Jens må se til å coole ned!! Med munnen skriver han ut sjekker som NATO ikke har dekning for!

Jens har lekt med ilden!!

Av Daniel Larison.

Redaktøren bemerkning (redaktøren i Anti-Empire): Nok en gang kan man betrakte NATO som en parasitt-organisasjon som slåss med budsjetter og årsaker for å kunne eksistere, 

Men nå fører de bare mer brennstoff til bålet. Det er det de «bør» gjøre – overfor seg selv!

To ganger i de siste to ukene har NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg kommet med offentlige kommentarer – som truer med å forverre et allerede anstrengt forhold mellom Russland og alliansen. 

Istedenfor å roe ned tingene, har Stoltenberg på uforsvarlig måte fyrt opp under spenningen rundt atomvåpen i Europa og konflikten i Ukraina.

I samme øyeblikket som USA og NATO trenger å arbeide for å ned-eskalere situasjonen med Russland og Ukraina har deres høyeste ansatte i NATO kastet mer brennstoff inn i flammene.

Imens har han bønnfalt den nye tyske koalisjons-regjeringen om fortsatt å være vertskap for USAs taktiske atomvåpen .

Stoltenberg kom med farlige antydningen om at våpnene kanskje kan ende opp hos NATO-medlemmene øst for Tyskland.

«Så naturligvis kan Tyskland naturligvis bestemme om de vil ha atomvåpen i landet sitt. 

Men alternativet er at vi ganske lett kan ende opp med atomvåpen i andre land i Europa – også øst for Tyskland».

Å komme med muligheten for å flytte disse våpnene nærmere Russland ville naturligvis føre til skarpe negative reaksjoner fra Moskva. Og det var det som skjedde.

Stoltenbergs bemerkninger utløste øyeblikkelig raseri i Moskva. Og det førte til at Hviterusslands leder Alexander Lukashenko denne uken kunngjorde at Hviterussland vil ønske velkommem russiske atomvåpen på sitt område. Det var svar på NATOs eventuelle utplassering i øst.

Stoltenbergs advarsel kan ha vært ment for Berlin. Men den fikk den største og mest destabiliserende virkning i Moskva og Minsk.

På den tiden da Russlands regjering allerede oppfattet at en voksende trussel kunne komme fra vest,  var det altså snakk om å flytte atomvåpen til Øst-Europa. De mente dette var en alvorlig feil.

Det er verdt å merke seg at det stadige nærværet av USAs atomvåpen i Europa Ikke har noe virkelig formål.

Det er som Global Zeros Derek Johnson har pekt på – at disse våpnene er en relikvie fra den kalde krigen.

Opprinnelig var de utplassert for å bli brukt mot land som nå er medlemmer av NATO.

Uansett så støtter den nye tyske regjeringen fortsatt utplassering, slik at våpnene som er lagret i Tyskland dermed ikke vil bli utplasseres noen andre steder i nærmeste framtid.

Allikevel, når man ser at det magiske spekter av amerikanske atomvåpen stadig flytter nærmere Russland, så er det mer enn nok til å forsure forbindelsene.

Etter at det kom til brudd mellom Russland og NATO som følge av utvisningen av russiske diplomater oktober, så kan dette bare tjene til å gjøre mistroen enda dypere mellom Russland og alliansen.

Stoltenberg gjentok også standard NATO-linje om at Russland ikke har noe de skulle ha sagt når det gjelder utvidelse av alliansen.

«Russland har ikke noe veto, Russland har ingen ting å si, og Russland har ingen rett til skape en illusjon om at de kan ha noen innflytelse over naboene sine».

Siden Russland allerede har vist sin evne til å hindre et mulig land som har ambisjoner om å slutte seg til alliansen, ser generalsekretærens floskler ut som om han nesten prøver å friste Moskva til å å handle aggressivt.

USA og NATO liker det ikke, det er kanskje ikke slik de vil ha tingene. Men faktum er at Russland absolutt har veto i praksis rundt hvilke av deres naboer som kan bli medlemmer av en anti-russisk allianse. 

Vi det allerede at den russiske regjeringen vil bruke det vetoet. 

Generalsekretæren sier at Russland ikke har noe å si – det er praktisk talt en invitasjon til Putin til å bevise at han tar feil.

Enten de NATO-ansatte er enig i uttalelsene eller ikke, så ser den russiske regjeringen på NATO som den viktigste militære trusselen mot dere land.

Russerne har erfaring med lidelser og ødeleggende angrep flere ganger fra Vesten i de siste to hundre årene. Derfor er det ikke rart om deres ledere er krigerske mot alliansens ekspansjon østover.

De har gjort det helt klart at de betrakter ytterlig avansement østover som uutholdelig.

NATOs «åpne dør» til Ukraina og Georgia kan være kun retorikk for lederne i Vesten. Men de legger seg ut med Russland når de tilbyr disse landene falske håp om å få bli medlemmer av alliansen,  noe som det antakelig aldri vil bli noe av.

Stoltenbergs siste bemerkninger vil antakelig ha samme effekt, å få Russland rasende, samtidig som de den ukrainske regjeringen et feilaktig inntrykk at et framtidig medlemskap i alliansen er garantert.

Man kan neppe be om annet enn at et slikt budskap kan føre til misforståelser og feilberegninger.

Det er ikke tilfeldig at spenningen mellom Russland og Ukraina er på sitt verste nå.  Det kan komme av Kievs stadige agitasjon for å få til en Membership Action Plan det siste året. I tillegg kommer Bidenadministrasjonens støtte de siste månedene til tanken om at Ukraina og Georgia en gang i framtiden kan bli NATO-medlemmer.

Bidenadministrasjonens uttalelser om «jernhard» og «urokkelig» støtte til Ukraina har samtidig vært like hjelpeløse, noe som det er vanskelige å tro på.

Disse uttalelsene om støtte er vel ment å få Russland til å miste motet og la være å gå til aggressive aksjoner.

Det er de nære militære forholdene mellom Ukraina og de vestlige regjeringene som alarmerer Russland og provoserer fram deres oppførsel. Og det er nok slik Stoltenbergs uttalelser har til hensikt å skremme.

Jo mer USA og deres allierte understreker sin støtte til Ukraina jo mer er Moskva tilbøyelig til oppfatte Ukrainas samarbeid med de vestlige regjeringene som en trussel. 

Stoltenbergs uttalelse om at Russland «ikke har noen rett til tro at de har noen innflytelse der» er nok sann, men også irrelevant  i virkeligheten.

Ingen stat har vel noen gang hatt «rett» til å bygge opp sin innflytelse i andre land, men mange stater, inkludert USA, har alle gjort det samme. 

I teorien er retten til å dirigere sin utenrikspolitikk overfor andre noe de synes er passende. Men et land kan velge å tilpasse seg til en nabo med større makt dersom en annen nabo kan se ut til å være en trussel mot deres sikkerhet.

Når så det landet bygger opp militære relasjoner med rivalen og deres allierte, så vil se klart se ut som en enda større trussel.

Det er slik den russiske regjeringen ser på de intense militære samarbeidet mellom Ukraina og de vestlige regjeringene.

Veien ut av denne forverrede situasjonen må være å ta tilbake den konfronterende retorikken, å få slutt på de tomme løftene fra NATO om framtidig medlemskap, og anerkjenne hvordan USA og NATOs aksjoner har ført til at Russland ser dette som en trussel.

Generalsekretær Stoltenberg har valgt å gå i motsatt retning. Det vil gjøre det vanskeligere å dempe spenningen overfor Russland.

Putin har bedt om «lovlige garantier» slik at det ikke vil bli noen NATO-ekspansjon østover. Han mener dette er et krav som alliansen kan gå med på ute store vanskeligheter.

Å lukke døren til NATO-ekspansjon østover vil ikke løse alle problemer med Russland, men det vil fjerne en betydelig irritasjon fra forholdet.

Det vil også fjerne ønsket fra den ukrainske regjeringen, sammen med løftet som aldri vil bli oppfylt.

Siden NATO kom med det løftet i Bukarest i 2008 har det ikke ført til annet enn ustabilitet og trøbbel. Og alliansen, USA og resten av Europa vi få det bedre uten det løftet.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebildet er hentet fra Oxygen

Knut Lindtner har lagt til bilde m/tekst