POSTED IN Norsk politikk, Olje-Energi

Hvem skal eie og styre den norske el-kraften?

Hvor skal inntektene gå og hvilke priser skal vi ha?

7 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Offentlig eierskap og privat profitt!

Innlegget er hentet fra Drammen Nei til EU sitt medlemsbrev.

Av Jan Christensen

Jan Christensen | steigan.no

Kampen for nasjonal kontroll over strømmen, har vært et stridsspørsmål i norsk politikk i over 100 år. Det begynte med vannkrafta – som på slutten av 1800-tallet i hovedsak var eid av utlendinger.
Kraft ble sett på som utnyttelse av en naturressurs til folkets beste. 


Gjennom nasjonalt eierskap skulle det norske folk sikres rimelige og forutsigbare kraftpriser. 
Stortinget vedtok konsesjonslovene i årene etter at Norge løsrev seg fra Sverige. Det ble vanskeligere for private å kjøpe opp vannkraftsressurser. Offentlig eierskap og hjemfallsrett ble stadfestet. 


Betydningen ser vi ikke minst i dag: Stat, fylker eller kommuner har styringsretten eier over 93% av vår strømproduksjon. Private som har konsesjon til å drive større vannkraftverk, må etter noen generasjoner overdra eierskapet til staten. 

Dette var solskinnshistorien.

river near mountains
Solskinnshistorier er alltid kjekke.

I dag er situasjonen endret. Ikke minst på grunn av Energiloven fra 1990, og vår tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen. Strøm er omdannet til en vare som kan omsettes fritt til høystbydende. Hele Europa er et marked, bare transportkapasiteten setter fysiske begrensninger. 

Med de siste utenlandskablene til Tyskland og England, kan over halvparten av norsk strømproduksjon eksporteres. Dette merkes både på fyllingsgrad i vannmagasinene, og på strømprisene her hjemme – som blir «europeiske». 

Det gambles på å selge mer, det vil si ytterligere tappe vannmagasinene og håpe på mye regn. Det gambles på hvor mye folk og næringsliv tåler av økte strømpriser. I all denne gamblingen har noen blitt ufattelig rike. De fleste har blitt tapere. Jeg våger påstanden: For hver milliard som det offentlige tjener på økte strømpriser, kan en like stor milliard havne i private lommer.

Selv om det offentlige eier mesteparten av vannkraftverkene her til lands, er det verdt å merke seg:

  • At om lag 10 terrawatt-timer (TWH) av en årlig gjennomsnittsproduksjon på 140 terrawatt-timer, er eid av private. Nordmenn såvel som utlendinger. Dette er såkalte «småkraftverk» med en kapasitet på under 10 megawatt (MW), det vil si under 10.000 kilowatt (KW). Om et sånt kraftverk kunne kjøres med full produksjonskapasitet hele året, ville det gitt nok strøm til rundt 5.000 husstander. Småkraftverkene trenger konsesjon, men kan være i  evig privat eie. 
  • At inntil 1/3 av aksjene i offentlige  kraftverk, kan eies av private/utenlandske  interesser. Disse eierne er uten reell makt, men kan allikevel øve stor innflytelse. 
  • At det for vindturbiner ikke er noe hjemfallsrett, men at vindturbin-anlegg med en kapasitet på over 1.000 KW krever konsesjon. Private interesser, de fleste utenlandske, eier i dag rundt 2/3 av vår vindturbinkapasitet. 1/3 eies av det offentlige. Totalt produserer vindturbinene her til lands årlig rundt 15 terrawatt-timer strøm

Mens Venstre i tidligere tider var pådriver for nasjonal kontroll over vår strømproduksjon, er dagens Venstre pådriver for at ACER og EU skal bestemme. Skilnaden mellom de største partiene har de siste årene også blitt mer utvisket. Høyre har alltid ønsket mest mulig privat eierskap, ofte med FrP på slep. Arbeiderpartiet har holdt igjen, men bare til en viss grad. 

gray asphalt road under gray clouds
I virkeligheten er det ikke alltid solskinn i Norge

Et eksempel her er Energiloven av 1990 som liberaliserte norsk energiomsetning og som endret strømmens karakter fra å være rimelig infrastruktur til et forretningsområde for kjøp, salg og spekulasjon. Muliggjort gjennom Nordpool, private strømselskaper, eksportkabler – og politikere uten vilje til langsiktig tenking. 

Senterpartiets Reitan i den daværende Syse-regjeringa var lovens fødselshjelper. Tiltross for at både Arbeiderpartiet og SV opprinnelig ønsket sterkere politisk styring med strømmen, stemte de – sammen med resten av Stortinget – for den nye Energiloven. 

At private – innenlandske og utenlandske – kan eie over 40% av norsk strømproduksjon er et resultat av markedsliberalismen som har feid over vårt land siden 90-åra. Hadde Høyre fått som ønsket, ville trolig både konsesjonslover og hjemfallsrett vært opphevet. Da ville det vært fritt fram for pengesterke private interesser å kjøpe opp våre kraftverk. 

Muligens vil det også uansett gå denne veien – om EU/EØS  klarer å ta ytterligere kvelertak på vår nasjonale strømstyring, og så lenge våre store kraftselskaper ledes av «profesjonelle» uten grasrotkontakt. Høytlønna kraftlobbyister som sprer falske profetier i de folkevalgtes korridorer, må heller ikke undervurderes.

I dag brukes nesten halvparten av det offentliges strøminntekter i form av skatter og avgifter, på såkalt midlertidig strømsubsidering. Det har vi råd til. Egentlig burde vi hatt råd til enda mere. 

Men tenk: 
Hvordan ville det vært om hele vår strømforsyning hadde vært privatisert? Om staten knapt hadde hatt inntekter av strømproduksjonen? Hvor «generøse» ville da dagens ordninger vært? Ville staten hatt råd til almenne støtteordninger? Ville private krafteiere, innenlandske som utenlandske, satt ned prisene?
 

Forsidebilde: Jani Brumat

Redaksjonen har lagt til bilder m/tekst

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

7 kommentarer. Leave new

  • Olav Sæther
    25 oktober 2022 16:07

    Strømspekulanter er snyltere og er og er omtrent like samfunnsnyttige som brunsneglene.

    Svar
    • Ja, hva er egentlig strømspekulantenes agenda i Norge?
      Sikkert å tjene penger. – Men dette er jo innbyggernes egen vannkraft. En vannkraft som var/er regulert ved at markedet var i balanse ved produksjon og forbruk.
      Hvem tillot en slik galskapsspekulasjon? Og hvorfor støttet politikerne en slik spekulasjonspolitikk i et marked som fungerte?

      Hvis noen kjøper opp all brødproduksjon i Norge, setter prisen i forhold til hva hele verden vil betale og selger noe av produksjonen ut av landet for å holde en høy pris i Norge….
      Så ville dette bli godtatt?

      Svar
      • Fjern gærningene på Løvebakken. Vi har ikke råd til å fø disse lengre. Vi skal bygge landet.

        ‘Flere ordførere vil gi kommunen, innbyggerne og næringslivet billigere strøm. – Kraftselskapene er offentlig eid. Det er vi som bestemmer hva vi vil gjøre med kraften. Likevel blir prisen satt i et internasjonalt marked.’
        e24.no/norsk-oekonomi/i/LllLW4/industrien-sliter-med-aa-faa-tak-i-fastprisavtaler-paa-stroem-hjelpen-kan-komme-fra-uventet-hold

  • Altså: Brunsneglene rules; I samlet flokk drar de seg fram og tar over landskapet. He,he – nei det er langt fra morsomt. Jeg raste lørdags kveld på Meny (Norgesgruppen)- da «min» gaudaost – den fyldige plutselig steg fra kr. 129, – til kr. 174,- for 830 gram. Fra før var kilovekten endret fra, ja nettopp et kg. Rema 1000 holder stand på samme vare, et forretnings-triks de tyr til. . De vet at froskene skal varmes opp langsomt. Meny glemte magemålet og avslørte sin udugelighet, eller var det Italiaturen som krevde et jafs – og styremedlemmers høye blodtrykk*. Jeg tente i bånn – les gjerne Romy Rohmanns artikkel på Steigan.no. Overveldene er bare fornavnet, all ære droppet – ja som Romy sier – kjøp av bøndene direkte når du kan. «På tide å reise samvirket igjen». Romy, jeg digger deg, en gravende journalist av de bedre i samarbeid med nettopp Pål Steigan. Og merk, grådigheten har ingenting med bøndene å gjøre – trodde vi virkelig det? En løgn smøg seg inn til mang en politikers tilfredsstillelse, i dansen rundt gullkalven.

    * jeg har også ervervet meg høyt blodtrykk, to år med intens jakt på gåten Covid 19, nattevåk ikke minst kan jeg takke myndigheters løgner og propaganda for. Vi skulle alle som holdt stand skadesøke dem. Som jeg skjemmes av dem, disse Umenneskene, for noe menneskelig i dette marerittet ser jeg ingen tegn til. Finnes der en Gud, et ALT et sted i Universet så er disse nok tapt – de kan nok irritere seg, men anger er og blir dem et ukjent begrep – stakkarne.

    Svar
    • «..kjøp av bøndene direkte når du kan. «På tide å reise samvirket igjen»»

      Kjøp grønnsaker eller egg på torget: Dyrere enn i butikken.
      Slik er det med de fleste varer.
      Store butikker/kjeder har overtatt kolonialbutikkene som før var på hvert gatehjørne.
      Har det ført til dyrere varer, mindre utvalg?
      De som eier kjeder ( dvs. mange tidligere småbutikker) og driver mer effektivt , tjener selvfølgelig mer.
      – Men varene til forbruker kan også selges rimligere enn før på denne måten.
      Annet er nostalgi.
      Effektivitet oppleves kanskje mindre personlig, men varene blir billigere.

      Det vi skal kjempe imot, er når penger/byttemidlene våre blir sett på som varer.
      Og det blir trikset med verdiene gjennom renter. Og så kaller det ‘Inflasjon/deflasjon’.
      Eller valutatriksing. :

      ‘For 30 år siden skapte betydelig makrousikkerhet og et voldsomt press på en rekke lands vekslingskurser valutabevegelser man sjelden før hadde sett. Land etter land forsvarte sine valutakurser i form av heftige renteøkninger, men måtte etter hvert kapitulere mot de kommersielle valutaspekulantene. Resultatet ble at de samme landene, som Norge, forlot sine fastkursregimer til fordel for en såkalt flytende kronekurspolitikk – men uroen begrenset seg på ingen måte til valutamarkedene, tvert om. Børsene ble sendt kraftig ned høsten 1992, og kom seg i grunnen ikke til hektene igjen før godt utpå vårparten. Og igjen ser man klare historiske paralleller: Sentralbankene bruker nå rentevåpenet for hva det er verdt, denne gang først og fremst i et forsøk på å stagge inflasjonen. Men bieffektene i valutamarkedene er også nå overveldende, både det britiske pundet samt vår egen kronekurs utsettes for enorme salgspress, eksempelvis.’
      kapital.no/investor/kapitalportefolje/2022/10/14/7936471/kronekurskollapsen-kan-tvinge-fem-nye-saer-norske-renteokninger.

      Svar
  • ‘ – Da fortalte de at strømprisen var spådd å komme opp i 10–20 kroner per kilowattime, sier hun til NRK.
    Ordene traff sykepleieren som hadde gruet seg til strømregningene i vinter. Men Los ville tilby henne en løsning mot pristoppene: Bind strømprisen til 6,49 kroner for november og desember, inkludert avgifter og påslag’
    nrk.no/norge/punger-ut-for-fastprisfelle-pa-6_49-kroner_-_-det-vil-ga-utover-julefeiringen-1.16168198
    Så er det vel greit å minne om at produksjonsprisen på VÅR/innbyggernes EGEN vannkraft ( Som vi HAR nok av, – annet er løgn.) er 10-15 ØRE pr. Kwh.
    Men nå går altså kraftanlegg konkurs hvis de selger til 6 KRONER !
    Altså en økning på 40 ganger! et påslag på 4000% . Og så fare for konkurs! ?

    Hvem/hva slags ( økonomisk OG politisk ) system plyndrer innbyggerne våre , bortsett fra våre ‘folkevalgte’ AP/Sp ?

    Svar
  • «Hvem skal eie og styre den norske el-kraften?»

    Hvordan kan norske innbyggere innbille seg at de skal styre sin egen strømproduksjon?
    Man skulle tro dette var en 1.aprilspøk. 😉
    Dessverre. Den over-nasjonale galskapen har overtatt, med ‘ våre’ politikeres støtte.
    Takk Eøs. Takk Høyre. Takk Ap/Sp.

    ‘ EØS-tilsynet (Esa) gir grønt lys for strømstøtte til små distriktsbutikker som er rammet av kraftig økning i strømprisene.Støtten er imidlertid forbeholdt nærbutikker i distriktene som er registrert i det såkalte Merkur-programmet, som omfatter små dagligvarebutikker i områder med befolkningsnedgang og lange avstander til andre handelsmuligheter. ‘
    nrk.no/nyheter/strompriser-1.11440753

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

De ante ikke hvordan de virket på mennesker.

mRNA-vaksinene ble ikke testet på folk før en presset hele befolkningen til å ta dem.

Forrige innlegg

Hva var poenget med vaksine og nedstengninger?

Norges befolkning er gjennomvaksinert. Likevel øker dødeligheten og smitten.

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.