Av Jan T. Voilaas

Paris-avtalen (2015) pålegger alle utviklede land å fase ut alle sine kullkraftverk innen 2030. Fristen for utviklingsland ble satt til 2040. Dette betyr at det hvert år frem til 2040 må fases ut 117 gigawatt kullkraft.

Global Energy Monitor kan rapportere at det i 2022 ble faset ut 26 gigawatt. Samtidig startet 14 land nye kullkraftverk og 8 land annonserte at enda flere ville bli bygget. Netto-resultatet for 2022 ble en økning på 19,5 gigawatt. Kina alene stod for 92% av økningen og startet 26,8 nye gigawatt i 2022. Samtidig annonserte Kina at landet vil starte byggingen av ytterligere 100 gigawatt. Dette kommer i tillegg til 80 nye atomkraftverk.

Dette skjer samtidig som C40-gruppen, et klima-samarbeid mellom en rekke store byer i verden, deriblant Oslo, nå vurderer å redusere konsumet av kjøtt med 25-50%. Enkelte har tatt til orde for kutt på 90%. Årsaken er at våre livdyr fiser og raper så mye at den globale temperaturen øker. Det er av samme grunn nå også snakk om å begrense produksjon av ris, som halve klodens befolkning er avhengige.

I vestlige land planlegges det samtidig 15-minutters «smarte» byer, kraftig reduksjon i luft-transport, begrensninger på landbasert transport, klimakvoter, klimaskatter og klimaavgifter. Kina har de siste 20 årene bygget 161.000 kilometer motorveier, 42.000 kilometer jernbaner for lyntog og mer enn 100 nye lufthavner. Planen er 170.000 km. motorveier, 70.000 km. lyntog og 300 sivile lufthavner.

Kina signerte Paris-avtalen, har flere byer med i C40-samarbeidet og deltar stort sett alle andre steder hvor ikke-valgte byråkrater og representanter for Mr. Global og Big Business legger stadig nye planer for menneskeheten og planeten. Kina dilter halvhjertet med, helhjertet der nye kontrakter kan signeres, men synes å gå i stikk motsatt retning hjemme.

Hvorfor? Hva er det Kina vet som ingen i det kollektive Vest synes å vite? Hvorfor reagerer ingen i Vest, heller ikke Klaus Schwab og World Economic Forum?

Tredimensjonal sjakk mot One World Order

På 70 og 80-tallet kunne Dr. Anthony C. Sutton avsløre deler av hvordan det globale maktspillet foregår, hvordan den vestlige eliten finansierte Bolshevik revolusjonen i Russland og hvordan vestlige selskaper tjente seg rike på salg av vestlig teknologi både til Nazi-regimet og til Sovjet under den kalde krigen. Kongsberg Våpenfabrikk (nå mer fredsvennlige «Kongsberg-gruppen») solgte for eksempel maskiner til Russland som kunne produsere nesten lydløse propeller til landets ubåtflåte. Maskinene ble først sendt til Toshiba i Japan for datautstyr, før maskinene endte opp like over grensen til Norges og NATOs argeste fiende.

I nyere tid har dette temaet, og spesielt det endelige målet den globale eliten har med sitt spill, blitt avdekket av mange andre; Dr. John Coleman på 90-tallet, Alex Jones i Infowar-dokumentaren Endgame fra 2007 (som inkluderer Siv Jensen som deltaker på Bilderberg-konferansen året før), og James Corbett i episode 297 av Corbett Report fra 2014.

Nå som det kollektive Vest synes å begå kollektivt selvmord, og BRICS, med Kina og Russland i spissen, trer klarere og klarere frem som et alternativ for fremtiden, er det spesielt interessant å lære mer om hva som skjer bak kulissene i BRICS-delen av verden. Kjører Kina og Russland et solo-løp, eller er også de marionetter i hendene på Mr. Global? Er Kinas vekst, fra et av verdens fattigeste land i 1978 til dagens supermakt-status tilfeldig? Eller har alt som har skjedd vært ledd i Elitens minst 120-år lange plott mot verdensherredømme?

Rothschild og PRC

Det er ikke lett å finne pålitelig informasjon om dette, internettet blir systematisk støvsugd, men for noen uker siden kom jeg over mastergradsoppgaven til sinolog David Gardas fra Tsjekkia; «The Rothschilds and the PRC; Banking, Financial and Other Interactions between the Red Shield Dynasty and the Red China», fra 2021.

Gardas kan dokumentere at Rothschild har vært aktive i Kina siden 1838, to år før den første opiumskrigen brøt ut og startet hva Kina i dag oppfatter som «Hundre Års Ydmykelse».

I 1838 hadde allerede Rothschild vært verdens rikeste familie i minst 20 år, og det skulle ta nye 25 år før John D. Rockefeller begynte å fylle lommene for alvor, da høyst sannsynlig hjulpet frem som en av Rothschild mange agenter i et globalt nettverk som synes å være sterkere og mer omfattende i dag enn noen gang tidligere.

Rothschilds aktiviteter i Asia vokste raskt, spesielt etter at familien fikk Aline Caroline de Rothschild giftet inn i den mektige Sassoon-familien, ofte kalt «The Rothschilds of the East», i 1887. Sassoon-dynastiet stod bak opiums-krigene og hadde avdelinger og agenter over hele Asia.

Rothschilds engasjement i Kina ble mer og mer omfattende mer helt frem til revolusjonen i 1948, trakk seg da midlertidig ut før de i 1953 var på plass igjen. Dette varte frem til Kultur-revolusjonen som brøt ut i 1966, men fra begynnelsen av 70-tallet var Rothschild-dynastiet på plass for tredje gang, og har uten tvil spilt en avgjørende rolle for fremveksten av det moderne Kina, ikke bare som investorer og gjennom omfattende bankvirksomhet, men spesielt som rådgivere og konsulenter for landets øverste politiske- og kommersielle elite.

Rothschild hjalp først Kina med å få på plass landets finansielle og økonomiske struktur, fra State Council på toppen etterfulgt av Bank of China (PBOC), China Banking an Insurance Regulatory Commission (CBIRC), China Security Regulatory Commission (CSRC) og nedover til de ulike administrative områder av bank og finans.

Alt dette krevde spesial-kompetanse, noe Kina var renset for etter nesten 30 år under Mao, og da var Rothschild-dynastiets 180 års dominans av globale finanser av uvurderlig verdi, ikke minst for de mange på toppen som sporløst og sikkert kunne skjule sine raskt voksende formuer i Rothschild-vennlige skatteparadiser.

Gardas kan videre avsløre at Rothschild har hentet eventyrlige summer til Kina, bidratt til over-føring av vestlig teknologi og har bidratt med kompetanse i utallige IPOer og hundrevis, om ikke tusenvis, av oppkjøp av vestlige selskaper; f.eks. da Geely kjøpte Volvo og da ChemChina kjøpte det Italienske flaggskipet Pirelli.

Slike oppkjøp er krevende og vanskelige prosesser hvor en hær av økonomer, advokater og lobbyister er aktive i mange land. Kjøpet av Volvo involverte f.eks. 40 land som samtlige måtte overtales til å godta oppkjøpet. Italia var heller ikke noen lett nøtt når det gjaldt et selskap som Pirelli, som betydde mer for det Italienske folk enn Freia gjorde for det Norske. Rothschild har i tillegg hjulpet frem Kinesiske giganter som Tencent, Alibaba og Huawei, bare for å nevne noen få.

Det har ikke alltid gått som planlagt for Rothschild i Kina. I siste fase av Hu Jintao’s styre stod kampen om to fraksjoner; den globalist-vennlige fraksjonen med Bo Xilai som kandidat, og den mer nasjonalistiske fraksjonen som satset på Xi Jinping. Rothschild satset på globalistene og Bo Xilai, men dette forsøket havarerte da den Britiske statsborgeren Neil Heywood, en velkjent agent for Rothschild og deres internasjonale finansielle frontmann George Soros, ble funnet drept på et hotellrom i Chongqing. Denne historien involverte også Bo’s sønn som hadde studert og da jobbet i UK, og ikke minst Bo’s kone, Gu Kailai.

Slaget endte med fengsel for Xilai og Kailai, Xi-fraksjonen som vinner og ganske sikkert noen skraper i Rothschild-lakken, men åpenbart ikke så mange at deres posisjon ble vesentlig svekket, i alle fall ikke på overflaten.

Gardas nevner ikke «Belt & Road Initiative», historiens største infrastruktur-satsing, og heller ikke noe om Kina’s og Russland’s historisk store kjøp av gull de siste 20 årene, men jeg gjør meg mine tanker. Rothschild har nemlig kontrollert det globale markedet for edle metaller i over 150 år, og var i sin tid avgjørende for utbyggingen av det som i dag er det Europeiske jernbanenettverket.

Det derimot Gardas nevner, som er helt nytt for meg, men ikke overraskende, er at Rothschild-gruppen har spilt en avgjørende rolle som rådgivere i etableringen av BRICS, og de mange nasjonale og internasjonale institusjoner og organisasjoner samarbeidet inkluderer.

Så her er vi altså i dag, snart 52 år etter at Nixon «midlertidig» kansellerte gullstandarden, og digitale penger som kreditt ble introdusert som middel for kontinuerlig plyndring av brukerne og for en fremtidig destruksjon av sivilisasjonene som ikke har et alternativ. Dette skjedde i Vest.

I Øst; straks Mao var balsamert og mausolert i 1976, og Deng Xiaoping kunne begynne å «Åpne Opp» i desember 1978, kunne det store prosjektet for alvor starte, i Vest som i Øst, hele tiden med Mr. Global som arkitekt og designer bak drømmen de aldri har gitt opp, drømmen vi nå kjenner som «A New World Order», eller mer presist «Total Global Control». Mesterlig utført, må jeg si, for hva er situasjonen i dag?

Det kollektive Vest, rundt 42 land, balanserer nå på kanten det økonomiske stupet. Vedvarende og stigende inflasjon og renter suger de siste reserver ut av systemet, så snart er det kun gjeld igjen. Noen vestlige nasjoner eier fremdeles gull, men i sum langt fra nok til å dempe kollapsen.

I Øst tilbyr Kina og BRICS, med Mr. Global diskret siklende i skyggene, en redningsplanke, et helt nytt system av ideer, verdier, institusjoner og måter å gjøre internasjonal handel på, en klubb alle kan søke medlemskap i med gammel gjeld og gamle synder slettet og tilgitt for alltid. Invitasjonen gjelder spesielt de rundt 140 landene som har fått nok av århundrer med utbytting, plyndring og ydmykelser av den samme Mr. Global.

Vil det kollektive Vest, utsultet og desperat, en dag også trygle om medlemskap? Er den muligheten en del av «The Grand Plan»?

Kina, det nye globale teknokratiske diktatur?

De vestlige kolonimaktene ankom Midtens Rike (med kanoner og soldater) tidlig på 1800-tallet og tilbød samarbeid og handel. Kina takket høflig nei, Mr. Global hadde den gang ingenting å tilby som Kina ikke allerede hadde, eller var interessert i, og ba «barbarene», ytterst høflig og ikke direkte selvfølgelig, budbringere ble helt sikkert brukt, om å «f**k of». Som svar kom opium til landet.

Menneskeheten har skapt utallige imperier gjennom historien; Babylonerne, Perserne, Grekerne, Mongolene, Romerne, Araberne, Tyrkerne, Russerne, Spanjolene, Hollenderne, Britene, Amerikanerne, listen er lang, men kun en sivilisasjon har gjentatt bedriften, ikke en gang, men fem, og det er Kina, langt på vei uten å ville det, langt mindre å tvinge seg til rollen. Ikke på noe tidspunkt meg bekjent, over de siste 3-4,000 årene, har Kina tvunget seg til en eneste koloni. Kinas geografiske utbredelse og innflytelse har riktignok økt og minket mange ganger gjennom historien, akkurat som grensene til enhver annen sivilisasjon, men historisk sett kan ingen annen sivilisasjon slå den Kinesiske i ønsket om å «få være for seg selv», monumentalt uttrykt med en 6,000 kilometer lang mur, delvis kollapset i dag, men fremdeles godt synlig fra verdensrommet.

Øyen vi i dag kjenner som Taiwan har vært bosatt i minst 25.000 år, men det var først på 1600-tallet, at den kom mer og mer under Kinesisk innflytelse da stadig flere flyttet fra fastlandet og bosatte seg på øyen, som ble annektert av Qing-dynastiet i 1683, men okkupert av det Japanske imperiet i 1895. Under fredsforhandlingene etter WW2 ble Taiwan, da Formosa, formelt tilbakeført til Kina, og har siden blitt anerkjent som Kinesisk territorium, bortsett fra det uheldige faktum at CCP hadde tatt makten over Kina etter å ha slått Kuomintang, som rømte til og tok makten over Taiwan, og fremdeles mener de er de rettmessige herskerne over hele Kina. CCP bestrider naturlig nok den oppfatningen og har som mål å samle hele Kina under et og samme styre, nemlig deres.

Kineserne har, på begge sider av stredet, levd med denne uenigheten i 78 lange år, og det har ikke vært med makt og vold fra noen side, bortsett fra en episode eller to under Mao, men med tålmodighet og klokskap, i det håp at tid, og tettere og tettere samarbeid, en dag vil føre til en naturlig og fredelig gjenforening. De er tross alt alle kinesere, brødre og søstre, som de kun kan være om både far og mor også ble født som kinesere. Om ingen utenfra blander seg inn, som var hva som skjedde i Hong Kong, så vil ikke Kina ta Taiwan med makt. Dessverre har allerede mange utenfra blandet seg inn, akkurat som i Ukraina, Georgia, Kazakhstan og i mange andre land.

La meg være klar på et punkt; vi er alle mennesker utstyrt med den samme menneskelige natur, som i ytterste konsekvens kan gjøre de aller fleste av oss til tortur- og drapsmaskiner. Kina er ingen unntak. Landet har opplevd og gjennomlevd sin kvote av psykopate herskere og det kinesiske folket har lidd som utallige andre folk. Til tross for vårt felles menneskelige opphav, så har Kina utviklet seg mer og mer i en introvert nasjonalistisk og konfliksky retning. Hvorfor?

Jeg tror vi må 2.500 år tilbake i tid, til filosof, historiker og politiker Mester Confucius (Master Kong), for å finne noe av svaret. Confucius la vekt på personlig og offentlig moral, korrekthet i sosiale relasjoner, rettferdighet, omsorg, oppriktighet, lojalitet til familien, respekt for sine forfedre, barns respekt for sine eldre og kvinnens respekt for sin mann. Master Kong anbefalte datidens og fremtidens ledere å bruke familie-enheten som byggestein for samfunnet som helhet.

Confucius ga flere råd til «kloke herskere». Et av dem var å ikke ta parti i tosidige konflikter, da resultatet vil bli «en venn og en fiende». Dette rådet er godt synlig selv i dagens Kina. Politiet skyr fremdeles enhver privat konflikt, dukker enten ikke opp selv i voldssituasjoner, eller gjør alt de kan for å løse slike konflikter så ingen mister «face».

Er det arven etter Confucius vi ser når Kina nå har fått erkefiendene Iran og Saudi Arabia til å begrave endeløse religiøse og politiske stridigheter? Uansett en diplomatisk bragd som selv USA har uttrykt respekt for.

Mitt store spørsmål er om Kina og BRICS i hendene på Mr. Global vil bli verre eller bedre enn krigstørste Vest i de samme hender. Ingen vet, men om Kinas lange historie gir visse indikasjoner, så velger jeg å være optimistisk.

Jeg ville vært mer nervøs om mitt etternavn var Rothschild, for Xi har temmelig sikkert lært en ting og to fra både Master Kong og fra Master Sun Tzu, og han har neppe heller glemt opiumskrigene, hundre års ydmykelse, Hong Kong og slett ikke hva som skjedde bak hans rygg for 11-12 år siden.
Hvem som ender opp i hendene på hvem, er til syvende og sist et spørsmål om hvem som har mest «Grain, Gold, Guns & Balls».

Finnes det fremdeles noen som tror at global oppvarming er et «eksistensielt» problem? At kyr og sauer fiser opp den globale gradestokken? Ikke lytt til hva de sier, se på hva de gjør, spesielt BRICS, Mr. Global’s nye yndlinger.

Bullshit Alert

Det har den siste uken sirkulert en artikkel i alt. media som antyder at 1 milliard mennesker allerede kan ha dødd som følge av mRNA-vaksinene. 1 av 8 milliarder er 12,5%. Siden kun halve den globale befolkningen er mRNA-vaksinert, så har altså over 30% av mRNA-vaksinerte dødd. Korrigert for innvandring, så vil da den norske befolkningen være redusert med minst 1,2 million.

Hei folkens, for guds skyld bruk hodet, alternativt en enkel kalkulator. Still noen kritiske spørsmål, f.eks.: Hvordan kan norske begravelsesbyråer håndtere 18-20 ganger flere begravelser enn normalt, uten at noen oppdager det? Hva ville i så fall skjedd med boligmarkedet, inflasjonen, energiforbruket, arbeidsledigheten, helsesektoren, økonomien, ja hele samfunnet?

Klart, mRNA-vaksinene som er brukt i Norge har gjort stor skade. Jeg vil anta at vaksinene så langt har tatt livet av 8-10,000, at 25-40,000 er invalidisert for livet og at kanskje opp mot 3-400,000 merker effekten ved stadig vekk å bli smittet og syke av hva som helst som flyr forbi. En stor tragedie ja, etter min mening et folkemord, men la oss likevel holde oss til sannsynlige fakta, ikke til fullstendig bullshit som nevnte artikkel er et godt eksempel på.

Mange som meg søker i disse dager etter alternativ informasjon utenfor sannhets-ministeriet MSM. Det betyr ikke at vi kan skru av bullshit-radaren. Vi må være kritiske til alt vi blir fortalt, uansett hvem som forteller, meg inkludert.

Stay strong, stay smart, look for the truth.

Forsidebilde: Lexica.art