Det er flere tegn på at Vesten taper.

Dette innrømmer til og med dommer Andrew Napolitano.

Av Larry Johnson

Etter 18 måneder med endeløse heiarop og kunstig optimisme strever nå de vestlige maktene med å innse virkeligheten, at de taper i Ukraina. Det klareste tegnet på det er at  nettsiden Southfront.org er blitt fjernet fra internett. 

Så mye for ytringsfriheten.

Men du kan fortsatt følge Southfront på Telegram. Southfront er en legitim nyhetsformidler. Det eneste problemet er at den ikke tillater oss å kysse de vestlige løgnene i baken.

En anne kanarifugl i nyhetsmørket sender ut signaler om at luften nå ser ut til å gå ut av ukrainerne. Det kan man lese i fredagens Washington Post, der USAs etterretning sier at Ukrainas offensiv ikke vil nå sitt mål. Artikkelen er fantastisk. Her får dere noen høydepunkter:

USAs samlede etterretning vurderer nå at Ukrainas motoffensiv ikke vil være i stand til å nå den viktige byen Melitopol i sørøst. Dette har folk som er kjent med med klassifiserte kunnskaper fortalt til Washington Post.

Om dette er riktig betyr det at Kiev ikke greier å gjennomføre sitt viktigste prosjekt, nemlig å gjenvinne Russlands landforbindelse til Krim i dette årets innsats.

Denne dystre vurderingen er basert på Russlands brutale ferdigheter til å forsvare allerede okkuperte områder, med minefelter og skyttergraver.

Dette er vel en pekefinger til Kiev og vestlige hovedsteder om hvorfor motoffensiven, som var utstyrt med vestlige våpen og militært utstyr  til flere milliarder dollar, ikke greidde å lykkes.

Om de bare hadde lest Sonar21.com  kunne de ha kommet til denne konklusjonen mye tidligere. 

Du trenger ikke være Clausewitz eller Sun Tzu (klassisk kinesisk militær-teoretiker, red.) for å forstå at en offensiv som ikke er støttet av luftstyrker og effektive mobilt artilleri og mobilt luftforsvar vil mislykkes mot en tungt bevæpnet motstander. 

Skal tro hva slags amerikanske favorittdrinker har disse klovnene inntatt?

Ukraina satte i gang sin motoffensiv tidlig i juni og håpet at de kunne gjenta sin vellykkede suksess forrige høst i Kharkov-regionen.

Men i den første uken av offensiven led Ukraina flere større nederlag mot Russlands vel forberedte forsvar. Og det til tross for at de hadde et godt utvalg av nylig tilsendt vestlig utstyr, inkludert USAs Bradley Fighting Vehicles., tyskproduserte Leopard-tanks og spesialiserte mineryddings-kjøretøyer. 

Nok en gang – bakkestyrker har ingen sjanse til suksess mot en forskanset fiende som har luftstøtte og en massiv dronestyrke. Dette er militær inkompetanse i stor skala. De nye kjøretøyene prøvde å snike seg gjennom minefeltene, samtidig som russerne utslettet artilleriet til de som nærmet seg, i det som må ha vært selvmordsoppdrag.

«Russland har tre hoved-forsvarslinjer der, og bakom disse ligger befestede byer».sier Napolitano.

«Det er ikke bare spørsmål om Ukraina kan bryte gjennom en eller to av disse. De kan kanskje bryte gjennom den tredje, og kanskje fortsatt ha  nok slitne styrker igjen til å oppnå noe av betydning, som å innta Tokmak eller noe bakom der».

Denne dystre utsikten er blitt fortalt noen republikanere og demokrater på Capitol Hill. 

De har allerede bedt om møter bak lukkede dører.

Noen republikanere stiller nå spørsmål ved president Bidens bønn om ytterligere bevilgninger kunne ha ført til et annet resultat. 

USAs myndigheter avviser kritikken om at F-16 kampfly eller langdistanse missilsystemer som ATACMS kunne ført til et annet resultat.-

«Problemet er å komme gjennom Russlands forsvarslinjer. Men det finnes ikke bevis på at disse systemene skulle være et universalmiddel», sier en senioransatt i administrasjonen.

Under min tid i CIA hadde vi et uttrykk som konklusjonen til Kaptein Selvsagt – Vi kalte det «No Shit Analysis» (en driit-analyse).

F-16 er ikke noe vidundervåpen, det har heller ingen magiske krefter. Det er et fly som, raskt kan identifiseres av Russlands robuste integrerte luftforsvars-systemer, og vil bli skutt ned.Gud bevare de pilotene i de flyene om de noen gang prøver å blande seg inn i kampene.

Denne artikkelen er publisert i Washington Post og er nok en støtte til tegnene på sviktende støtte til Ukraina. Det er signal på at USAs indre samfunn ikke lenger hyler med de som støtter Ukraina.

Her er dagens rundebordskonferansen mellom Judge Napolitano, Ray McGovern og meg selv.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: Aleksey Oryshchenko