USA har vist at viruset kan ligge i luften i flere timer. De bruker kraftige jetforsterkere for å holde seg opp i luften. Men det har ingenting med menneskelig samspill å gjøre.

Og selv om noen laboratorier har vist at viruset kan holde seg oppe i luften, så har seriøse forskere så langt ikke greid å vise fram noen luftbårne virus (og det betyr ikke at de ikke har forsøkt).

En nylig undersøkelse ved Imperial College og Network Rail har samlet inn luftprøver fra London Euston, Birmingham New Street, Liverpool Lime Street og Manchester Piccadilly i løpet av vinteren, og så i juni. 

De fant ingen bevis på virus, verken på stasjonene eller i togene.

Det er også et annet problem med teorien om luftbårne virus. I en artikkel publisert i fjor, peker Michael Klompas, professor ved Population Medicine at Harvard University, at det naturlige R-tallet for Covid (2,5) burde vært høyere om det smittet gjennom luften – nærmere 18, som med meslinger.

«Tar man i betraktning at de fleste som har Covid-19 er smittsomme i rundt én uke, så er er reproduksjons-tall på to eller tre ganske lite når man ser på de store smittetallene i folkemengder eller ved personlig kontakt  som folk flest har under normale forhold i løpet av en uke». skriver han.

«Enten burde antallet smittet av SARS-CoV-2 vært mye høyere enn meslinger – ellers er ikke dråpesmitte den viktigste måten å spre smitten på».

Fram til nå er WHO ennå ikke overbevist om teorien om luftbåren smitte  er den viktigste for pandemien.

Vi vet hvorfor ansiktsmasker mislykkes i å ha noen innflytelse på pandemien. Ja, de er faktisk ikke i stand til å hindre dråpesmitte.

Naturligvis var den virkelige hensikten, som alltid, psykologisk og sosial. 

En ny undersøkelse kaster lys over den utbredte bruken av bedre ansiktsmasker og betydningen av god ventilasjon for å redusere spredningen av Covid-19 innendørs.

Ingeniørforskere ved University of Waterloo gjennomførte et eksperiment der de brukte en mannekeng til å simulere en person som sitter og puster i et stort rom. Undersøkelsen viser en betydelig oppbygning over tid av luftbårne dråper – inhalerte dråper så små at de de forblir spredt i luften omkring – til tross for bruken av de vanlige tøymaskene og de blå kirurgiske maskene.

Oversatt og bearbeidet av Ingunn Kvil Gamst