Den gode Heffermehl

Av Jan Hårstad 

I sin aller siste artikkel i Klassekampen 12 mars 2022 skriver fredskjemper Fredrik S.Heffermehl faktisk en del sannferdige saker som han fortjener blomster for, men samtidig avslutter sin artikkel med den mest hemingsløse ønsketenkning som minner om borgerlig idealisme fra 1800-tallet.

Men skal vi sammenligne Heffermehls tenkning med en annen borgerlig tenker, Edvard Hoem, er Heffermehl å betrakte som en suveren ørn i luften over krakene i sumpen.

Den store akilleshælen i Heffermehls tenkning er at han tror at et verdenssystem dominert av kapitalistiske stater  skal kunne innføre universell fred. Her må det være noe fundamentalt galt ved Hs historiske kunnskaper.

«Verdens stater plikter å finne et bedre system – og har faktisk funnet det». Det skal være FN.

Den tyske historikeren Oswald Spengler utga i 1923 sin gigantiske Weltgeschichte på hele 1250 sider. Der Untergang des Abenlandes.

Halvparten av sidene handler om KRIG. Helt fra kapitalismen som system tok verdensdominans har krig vært kapitalismens organiske vesen. Også Marx i Kapitalen bemerker at kapitalismens historie drypper av blod hele tida.

Den første verdenskrig frambrakte 8 millioner døde og 20 millioner sårete. Umiddelbart etter fredsavtalen i Versailles stiftet man FOLKEFORBUNDET som garanterte at dette skulle være den aller siste krig, det var garantert i statuttene.

Ikke før var blekket tørt før Italia begynte å sikte seg inn på militære erobringer i Afrika og Hitler skrek om Lebensraum i Østen. Japan tok sikte på Mansjuria.

Etter den andre verdenskrig gikk seierherrene sammen i 1944 for å stifte FN og da sa man nøyaktig det samme som Folkeforbundet sa i 1919: nå har vi laget regler for evig fred, laget Geneve-avtaler om regler for krig og satt opp domstoler for krigsforbrytelser.

Ikke før var blekket tørt den gang, så braket Koreakrigen ut. Da var undertegnede omkring 7 år og spiste jeg ikke maten min, sa min far:Tenk på ungene i Korea, de har ikke mat.

Fra den tid har hele mitt livsløp stått i krigenes tegn. Og siden verden minsker med tilgang på råvarer, strategiske mineraler og markeder for enhver kapitalistisk stat, øker den inter-imperialistiske rivalisering og går

over fra økonomisk konkurranse til shooting WARs. Dette er jo knapt noe å diskutere engang. Nå er det Nordområdene som skal deles i innflytelsessoner med militært vakthold. Afrika skal nyoppdeles.

Borgerlig type tenkning vil ha det til at krig er noe som igangsettes av slemme politikere og står disse slemme i veien for NatoVerdenens One World Government, skal de knuses til pinneved som Jugoslavia, Irak, Libya og Syria.

Og denne borgerlige type tenkning er broderen til Karl Kautskys tenkning som har vært offisiell sosialdemokratisk tenkning helt fra 1910 til i dag. Når kapitalismen har nådd et høyt globalistisk nivå, vil denne ultraimperialismen framskaffe fred. Den offisielle venstresida ved Klassekampen er neo-Kautskyanere, fullblods.

Ørnen Heffermehl burde bruke sine siste krefter på å kvitte seg med sine romantiske og idealistiske tenkning om forvandlingen av verdens kapitalistiske stater til fredskjempere. Det er så Utopisk at en kan lure på

Hvor Heffermehl tar disse illusjonene fra?  Har han forlest seg på Klassekampen?

Forsidebilde: Philippe Oursel

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst