Vi har hatt flere programserier fra Thomas Seltzer på NRK om tilstanden i USA. En hovedårsak finner en i det som fremgår av artikkelen under. I USA prioriteres det militære, dvs. krigsindustrien, fremfor landets innbyggere. Og dette gjøres til tross for at ingen truer USA som er beskyttet av to store hav og har fredelige naboer i nord og sør.

Likevel har landet hundrevis av militærbaser rundt om i verden og har ført kriger i mesteparten i sin 250 årige historie i motsetning til alle andre land på jorden. Krigene har ikke vært ført i USA men i land langt fra USAs grenser, i land som aldri har truet USA på noen måte.

Vi må presentere virkeligheten så naivt for at noen skal forstå at dette ikke dreier seg om forsvar, men om det motsatte om aggresjon. Det er USA som angriper andre land med ulike typer begrunnelser. USA forsvarer sin krigerske virksomhet med moralske, høyverdige argumenter, som at de sloss for demokrati og frihet. Men i virkeligheten er krigene begrunnet i økonomien.

USA styres på vegne av store multinasjonale selskaper som har økonomiske interesser i mange av verdens land. For å beskytte disse selskapene må USA trå til hvis noen truer dem, f.eks. ved å nasjonalisere selskaper som USA eier.

Krigsmaskinen må smøres og holdes ved like for at dette skal kunne fortsette. Men befolkningen over hele verden, også i USA, må betale for dette systemet. Det er godt at disse kreftene nå møter økende motstand for før eller siden må de stanses. Kinas nylige fremforhandlete diplomatiske avtale mellom Saudi-Arabia og Iran er derfor en trussel mot USAs storselskaper. For lager en fred trenges ikke store våpeninnkjøp.

Knut Lindtner
Redaktør

Biden ber om massive 886 milliarder dollar til militærbudsjettet for 2024.

Kongressen har lagt til flere titalls milliarder til Bidens tidligere forespørsel.

Av. Dave DeCamp.

Det Hvite Hus har bedt kongressen om et kjempebeløp på 886,4 milliarder dollar til militærbudsjettet for finansåret 2024. 842 milliarder skal gå til Pentagon, resten skal gå til militære utgifter i de føderale byråene, inkludert energidepartementets atomvåpenprogram.

Loven om forsvarsutgifter – National  Defense Autorization Act, vil antakelig bli mye høyere enn Det Hvite Hus har bedt om, da kongressen har lagt til flere titalls milliarder til de to tidligere ´militærbiudsjettene.

For 2023 ba Biden om 813 milliarder dollar, men kongressen la til 45 milliarder, slik at NDAA-budsjettet det året ble 858 milliarder dollar. Kongressen kunne lett innvilget NDAA-budsjettet for 2024 til over 900 milliarder, og at det til slutt kan bli 1 billion dollar.

NDAA inkluderer ikke penger som er ment for Ukraina-krigen. Dette vil gi et tillegg på nok 100 milliarder dersom USA fortsetter å bruke like mye på denne konflikten som de har gjort tidligere.

I en bemerkning til budsjettforslaget  sier forsvarsminister Lloyd Austin at bevilgningen er nødvendig for å konfrontere Kina, som Pentagon har pekt ut som topp prioritet.

«Presidentens budsjettforslag inneholder de nødvendige ressurser for å imøtegå den økende utfordringen fra Folkerepublikken Kina. Xi Jinpings tale der inneholdt avanserte og vedvarende trusler, akselererende innovasjon og modernisering og stadige smidige operasjoner midt i verdens endrende klima» sa Austin, som er et tidligere styremedlem i Raytheon (et amerikansk multinasjonalt forsvars-konglomerat)  i en uttalelse. 

Ifølge Responsible Statecraft vil mer enn halvparten av budsjettet antakelig gå til forsvars-kontraktører,  der  Lockheed Martin, General Dynamics, Boeing, Northrop Grumman og Rayethon vil få mesteparten.

Budsjettet inneholder også 170 milliarder dollar til våpen-innkjøp, og 145 milliarder til forskning og utvikling av nye våpen.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst