Australia har gått helt fra forstanden på grunn av Covid.

«Få andre steder har tiltakene blitt så brutalt innført og så uforholdsmessig mot det nivået trusselen har».

Av Nick Cater

Få ting viser bedre idiotiet i Australia i en tid med pest som bildet av en Fiat 500 som er parkert utenfor et hotell ute i ødemarken forrige uke, halvveis langs Birdsville Track.

Den 329 miles lange kjøreruten fra Birdsville i Queensland til Marree i South Australia krysser tre australske ørkener.

Ingen person med vettet i behold ville takle sommervarmen der uten et firehjulsdrevet kjøretøy, med to ekstra dekk, en haug med jerry-kanner, to dagers mat og vann, og en spade med langt skaft.

Allikevel ligger det strandede borgere fra staten Victoria langs ruten, borgere som har risikert livet for å kjøre hjem fra Queensland langs denne kronglete og farlige ruten for å unngå den meningsløse stengingen av grensen til New South Wales (NSW), en stengning innført av en panikkfylt statlig regjering.

Innbyggere som er stengt inn i Storbritannia må lure på hva slags barnepikenivå som må tåles før de lar oss leve livene våre i fred.

De skuffende nyhetene fra Australia er at for helsebyråkratene finnes det fortsatt en risiko, til tross for at antallet nye tilfeller som blir rapportert hver dag faller ned mot null. Sykehusene er tomme, og ingen har dødd av denne fæle tingen på flere måneder.

At det har vært kanskje 100 eller såpass milde tilfeller av Covid i NSW, at det ikke er noen som ligger på sykehusenes intensivavdeling, var allikevel nok for regjeringen i Victoria til å sette i gang med nødsprosedyrer, og erklære grensen til NSW stengt midt i julehøytiden.

Det er tvilsomt at dette jerngrepet ville ha hindret et enkelt tilfelle av smitte. Men elendigheten førte til at uskyldige, friske borgere ble utestengt fra å returnere til sin hjemstat,  en elendighet som er enorm og fullstendig overraskende.

Klossete byråkrater har gjort saken enda verre.

Passasjerer som fløy hjem til Melbourne fra flyplasser i NSW ble ble erklært å komme fra Rød Sone da de landet, og uten forklaring holdt tilbake i gate lounges i timesvis.

Spørsmål om hvor lenge de måtte sitte der, eller om de kunne be om unntak, ble møtt med skuldertrekk.

Et ungt par tok den modige beslutningen og sprang mot grensen. De overga seg senere til politiet i NSW, og er nå ilagt bøter på 38 000 dollar hver.

Byråkrater i Victoria, inkompetente på en god dag, har fått ekstraordinær makt under Victorias nye misbrukte nødstilstand som gir dem mulighet til å bøtelegge etter hva de må ønske.

Ulykkelige ankommende ved Melbourne Airport har oppdaget at de nå har fått rollen som vaktmestere med tilbehør.

En venn forteller at hun ble holdt tilbake i ankomsten i fem timer, før hun ble satt på en buss i nok tre timer før hun ble brakt til fengsling.

Hun forteller at hun måtte bønnfalle om å få lov til å gå på toalettet, og opplevde da ydmykelsen å bli fulgt dit som et barnehagebarn.

Det skulle vel ikke komme som noen overraskelse beslutningen som ble tatt klokken halv fire på ettermiddagen på nyttårsaften og som kom helt uforberedt på det allerede triste systemet. 

Det villedende organet kalt Public Health and Wellbeing Act, og som rammet de som allerede var fengslet, sa at appeller mot fengsling skulle leveres skriftlig inn til helsesjefen. Men han var på ferie, og kontoret hans svarte ikke på e-poster.

Det offisielle svaret fra Justisdepartementet var at Departementet for helse og menneskelige tjenester (DHHS) har ansvaret, men DHHS sender spørsmålene videre til Justisdepartementet. 

Min venn var fengslet mot sin vilje i en uke på et flyplasshotell, ironisk nok kalt Holiday Inn. Forbrytelsene hennes var ønsket om å få returnere  til sitt eget hjem etter å ha tilbrakt julen hos slektninger i en annen stat.

Denne ufølsomme hensynsløsheten for retten til habeas corpus for å bekjempe pesten er ikke unik for Australia.  Men i få andre rettssystemer har brutaliteten med tiltakene vært så uten proporsjoner i forhold til trusselen.

Med kun 35 dødsfall pr. million er Australia det 132. minst farlige landet ti verden til å ha koronaviruset.

Allikevel er de ekstreme tiltakene som de statlige regjeringene er forberedt på å innføre et nytteløst forsøk på å utrydde ethvert spor av covid 19 for at australierne skulle være best.

I staten Queensland var det kun 28 lokale tilfeller i løpet av julehelgen. Allikevel risikerte innbyggerne i byen Brisbane bøter om de ikke hadde ansiktsmaske, selv om de kjørte sine egne biler eller gikk ut til kanten av plenen sin for å sjekke postkassen.

Det som gjør det enda mer forunderlig er at så nylig som sist mars, rådet helsemyndighetene i Queensland det helt motsatte. «Det er ingen grunn til å ha på ansiktsmaske for å hindre at du blir smittet av virus som dette nye koronaviruset Covid 19», forsikret de oss.

Slike inkonsekvenser burde få oss til å forlange en forklaring. Men i denne pestens tid er det ingen som er i en slik posisjon at de føler de har myndighet til å mene de bør unnskylde.

Nivået på en sammenheng mellom disse latterlige reglene får nasjonen til å se ut som vi har overgitt verden til Crocodile Dundee,

Men det er liten grunn til.klage når solen skinner og pubene for det meste er åpne. I de fleste statene er det nå mot reglene å innta alkohol mens du står oppreist, av en eller annen obskur grunn. Men slik det er nå kan man iallfall fjerne ansiktsmasken når du har tenkt å drikke!!

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: David Clode