POSTED IN Økonomi

Aksjeutbyttet.

Tør den nye regjeringen å slakte denne hellige kua?

13 kommentarer

Aksjeutbyttet, den hellige kua


Mange av oss har trukket på smilebåndet når vi ser de hellige kyrne i India som vralter trygt forbi sultende fattige. Vi har ingen grunn til å le. For også her i Norge har vi hellige kyr som med Guds og Høyres hjelp ikke må røres.

Hvert år utbetales astronomiske summer i aksjeutbytte helt skattefritt. For når man putter utbyttet i et selskap er det skattefritt, og når det går til utlendinger er det også skattefritt. Totalt sett er skatteprosenten mellom 2 % og 3 % på alt utbytte som utbetales fra norske selskaper og denne skatten kommer stort sett fra småsparere.


________________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Hvamenerpartiene
________________________________________________________________________________

Aksjeutbytte er tegn på vellykket virksomhet. Det er tegn på at ressurser brukes eller misbrukes med god inntjening, tegn på produksjon og transport av varer som lønner seg, tegn på forurensning og CO2-utslipp, og selvfølgelig tegn på at noen få eiere får verdiskapningen av det som alle bidrar med.

Ifølge The Guardian står 100 selskaper for 71 % av alle utslippene. Det heter at «de som forurenser skal betale», men i praksis blir avgiftene pålagt lønnsmottakerne. Nå er det på tide å si at bedriftseierne til vellykkete bedrifter må ta sin del av ansvaret og kostnadene. Det kan gjøres ved å trekkes en avgift på beskjedne 2 (to) prosent på alt aksjeutbytte (også til utlendinger!). Avgiften brukes på ulike grønne tiltak og fond styrt av våre myndigheter.

Det blir spennende å se hvor lenge høyresiden (inkludert AP) klarer å utsette eller fortie en slik fornuftig beslutning. Men igjen: Denne kua er hellig, og man tukler ikke med helligdommer. Kanskje bortsett fra SV og Rødt.

Forsidebilde: Hermann Wittekopf



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 459 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

13 kommentarer. Leave new

  • Torfinn Slettebø
    15 oktober 2021 20:06

    Norske kapitalistar har ikkje råd til formueskatt på mindre enn 1%. Men saftige utbyte vert det som oftast ei råd med.

    Takk til den tidlegare høgremannen som på baksida av Klassekampen nyleg hadde denne helsinga til ein laksemilliardær som truga med å forlata Noreg: Forsvinn, og kom aldri attende.

    Svar
    • Hadde du villet satt i gang en virksomhet uten at du hadde sjanse til å tjene på det, Slettebø? Gjerne for å bli rik.
      Du, og alle må nok betale skatt av fortjenesten.
      Det det er uenighet om er at du også må betale formueskatt på maskiner og bygninger du trenger for produksjonen. Og kanskje må selge deg litt ut av bedriften for å kunne greie å betale denne formue-skatten. Enten bedriften din går med overskudd eller ikke.
      Ville du «betalt skatten din med glede», uansett?
      Trenger/ønsker nasjonen produktene som blir produsert, er dette det viktige. Da gjør du, og de du har ansatt – som betaler inntektsskatt akkurat som du, en innsats for nasjonen. Produktene som produseres er det viktige for nasjonen og nasjonens innbyggere. Skatt burde være mindre viktig.
      Kanskje burde man kun betale skatt av unødvendig produksjon/»arbeide». Arbeide som ikke øker velferd. Feks. det meste av politisk arbeide.?
      Mens feks. matproduksjon (laks?) ikke burde beskattes. Der er produktene det viktige.

      Svar
      • Reidar Kaarbø
        16 oktober 2021 9:04

        «Du, og alle må nok betale skatt av fortjenesten.»
        Nei, skatt er for vanlige lønnsmottakere, mange av de rikeste som putter inntekter, eiendommer, aksjeutbytter og formuer i selskaper betaler omtrent ikke skatt. Og hvorfor skal man ta ut aksjeutbytte når man kan leve godt på null i inntekt og likevel se at formuene øker og øker?

        Vi har to dramatisk forskjellige skatteregimer i dette landet, det er realiteten, og denne forskjellen er det som bidrar til økt ulikhet og enorm oppbygging av formue i selskapene til de rikeste. Det er liten tvil om at skattereglene er laget på de rikestes premisser og vanlige folks bekostning.

        Om det blir en endring nå er en annen sak, det virker ikke særlig kraftfullt det vi har hørt hittil.

        Svar
        • Ulikheter vil det alltid være i et samfunn. Noen bruker år av sitt liv, & strev, for å sette i gang virksomhet, som ofte er til glede for samfunnet. Og hvis de lykkes kan de kanskje gi noe av dette resultatet av slitet videre til sine barn. Det er ofte en drivkraft. Selv om de er så frekke at de vil tjene mer enn andre for å bli rike/fri, så er igangsettelsen, noen ganger,
          vellykket slik at flere får et bedre liv.
          Noen vil heller arbeide for de som setter i gang. Det er ofte mer behagelig. Eller de vil heller bli akademikere og arbeide i «staten», og få lønn via den inndratte svetten som er konfiskert fra de som skaper noe for felleskapet.
          Dessuten kan de da partipolitisk angripe «de rike» for at de lager «ulikhet».

          Svar
      • Torfinn Slettebø
        16 oktober 2021 10:25

        Me ser nok ulikt på dette. Skatt kan brukast til å auka skilnader i samfunnet. Eller det motsette. Eg ynskjer det siste. Høgre og NHO gjer ein solid jobb for å få det norske samfunnet til å likna meir og meir på eit pyramidespel.

        Svar
        • Skatt skal brukes til å betale fellesutgiftene samfunnet har.
          Som vi også betaler veiavgift for å bygge/vedlikeholde veier. Og renovasjons-avgift for å betale de som arbeider med renovasjon.
          I tillegg altså indirekte skatter som skal betale feks. offentlig sykehusdrift og skoler.
          Og dessuten stortingsgarasje og fly for å angripe andre land. – Uten at vi blir tatt med på råd.
          Også når vi setter i gang nyttig industri, gjerne for å bli fri/rike. Selv om produksjonen i seg selv er det viktige for samfunnet/befolkningen, så må vi betale skatt/avgifter, s
          om gjør at nødvendige produkter til folks velstand blir enda dyrere. (F eks. mat.)
          Alle skal/bør være med å betale felles utgifter. Men vi bør i større grad spørre hvorfor, og hva disse inndratte pengene går til.
          Og kanskje ha flere direkte skatter for å dekke direkte/klare utgifter. Også for at vi skal få oversikt over vår inndratte svette. Så kan «De folkevalgte» spørre de svette hver gang svetten blir brukt til drapsfly eller stortingsgarasjer.

          Folk er lært opp til å «betale skatten med glede», fordi vi ikke er frie og eier vår egen arbeidskraft. Vi er altså pr definisjon slaver. Og er innbilt at den politiske administrasjonen forsørger befolkningen.
          Det er selvfølgelig omvendt.

          Svar
          • Og hvorfor betaler innbyggerne skatt til administrasjonen /statskapitalistene på mat som andre innbyggere har produsert? For at vi ikke skal spise for mye? :-).
            Og hvorfor finner vi oss i det?
            Fordi vi er lært opp til å være slaver?

  • Jøss, er det slik at man kan ta ut til forbruk , uten å betale skatt, hvis man får utbytte eller verdistigning på en aksje-investering/sparing?

    Neida.
    Da må man betale 31% i skatt.
    Men hvis man selger aksjene og lar verdien stå på konto, og/eller kjøper nye eller flere aksjer for beløpet, men vil spare videre, så betaler man bare formue-skatt av totalbeløpet man har på konto. Men altså (formue-) skatt. Av egne penger. Også det man tidligere har betalt inntektsskatt av. Som man like underlig betaler skatt av/for å eie egen bolig man har spart opp til etter å ha betalt inntektsskatt av beløpet tidligere.
    ( Til man tar utbytte ut til forbruk. Da kommer 31 % skatt, i tillegg.) Så staten kan bygge Stortingsgarasje eller nye F-35 fly. 🙂

    Det burde være ønskelig at en nasjons innbyggere investerte i nasjonens bedrifter som man tror på og synes er nødvendig nasjonens velferdsoppbygging. I stedet for å la en bank styre sparebeløp til investeringer i bedrifter man kanskje ikke støtter sjøl, feks. krigsindustri eller Facebook. – Som oljefond- forvalterne våre eller bankene gjør hvis det gir god avkastning.
    Men 31% skatt må man altså betale av en, eventuell, fortjeneste.
    Eventuell, fordi ofte faller aksjekursen og man kan tape deler eller alt det man investerte/sparte.

    Svar
    • Reidar Kaarbø
      16 oktober 2021 9:05

      Etter skjermingsfradrag er maksimal skattesats på aksjeutbytte rundt 24 %.

      Svar
      • Skjermingsfradraget er på 1% hvert år du ikke tar ut fortjenesten/utbytte. Men da betaler du altså formueskatt av beløpet du har innestående., hvert år. Men du må betale min. (ikke max) 24%skatt når du tar ut beløpet til forbruk.

        Svar
        • Så hoved innlegget var villedende.
          Jeg har også hørt den generelle kapitalbeskatning er på 25%
          Den er i Irland f.ex bare på 10%.

          Hvordan man får penger ut av topp profitørene er ett kunststykke. De forandrer alltid skattereglene slik at det skal bli noen som ikke har fått med seg forandringene og tråkker i fella.

          I gamle dager var det vel Kongen som kunne få omvendt gjerrigknarker til å bli samfunnsstøtter via smisk om nobilitet og annet.

          I vår nye globalistiske virkelighet blir det ikke så mange virkemidler igjen ettersom det er EU direktiv setter regelverket og ikke vi.

          Svar
  • Torfinn Slettebø
    16 oktober 2021 10:29

    ps Kommentaren min gjeld Frikar, og er feil plassert. Orsak.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Nok et politisk og militært nederlag.

USA gir seg ikke og vil fortsette å pine Syrias befolkning.

Previous Post

Det som kaltes pandemi var noe annet.

Det var miljøforgiftning som rammet fra før syke.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.