Også EUs bestilte kullkrise er i rute

Av Jan Herdal

Mens fokus er på EUs gasskrise, trådte EU-kommisjonens totalforbud mot kullimport fra Russland i kraft 10. august (vedtatt i april). Bare et par millioner tonn skal fortsatt være under transport. Så er det stopp.

I 2020 var EUs importavhengighet av steinkull ifølge Eurostat vel 57 prosent. EUs egenproduksjon av steinkull var i 2021 på 57 mill. tonn. EUs forbruk av steinkull i 2021 er anslått til 160 millioner tonn. 51 mill. tonn ble importert fra Russland, som tradisjonelt har vært EUs klart største leverandør.

Ikke nok med det. Analytikere anslår overfor Reuters at EUs + UKs kullimport vil øke med 43 prosent til neste år. Dette sier vel noe om hvor det grønne skiftet er på vei.

Erstatningsleverandører fins. Indonesia, Australia, Sør-Afrika, Colombia og USA er store kullprodusenter, og har til dels allerede begynt å øke leveransene til Europa. Men å skulle erstatte over 50 millioner tonn kull er ikke som å skru på panelovnen hjemme.

I tillegg må kulleksporten øke med ytterligere ca. 30 mill. tonn i 2023, om prognosene slår til.

For det første er mange av leverandørene bundet opp i varige kontrakter, ikke minst med asiatiske land. En så stor økning av produksjonen er et langsiktig prosjekt, og lite tyder på at resultatene kan komme tidsnok. Det blir trolig flaskehalser, og et bikkjeslagsmål om kullbitene. 

Prisen er allerede firedoblet i forhold til for et par år siden. Det lover ikke godt for vinteren.

Tyskland er Europas største kullforbruker. Myndighetene har tenkt å sette flere nedstengte kullkraftverk i drift igjen, for å øke strømproduksjonen med inntil 10 GW i løpet av vinteren. Det har sine tekniske utfordringer.

Kullkraftverk i drift har vanligvis et større bufferlager med kull. De nedlagte kraftverkene er skrapet, og vil trenge løpende leveranser. Bare 8 mill. tonn skal være på lager i de store importhavnene i Nederland. Og flere elver i Europa har nå så lav vannstand at trafikken er kraftig redusert.

Ser du et lys i enden av denne tunnelen her, er det nok nattoget. 

Energikrisa er bare begynt for Europas vedkommende. Hvis ikke USA bestemmer seg for å starte en storkrig, eller i det minste utløse en katastrofal atomkraftulykke i Ukraina, blir energi vinterens dominerende sak. Den har destabiliserende potensiale.

Forsidebilde: Albert Hyseni

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst