Ukraina-krigen: Det fungerte perfekt for Russland
Global Research, 26. juni 2023
Vestlige illusjoner
Ukraina taper krigen. Alt bryter sammen for Kiev og NATO. Moskva behøvde at Kiev og NATO skulle ha motivasjon til å fortsette å kjempe sin tapende krig frem til selvødeleggelse. Og hva er vel bedre falsk motivasjon å gi NATO enn å spille opp til deres vrangforestillinger, forfengelighet og hybris om at Moskva kanskje ville bryte sammen helt av seg selv.
Det hele har fungert perfekt for Russland. Vesten tror nå at Moskva kan bryte sammen når som helst. Bare litt vind, så kanskje.. Mens i virkeligheten er både Russland og Kreml sterkere enn noen gang.
Putin har kontroll
Russlands president Putin fikk raskt kontroll på situasjonen, og med minimal eller ingen blodsutgytelse. De [tidligere] soldatene til Wagner vil fortsette å kjempe for Russland, nå under kontrakt direkte med det russiske forsvarsdepartementet. Putin mottok lojalitetserklæringer personlig og direkte fra hver av alle toppgeneralene og guvernørene i Russland. Russland fortsetter å vinne i Ukraina, den russiske økonomien gjør det bedre enn sannsynligvis noen gang – og russisk diplomati er vellykket.
Det russiske militæret har prestert veldig bra, mesteparten av tiden til og med utmerket. De har vellykket tilpasset seg, og krigen er veldig forskjellig fra da den startet 24. februar 2022. Trening, utstyr og doktrine har blitt utviklet med suksess – i motsetning til NATO. Forsvarsminister Shoigu og generalstabssjef Gerasimov fortjener begge ære for dette. Shoigu som lederen som har modernisert og utviklet organisasjonen og etablert det industrielle grunnlaget. Gerasimov som militærleder. Se hvordan Ukraina med alle sine NATO-våpen, NATO-trening, NATO-offiserer og NATO-etterretning blir knust under sin «motoffensiv» som startet 5. juni 2023. Det er operasjonell fortreffelighet oppnådd av det russiske militæret, og uten noen som helst deltagelse fra Wagner overhodet. .
En spesialenhet i overgang
Wagner har spilt en sentral rolle som spesialstyrke og stormtropp mot byer og noen av de mest livsfarlige festningsverkene, som f.eks. Soledar. Disse operasjonene krever spesiell kompetanse, og selv under de beste omstendigheter påføres store tap. Angrep krever normalt tallmessig overlegenhet i størrelsesorden 3:1 eller mer. Wagner erobret Artemovsk (Bakhmut) og andre livsfarlige mål med tallmessig underlegenhet.
Om Wagner har fått den optimale mengden ammunisjon, utstyr og støtte til dette, er vanskelig å si. På den annen side er det normalt at sjefer alltid klager over at de «ikke får nok» – selv US-amerikanske generaler som skulle til å gå mot Irak klaget til forsvarsminister Donald Rumsfeld over at de trengte «mer». Rumsfeld avviste sine klagende generaler ved å si «kanskje du ikke har alt du ‘trenger’, men du har 100% av det du har !!» Til slutt hadde Rumsfeld mer enn rett på det punktet, da Irak ble fullstendig rullet over (USA sine problemer startet senere).
Russland har spart livet til sine soldater og har tatt eksepsjonelt få tap. Men en stor del av tapene som Russland har tatt, har Wagner tatt. Det er en organisasjon ledet av ekstremt kompetente militærfolk med mange Spetsnaz (spesialstyrker). Og for å bære mange av tapene og øke rekkene raskt, la Wagner til mange straffedømte, som har prestert bra, sannsynligvis mye bedre enn mange forventet. Wagner har fungert på samme måte som den franske fremmedlegionen, som også har rekruttert straffedømte, og som også er en enhet designet for å utføre spesielle operasjoner, der tap ikke vil skape offentlig «ubehag».
Tid for forandring
Prigozhin har ingen militær bakgrunn eller utdanning.Enkelte kommentatorer sier at Prigozhin ikke leder Wagners militære operasjoner, men vi har sett at Prigozhin har spilt en ledende, og sannsynligvis motiverende, rolle overfor alle mennene – selv om mange av ordene og tankene ikke peker på stor konsistens, fatning eller analyser. Prigozhin bygde Wagner, men tiden er inne for en helt annen type leder til å føre organisasjonen videre. Entreprenører er ikke alltid flinke til å lede store organisasjoner når det de har etablert vokser og blir mye mer kompleks. Wagners virksomhet i Ukraina er totalt forskjellig fra Wagners rolle i utlandet, f.eks. i Afrika. Begge rollene må utvikles uavhengig av hverandre. Det er på tide å redefinere Wagner.
*
Karsten Riise er siviløkonom (Econ) fra Copenhagen Business School og har en universitetsgrad i spansk kultur og språk fra Københavns Universitet. Han er tidligere Senior Vice President Chief Financial Officer (CFO) i Mercedes-Benz i Danmark og Sverige.
Han er en jevnlig bidragsyter til Global Research.
Utvalgt bilde: Moskva-staten: Alexander Smagin, Unsplash CC0
Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er Global Research
Copyright © Karsten Riise , Global Research, 2023
Forsidebilde: Liberty Counselling Luxemburg
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 1 096 ganger.
4 kommentarer. Leave new
«..den russiske økonomien gjør det bedre enn sannsynligvis noen gang..»
Og vestens det motsatte. Tross valuta-tyverier og økonomiske og handelsmessige sanksjoner mot Russland.
Det underlige er ellers hvorfor Russland ( og Kina?) ikke bare skrudde igjen kranene ( ikke bare på gass/olje) overfor vesten istedet for å gå til militær krig.
Da hadde jo vestlig industri og vestlige politikere og deres unisone media måtte spise sin hybris-kultur. – Uten noe å sukre det med.
‘Hybris er gresk og betyr ‘overmot, hovmot; vold’. I gresk mytologi er hybris overmotet et menneske viser når det prøver å heve seg over de begrensningene gudene har satt, eller på annen måte vil heve seg opp over menneskelige mål.’
Fordi Russland og Kina ikke har hatt som mål å ødelegge vestlig økonomi.
USA har skapt krisen for å tømme Europas økonomi, og trykke ned Europa. Og samtidig har tanken vært (og er) å ta Russland for å komme til både Ukrainas og Russlands verdifulle mark!
USA skylder 32 trillioner dollar.
(Blir alt for mange nuller å skrive. 18 tror jeg)
Så USA mister sin lederrolle og blir fattig om ikke de kan beholde verdensmakten.
Russland og Kina ønsker jo ikke å få millioner på millioner av europeiske flyktninger. De ser på oss som en større ressurs der vi er.
Og også Afrika. Derfor innlemmes Afrika i Bricks. Det er ikke Russland som er den store stygge ulven. Det er derimot landet som starter krig på krig på krig. USA.
Kazharjødane, (oligarkane , neocons, frimurarar) har politisk og økonomisk kontroll i Washington, London, Paris, Moskva og Kiev og dei tener store penger på krig kvar gong dei startar slike massemord av kristne etter Talmuds påbod. Som vanlig får dei lurt kristne til å drepe kvarandre slik som i alle store krigar.
Dette er eit faktum. Desse menneska forakter den lokale etniske befolkninga i alle fem land. Eit faktum. Dei samarbeider og liknar på kvarandre. Og klarer å forlede meg og dei fleste inn i falske politiske og militære narrativ. Dei kritiserer aldri kvarandre, berre fordekt overflatisk. Dei eig og styrer media og all historiefortolking. Totalt makt over sinna.
Ukraina er steling og tjuveri av heile budsjettet og store landområder. Og utryddelse av kristne. Det er likegyldig kven som vinn krigen, for kazharjødane vinn alle dollarmilliardane openlyst i det skjulte. Putin og Biden er like, frontar for makta, alle rivalar blir bekjempa med alle middel og den personlige makta er avgrensa med lite handlingsrom.
Mange av artiklene i Steigan og derimot er kanskje velmente, men villeda. Ein slags uvilje mot å påpeike det openberre. Uvilje mot å bruke ordet jøde om ei tyrkisk folkestamme utan semittisk blod som var kjent for å drepe dei mest intelligente dei møtte for å halde på kontrollen?
Og no skal WEF arrangere stormøte i Kina for verdens mektigaste. Skal Kina stå modell for den satanistiske verdensregjeringa? Er kommunisme jødedom som rabbinarar seier?
Hvordan er i så fall din fremgangsmåte for å finne ut av hvilke kilder du faktisk kan stole på? Og hvordan har du kommet frem til at dette er den mest plausible forklaringen på hvordan ting henger sammen?
Mitt grunnsyn – som jeg må innrømme har oppstått gjennom inspirasjon fra og betraktninger av ideer fra Hegel, Heidegger, Arendt, Focault og Habermas, er nærmere at det er ingen som egentlig har noen spesiell makt til å bestemme den større utviklingen i samfunnet, og det meste vi ser er drevet av prosesser som er historisk betingede med en god porsjon tilfeldigheter. Endringer har i stor grad utspring i teknologi, som gir ulike økonomiske muligheter og endrer informasjonsmiljøet, noe som gir vinnere og tapere (muligheter og risiko) med større eller mindre konflikter som resultat. De eneste styringsmulighetene er marginale justeringer over et landskap som beveger seg som av seg selv fra uttallige små beslutninger og endringer som kun får sin tendens fra de historiske linjene og systemiske endringer som ingen kontrollerer. Det hele er preget av så mange bevegelige deler at det egentlig kun er kompleksitet og kaos, med begrenset mulighet for prediksjon og styring. Når ting går bra, dårlig eller tidsånden endrer seg, er det fordi de underliggende historiske, teknologiske og økonomiske forholdene dikterer det, sammen med gode mengder tilfeldigheter. Noe karikert for å kaste ut noen ideer, da et innlegg i et kommentarfelt ikke skal være en avhandling.