Nykolonialisme

Dette innlegget er hentet fra Drammen Neil til EU sitt nyhetsbrev.

Mens forrige århundre var preget av kolonienes frigjøring, preges dette århundre av nykolonialisering. 
Nykolonaliseringen drives for en stor del fram av gamle kolonimakter, det vil si EUs ledende medlemsstater. Selv om den kan være mindre fysisk brutal og mer indirekte, er målet er det samme som under  kolonitiden: Politisk, kulturelt og økonomisk herredømme over andre land.

Norge har selv vært både kolonimakt og koloni. Da Norgesveldet var på det største, på midten av tolvhundre-tallet, rådde vi både over øyene i Vesterhavet, Island, Grønland samt deler av Sverige.

Samene har i århundrer vært  undertrykt og kolonialisert av det norske storsamfunnet. I over 500 år, fram til 1905, var Norge først koloni under Danmark, så under Sverige. I dag mener noen at EU – og til dels USA – har overtatt denne kolonimakt-rollen overfor Norge. De peker blant annet på følgende:

1. Råvareeksport

Norge er råvareprodusent. 

Vi selger strøm til utlandet til tross for innenlandsk behov, og til tross for at den strømmen kunne blitt brukt til å styrke vår egen industri.

Det foredles mer norsk fisk i utlandet enn vi selv bearbeider.

 
Våre gruver og skoger er blitt  viktige råvareleverandører til det europeiske markedet.

 
Våre naturlige konkurransefortrinn undergraves gjennom et EU/EØS-regelverk der fri konkurranse vektlegges framfor nasjonale prioriteringer.

Med «europeisering» av våre  strømpriser går norsk kraftkrevende industri en dyster framtid i møte.

2. Utenlandsk eierskap

Store deler av norsk næringsliv eies av utlendinger. Dette er blant annet muliggjort gjennom EU/EØS sin frie flyt av kapital, og ved å omdanne tidligere offentlig-eide bedrifter til aksjeseskaper. Manglende nasjonal styring og  «internasjonalt» lovverk gjør det lettere å nedlegge eller flytte bedrifter utenlands. 

Jamfør fjoråret og skjebnen til Elko på Åmot og aluminiumsvalseverket i Holmestrand. 

3. Importert lovverk og utenlandske domstoler

EØS-avtalen «tvinger» Norge til å importere EUs lover, regler, direktiver og forordninger («rettsakter»), og skrote egne dersom motstrid.  Vi gir fra oss suvereniteten over eget territorium. 

Atomvåpen kan plasseres på vår jord uten vårt vitende. I forbindelse med de planlagte amerikanske militærbasene i Norge, legges det opp til at amerikanere som måtte bryte våre lover, ikke kan straffes av norsk rett.

4. Manglende forsvar

Norge har gradvis bygd ned sin beredskap. Alminnelig verneplikt er erstattet med profesjonelle  «innsatsstyrker», blant annet til bruk utafor våre grenser. Eget nasjonalt forsvar til forsvar av egne grenser, blir for kostbart.

I stedet kjøper vi de rådyre amerikanske jagerbombe-flyene F35 som egner seg dårlig til forsvar av Norge, men er skreddersydd for bombing utenlands.

Vi produserer selv stadig mindre av den maten vi spiser. Over halvparten må importeres.

 
Under corona-pandemien manglet vi smittevernutstyr.  Med nedlagt nasjonalt medisinaldepot, et tidligere EU-krav, sto vi maktesløse da pandemien brøt ut. Takket være hjelp fra «fienden», Kina, fikk vi nødvendig smittevernutstyr. EUs bidrag var nå å forsinke disse sendingene.

Til viktige samfunnsoppgaver, er vi avhengig av importert arbeidskraft.

5. Utenrikspolitikk

Eget norsk konsulatvesen var et viktig stridsspørsmål i  «unionen» med Sverige. I dag har vi mange egne konsulater og ambassader, men vi er nærmest blitt et haleheng til EUs eller USAs utenrikspolitikk.

 
Vi har – etter press fra EU/USA – bombet Libya, og hatt okkupasjons-soldater i fjerntliggende land som Irak, Afghanistan og Mali. 

Vi produserer våpen og ammunisjon til «alliert» bruk mot fattige mennesker. Samtidig boikotter vi gjenoppbygging av land der vi har vært delaktig i ødeleggelsene. 

Alt dette bidrar til økte flyktningestrømmer, og enda høyere murer rundt Europa.

Gjennom Schengen-avtalen og EU/EØS sin frie flyt av arbeidskraft, har vi ikke lenger kontroll med egne grenser.

6. «Overløpere» og meningsundertrykking

Kolonimakter er avhengig av lojale lokale støttespillere. Støttespillerne belønnes med gode materielle kår, studiemuligheter og karriere – innenlands som utenlands. Her hjemme er Europabevegelsen er en av rekrutteringsarenaene.

Samtidig som tilhengerne belønnes, undertrykkes  motstanderne. Hos oss skjer det i hovedsak gjennom massemedia, der grunnleggende debatt om vår frihet og selvstendighet vies liten plass. Det er eksempelvis nærmest vedtatt at EØS-avtalen er bra for Norge. Er du av en annen mening, har ytringsfriheten trange kår. Ikke minst i vår egen lokalavis, Drammens Tidende.

7. Sanksjoner

Om konflikter oppstår, truer kolonimakta med sanksjoner. Ikke minst frykt for mot-tiltak gjør at koloniene streber for å oppfylle kolonimaktas forventninger.

 
Få land er så USA-servile som Norge. Til tross for at vi formelt ikke er EU-medlem, er vi mer integrert i EU enn mange av medlemslandene. Uten protester godtar vi alle rettsakter fra EU. 

Fiske i norsk fiskerisone på Svalbard er et eksempel på norsk underdannighet. Her har EU tiltvunget seg større kvoter enn hva som er ressursmessig forsvarlig. Riktignok bruste vi med fjøra da dette ble kjent. Seinere er det blitt taust.

Samtidig legges begrensninger på vår politikk overfor utenverdenen, stikk i strid med norske interesser. Boikott av Russland fremmer eksempelvis verken gode naboforhold, eller økt samhandel.

Grunnlovens paragraf 1 fastslår at Norge er et fritt, sjølstendig, udelelig og uavhendelig rike. 
Hvordan ta Norge og norsk folkestyre tilbake?

Derimot sin redaksjon har lagt til bilder m/tekst

Forsidebilde: Kyle Glenn