POSTED IN Olje-Energi

Her er det markedet som bestemmer, ikke politikerne.

Derfor får vi tåkeprat og tomme ord.

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Energiloven: Torpedoen under arken har endelig eksplodert

Av Jan Herdal

Energiminister Marte Mjøs Persen hevder at liberaliseringen av kraftmarkedet har «tjent oss godt». Dette er en politisk snakkeboble som brukes til å forsvare en stadig mer vanvittig energipolitikk. Realitetene viser at Mjøs Persen med «oss» ikke mener det norske folk.

Energiloven trådte i kraft 1. januar 1991. Da var Gro Harlem Brundtland statsminister i Norge. Loven omgjorde offisielt den norske kraftforsyningen fra et samfunnsgode til en vare på et kommersielt, angivelig fritt marked. Gjennomføringen har skjedd gradvis. Brikker har falt på plass under veis.

Energi Norge har på sin nettside liggende en graf som viser den historiske utviklingen i strømprisen i realverdi fra 1952 til 2018. Det gir oss en mulighet til å vurdere effekten av kommersialiseringen, der Energi Norge helt riktig skriver at vi var «tidlig ute».

I 1996 spratt total pris opp i 1 krone pr. kilowattime. Et tiår seinere nådde den kr. 1,20. På den tida var dette kraftpriser uten sidestykke siden 1952. Ikke minst har avgiftene til staten økt jevnt og trutt, og bidrar til økt totalpris.

Grafen viser at liberaliseringen ikke bare medførte markant prisvekst. Prisen kunne også fluktuere ned. Økt uforutsigbarhet ble født. Kombinert med dagens smartmålere og timeprising, vet jeg knapt nok lenger hva strømmen koster når jeg bruker den. 

Sjøl om tendensen er tydelig, har lovens fulle effekt først vist seg i høst. En viktig årsak til det, er den gradvise utbyggingen av eksportkabler til utlandet. De har først fra i år av fått en så stor kapasitet at vi reelt sett er integrert i EUs kraftmarked. 

Systemet virker helliberalistisk. Det ligger åpenbart ingen begrensninger inne, verken når det gjelder pris eller hensyn til fyllingsgrad i våre kraftmagasiner. Flyten går til den som betaler best.

Grafen går bare fram til 2018. Høstens priseksplosjon gjør en total strømpris på kr. 1,20 til en vits, eller en drøm fra fortida. Det dekker knapt nok ren strømpris lenger, eks. moms og andre avgifter.

Dessverre er dette framtida, eller rettere sagt begynnelsen på den. Med stokk tonedøve politikere som terper videre på det grønne skiftet, vil kraftprisen fortsette sin himmelferd. Vi er pionerene, som har gleden av å oppleve det grønne helvetes fødsel på kroppen.

Dagens situasjon er stemt fram av et øredøvende stortingsflertall, med de globalistiske parkameratene Høyre og Ap i spissen. Så langt tyder alt på at de akter å holde fast på kursen. 

Det blir med litt almisser for å ta brodden av almuens protester. Det har alltid virket før.

Forsidebilde: Simon Hurry

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Det ser ikke ut som de gamle utenlandskablene har hatt så veldig stor betydning for norsk strømpris.

    Men rundt august i 2021 begynte strømprisene i Norge å gå hver sin vei, strømprisen i Sør-Norge begynte å stige ganske mye, mens strømprisen i Nord-Norge forble i stor grad uendret og mer moderat.
    Den nye kabelen til Tyskland (på 700 MW i første omgang) kom i drift rundt mars-april 2021. Mens den nye kabelen til England (også på 700 MW) kom i drift rundt 1. oktober 2021. Samtidig begynte temperaturen i Norge å synke utover høsten og forbruket av strøm til oppvarming begynte dermed å øke. Alt dette førte til økt produksjon av strøm i Norge til hjemmemarkedet og til strømeksport (kanskje først og fremst til England, strøm fra Norge til Tyskland går også via linjer/kabler til Sverige og Danmark).

    Noen hevder at fyllingsgraden i vannkraft magasinene fikk betydning for økte strømpriser i Norge. Noen hevder at gassmangel i Europa var årsaken til dette. Men kan dette forklare slikt som økte strømpriser i oktober måned? En måned hvor Norge hadde stor strømeksport og bare importerte billig strøm fra utlandet (da det i kortere perioder var mye vind med påfølgende overproduksjon av strøm i hele Nord-Europa). Skal Norge importere dyr strøm fra gasskraftverk i Europa forutsetter det at norsk strømpris feks må ligge på tysk nivå for at noe slikt skal være mulig (for at det skal være lønnsomt).

    Man må ikke undervurdere markedsmakten til Statkraft i en situasjon med økt strømproduksjon slik som feks i oktober og november 2021. De som tror at de høye strømprisene skyldes gassmangel i Europa kan risikere å bli skuffet. Neste år (2022) vil kablene til Tyskland og England ha fått full kapasitet (1.400MW) og Tyskland har lagt ned alle sine atomkraftverk. Disse to kablene kan tilsammen eksportere inntil 24 TWh i løpet av et år. Det er mer enn hele strømoverskuddet i Norge.

    Svar
  • Fra NRK – nyheter :
    ‘ Mener staten burde tatt hele regninga. – Det som kommer er for lite og for seint, sier Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug. Hun mener regjeringens strømpakke er for gjerrig, og viser til at Rødt vil bruke 11 milliarder på å hjelpe folk.
    ( Dvs. altså 11 av de 30 milliardene som staten har stjålet fra folk pga. prosentvise avgifter på høyere børspriser!)
    Når utgangspunktet er som galest…
    Men kjære «radikale» Rødt: Kan dere ikke gå til roten, som «radikale» BURDE gjøre, og se/si at det ikke er «regninga», dvs. produksjonsprisen, på 10 øre pr kWh, som dreper folk.
    MEN avgiftene, på 150 øre pr. kWh, som «Staten» stjeler fra folk.
    Å kalle det å la være å stjele for «å hjelpe……. 🙂
    Gudbevare oss for noen» radikale politikere» folket må understøtte/betale lønna til i dette politiske røver-sirkuset.

    Har vi rå til å holde oss med disse sirkushestene på Løvebakken lengre?

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nekte noen å komme til ordet, fordi man kan….

Bergens Tidende frykter motstemmer

Forrige innlegg

Redaktør Lurås i Resett:

Ikke skriv på Resett!

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.