Her kan vi snakke om «humanisme» i stor stil. Det som har vært klart lenge er at USA har tapt stedfortrederkrigen (bruken av trente, betalte og væpnete islamister) mot Syria. Nabostatene erkjenner dette gradvis. Krigen som den store koalisjonen i Midt-Østen innledet mot Syria (USA, en rekke Nato-land, Israel, Tyrkia, Saudi-Arabia og flere av de oljerike Gulf-monarkiene) er tapt og USAs innflytelse i regionen er sterkt redusert.

Erkefiendene Saudi-Arabia og Iran har innledende samtaler for å normalisere forholdet seg imellom. En av årsakene er at USA flytter våpen og soldater østover for å konfrontere Kina. Dermed svekkes Israels posisjon overfor Saudi-Arabia og generelt i regionen.

Hele Midt-Østen er i endring og USA er den tapende parten. Sanksjonspolitikken har bare forårsaket mer lidelse for befolkningen i Syria og bidrar til å svekke USA ytterligere i regionen. Å motsette seg gjenoppbyggingen av Syria er ikke bare dumt politisk, moralsk og økonomisk, det forteller om en holdning i USAs ledelse som mildt sagt ikke er god.

Dette er vår nærmeste allierte som den nye AP/SP-regjeringen fortsatt vil knytte oss tett til. Når det gjelder USA som vår såkalte venn og beskytter har en ingenting lært hverken av katastrofen utløst i rekke land i Midt-Østen eller seinest i Afghanistan. Tvert imot har de fått 4 «Guantanamo-baser» på norsk jord hvor de kan gjøre som de vil. Når en ingenting lærer skjer det heller ingen forandring og en fortsetter marsjen i blinde med USAs ledende hånd. Men hvor ender dette for vårt eget land?

Knut Lindtner (redaktør derimot.no)

Blinken: USAs politikk skal motsette seg gjenoppbyggingen av Syria.

USA har utelukket normalisering med Syria

Onsdag sa utenriksminister Antony Blinken at USAs holdning til Syria er å «motsette seg» landets gjenoppbygging og ikke støtte noen forsøk på normalisering med regjeringen i Bashar al-Assad.

På en felles pressekonferanse med sine israelske og UAE -kolleger sa Blinken at USA ikke har

«endret vår posisjon til å motsette oss gjenoppbyggingen av Syria før det er irreversibel fremgang mot en politisk løsning.»

Flere og flere arabiske land aksepterer at Assad ikke forsvinner og har tatt skritt for å normalisere, inkludert Jordan, som åpnet grensen til Syria i september . Blinken sa at USA ikke har til hensikt å «uttrykke noen støtte for forsøk på å normalisere forholdet eller rehabilitere Mr. Assad» eller oppheve en «én sanksjon» med mindre det er regimeskifte i Damaskus.

Amerikanske sanksjoner i henhold til Caesar-loven mot Syria er spesielt rettet mot energi- og oppbyggings-sektorene for å hindre landets evne til å gjenoppbygge etter 10 brutale krigsår. Sanksjonene kan målrette enhver person uavhengig av nasjonalitet, og fraråde Syrias naboer å hjelpe til med gjenoppbyggingen.

På toppen av sanksjonene opprettholder USA også en okkupasjonsmakt på rundt 900 soldater i Øst-Syria og støtter de kurdisk-ledede syriske demokratiske styrkene i regionen. Dette området i Syria er der de fleste av landets oljefelt er, så USAs tilstedeværelse holder viktige ressurser utenfor hendene på Damaskus.

Washingtons økonomiske krigføring mot Syria forverrer landets matmangel. I følge FN , fra februar, er antallet syrere som er nær sult på 12,4 millioner, eller 60 prosent av befolkningen.

Maskinoversatt/KL

Innlegget stor opprinnelig i Antiwar.com