Av Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Det såkalte ‘Koronautvalget’ har nylig offentliggjort NOU 2023:16 «EVALUERING AV PANDEMIHÅNDTERINGEN». -PDF-utgaven er på 254 sider, skrevet av profesjonell personer av ulik art. For meg er rapporten stort sett uoverkommelig grunnet tidsmangel (for tiden lette turer i fjellet rundt hytta i Valdres) og manglende fagkunnskaper.
Det får meg til å resonnere litt og – innrømmer jeg herved – i et ganske begrenset omfang spørre en Artificial Intelligence (AI) om litt bistand. Sammen har det resultert i følgende:
Jeg, Terje, har nettopp lest novellen «Kinder auf der Landstraße» fra boken «FRANZ KAFKA: SÄMTLICHE WERKE (GERMAN EDITION)».
Jeg pretenderer ikke å forstå Kafka fullt og helt – hvem gjør det? Likevel kan jeg ikke la være å lese mer.
I novellen skriver Kafka:
«Wenn man seine Stimme unter andere mischt, ist man wie mit einem Angelhaken gefangen.»
Oversatt av meg:
«Hvis man blander stemmen sin med andre, er det som å bli fanget med en fiskekrok.»
Franz Kafka, en av de mest kjente forfatterne innenfor den modernistiske litteraturen, var kjent for å utforske temaer som isolasjon, angst og byråkrati i sine verk. Det nyss nevnte sitatet fanger essensen av kafkaeske temaer på en særegen måte: Det gir rom for en dypere refleksjon over hvordan angst og byråkrati kan være tett sammenvevd.
Kafkas sitat antyder at når man blir en del av en større struktur eller et ditto system, mister man en del av sin individuelle frihet. Angst oppstår når man føler seg fanget av forpliktelser, forventninger og normer som er påtvunget av samfunnet eller byråkratiet. Stemmen som blir «blandet» med andre, kan symbolisere individets underordning under kollektive krav og forventninger. Dette kan resultere i en følelse av å være fanget eller begrenset.
Kafka utforsket ofte byråkrati som en mekanisme som kan føre til isolasjon og angst. Byråkratiske systemer er preget av komplekse regler, hierarkier og prosesser som kan virke uoverkommelige og desorienterende. Individet kan oppleve å bli fanget i et nett av byråkratiske tråder, hvor det å navigere og oppfylle kravene blir en overveldende oppgave. Dette kan forsterke følelsen av å være maktesløs og isolert.
Sitatet fra Kafka indikerer at angst og byråkrati kan være tett sammenknyttet. Byråkratiet kan forsterke individets angst ved å begrense handlingsrommet, skape usikkerhet og frykt for konsekvensene av feil eller avvik. Samtidig kan individets indre angst og usikkerhet påvirke hvordan man oppfatter og engasjerer seg med byråkratiske strukturer. Dette kan skape en ond sirkel der angst og byråkrati forsterker hverandre.
Konklusjon:
Franz Kafkas sitat gir et interessant perspektiv på sammenhengen mellom angst og byråkrati i hans verk. Sitatet reflekterer hvordan byråkratiske strukturer kan begrense individets frihet og forsterke følelsen av angst og isolasjon. Kafkas verk er et utforskende blikk på de dehumaniserende effektene av samfunnsmessige og institusjonelle strukturer.
For meg, Terje, er dette relevant for min beslutning om ikke å granske Koronakommisjonens rapport nærmere, da jeg er temmelig overbevist om at mitt eventuelle bidrag ikke får noen som helst betydning.
Illustrasjon laget av Terje Sørensen, med litt hjelp av AI
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 173 ganger.
2 kommentarer. Leave new
«Byråkratiet kan forsterke individets angst ved å begrense handlingsrommet, skape usikkerhet og frykt for konsekvensene av feil eller avvik.»
Dette spesielt når det politiske byråkratiet ikke har, eller drøfter, en helhetlig plan og felles mål med innbyggerne. Samfunnet er ikke lengre et SAMfunn. Og det er ikke noe mål med slitet; vi arbeider i mørke – der frykt skal være det styrende.
‘Staten’ ser ut til å ha egne mål, der innbyggerne blir et kostnadskrevende vedheng, og over-nasjonale organer får større medbestemmelse enn innbyggerne.
Og vi blir innbilt at det er politikere/byråkratiet/’staten’, som forsørger innbyggerne.
Det er selvfølgelig omvendt.
En nasjon bygges av et levende samfunn, ikke en død statlig administrasjon.
Skrekkpropagandaen hadde som formål å skape angst og lockdown for å skape isolasjon, med lovnad om å få tilbake LITT stjålen frihet hvis de som gikk på kroken takket ja til dødsstikket. Det har helsemyndigheter både i Norge og UK sagt høyt og tydelig, at de med vilje sådde angst i folket. «Å så tvil», som Bent Høie sa til Fredrik Solvang da han kom med et intelligent spørsmål, nei nei, ikke rom for sånt i Erna-diktaturet. Og APs helseminister Kjerkol, som så vidt jeg vet ikke har noen som helst medisinsk bakgrunn hun heller viser sitt sanne psykopatiske ansikt ved å fremme «null toleranse for feil oppførsel.»
Og det virket: noen går fortsatt frivillig med munnbind som gjør mer skade enn gagn, de tror visst at det beskytter, stakkars, mens de puster inn sin egen eksos og utilstrekkelig oksygen til hjernecellene, så de sløves mentalt og får bakteriologisk lungebetennelse.
Gravide og ammende injiseres av de som sverget den hippokratiske ed. Do No Harm.
Stadig flere nasjoner åpner for assistert selvmord, fritt for alle og statsfinansiert i Canada, «er du lei deg for at vi har ødelagt alt for deg tar vi mer enn gjerne livet av deg og all lidelse tar slutt.». Hilsen Justin Trudeau, Schwabs åpenbart ganske dumme, men lydige, flinke bisk. Vi lever i en mørk tid, Terje Sørensen,
men å gi opp? Advokater er det vi trenger. Det haster å få vekket liv i de som gikk på kroken; nå begynner de vel å skjønne at de har latt seg fange. Samvittighetsløst lurt av godt betalte onde som ga seg ut for å fremme helse, ansvarlige for et dødsmaskineri vi nå ser starten på.