POSTED IN Iran, Israel

Israel skryter av sin militære kapasitet.

Men landet er lite og Iran har avansert missilteknologi.

4 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

At Israel har en svært sterk militærmakt er det ingen tvil om, men det har også Iran. Israel har atomvåpen, men om de kan og vil bruke dem er en annen sak. Iran har meget effektive og presise missiler noe de beviste for 2 år siden da USA snik-myrdet lederen for Revolusjonsgarden, Qasem Soleimani, utenfor Flyplassen i Bagdad med droner.

Iran svarte på denne provokasjonen med et missilangrep på en av USA-basene i Irak. Dette angrepet avslørte at Iran i dag har en meget presis missilteknologi, helt i verdensklasse.

Det skal ikke mye fantasi til å forestille seg hva Iran kan gjøre med den (missilteknologien) hvis de angripes av Israel. F.eks. hvis Israels atomanlegg i Cremona er utsatt for rakettangrep er det umulig å forestille seg hvilke radioaktive forurensninger Israel, som er et svært lite land,  risikerer. Av slike grunner tror jeg ikke Israel har spesielt gode kort på hånden, men jeg overraskes hele tiden av kortsiktigheten i perspektivene til lederne i vestlige land.

Israel says it's reinforcing its nuclear sites because of Iranian threats |  The Times of Israel
Shimon Peres Negev Nuclear Research Center er en israelsk atominstallasjon som ligger i Negev-ørkenen, omtrent tretten kilometer sør-øst for byen Dimona. (Utdrag fra Wikipedia)

Er det noen grunn til å forutsette at Israels ledere skal være mer fornuftige? Mange av dem drives av en religiøs fanatisme og av forestillinger om et fremtidig Israel som har sin rot i egne religiøse skrifter – etter min mening et helt håpløst politisk kompass i dagens verden.

Israel har et folketall på over 9 millioner mens Iran har 84 millioner. I det lange løp er utfallet av en militær konflikt mellom disse landene gitt til Irans fordel men til hele Midt-Østens ulykke. 

Løsningen på motsetningsforholdet er en form for avspenning og fredelig sameksistens, kjernefysisk nedrustning og garantier fra alle stormaktene. Men da må Israel gi opp ambisjonene sine om å dominere i regionen og slutte å være USAs landfaste hangarskip. De må omgjøre landet fra å være en stat for jøder til alle innbyggerne – altså en virkelig demokratisk stat.

Men foreløpig fortsetter de israelske lederne med å blåse seg opp og med å true – og så bomber de nabostatene. Blir ingen løsning av en slik praksis.

Knut Lindtner
redaktør

Israels statsminister: Verden kan ikke forestille seg vår kapasitet til å angripe Iran.

Han sier Israel kan komme til å angripe uten å informere USA.

Av Jason Ditz.

Irans atomsamtaler fortsetter. Men om du sjekker nyhetsbildet betyr det at nå er tiden da Israel truer med krig mot Iran igjen.

I et intervju legger Israels statsminister Yair Lapid opp till aksjon igjen «mot den iranske trusselen».

Lapid tar også opp ideen om ikke å informere USA om de går til angrep. Han sier at Israel ikke trenger tillatelse fra noen for å angripe Iran…Han er kritisk til de pågående atomsamtalene. Men han innrømmer at de ennå ikke er kommet med en «dårlig avtale».

Israels nyeste runde med trusler involverer militært ansatte. Først hausser de opp sin egen kapasitet, så går de tilbake på ideene om et ensidig angrep – der de antyder at Israel mangler kapasiteten til et lengre angrep.

Yair Lapid – Wikipedia
Yair Lapid

På den andre siden antyder Lapid at Israel har nesten ubegrenset kapasitet. Han sier at verdens eksperter ikke kan forestille seg alt Israel er i stand til . 

Men han verken utdyper eller antyde hva dette innebærer.

Israels kapasitet blir ofte undervurdert , med sitt atomarsenal som er en av verdens best bevarte hemmelighet.

Når det er sagt, så har Israel ofte internt prøvd å spinne på sine militære suksesser – de er jo Guds utvalgte folk.

Dette har ført til en populær oppfatning at det er Israels rett, at de er militært uovervinnelige. 

Men det er klart at dette kan ta dem for langt. De risikere jo å starte opp idiotiske konflikter.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: james ballard

Forsidebildet er hentet fra Negrev-ørkenen



1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 326 ganger.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

4 kommentarer. Leave new

  • Israel brukte atomvåpen i New York City 11.9.2001 og i hamna i Beirut 4.8.2020. Sjølsagt vil dei bruke atomvåpen i den pågående krigen mot Iran. Kven kan hindre dei? Kven vil?

    Svar
    • Her er du langt ute på syltynn is.

      Svar
      • Står på norsk fjell, granitt.
        NYC, tre stk mikroatomladningar med lav ståling montert i kjellaren retta opp gjennom heissjaktene. Beirut, ein stk rakett med miniatombombe levert frå fly. Begge stader djupe groper i smelta fjell. (Berre atomspalting kan skape høg nok temperatur til å omgjere 100 etasjer stål og betong til støv).

        Svar
  • Militære analyser tolker avtalen USA har gjort med Israel om å levere nye Tankfly som gjør det mulig å holde dusinvis av F35 jagerfly i luften i over 12 timer av gangen som et bevis på en kommende fiasko i atomavtalen (JCPOA ) med Iran. Norge måtte også ha tankfly og konverter flyene sine til fylling av drivstoff i luften for å være med i Falklandkrigen. For et par dager siden brukte Israel et russisk transportfly på vei inn til Latakia som skjold for at sine egne missiler som angrep havnen i Latakia samtidig ikke skulle bli skutt ned av Assad styrker. Det har Israel gjort mye av og det krever en overvåking av sivile personfly og transportfly som ikke Iran har. Atomanlegget til Irak ble bombet i 1986 og avtalen med USA hjelper Israel til å ha klare å bombe Iran sine atomanlegg.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Vennligst skriv inn en gyldig e-postadresse.

Next Post

Tegn i tiden?

Presidentkandidat: Frankrike ut av Nato! Nærmere samarbeid med Russland!

Previous Post

«Tenk på et tiltak»

Også FHI-direktøren innrømmer at ingen veit noe om tiltakas virkninger og byrder

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.