Mens Frankrikes president Macron forbereder å øke det militære og økonomiske presset mot Russland, rammes han av et nærmest bakholdsangrep. Noe så enkelt som protester i skolene mot forfallet der. Skoleprotestene har utvikla seg til et spørsmål om regjeringas autoritet. Å se på skoleopptøyene som en harmløs bagatell blir feil. For det er jo også så mye annet å protestere mot. En KI jeg spurte oppsummerte uoppfordra denne politiske utviklinga:
Fra skoleforhold til ungdomsprotester → politi og vold → politisk ansvar → regjeringens autoritet. Dette er en fortsettelse av tidligere gnister i Frankrike som opptøyene med de gule vestene. Det er ikke alltid at gnistene dør ut.
Det blir neppe mindre oppslutning om Le Pen etter dette.
Av Ove Bengt Berg
Som i de fleste europeiske land forfaller samfunnene. Først og fremst av pengemangel og mangel på beslutningsorganer. Det militære og økonomiske presset på Russland økes for å hindre det EU og NATO ser på som et russisk angrep. Det koster penger og gjør det vanskeligere å ordne opp i de sosiale forholda. Frankrike har vel også noen problemer som det ikke kan snakkes om.
I følge Le Monde begynte protestene rundt 21. september, først i Paris-regionen. Utgangspunktet var blant annet:
- mangel på lærere og annet skolepersonell
- forfallne skolebygninger
- overfylte klasser
- lange skoledager
- problemer knyttet til opptakssystemet til høyere utdanning
- opplevelse av forskjellsbehandling mellom skoler i fattigere forsteder og sentrale Paris.
Deretter spredte aksjonene seg raskt. Den 29. september var rundt 410 skoler berørt, ifølge Le Monde, tilsvarende over 11 prosent av landets videregående skoler. Utdanningsmyndighetene registrerte 45 fullstendige blokader og 46 forsøk på blokade. Samtidig blei 440 personer arrestert, hovedsakelig mindreårige. Det har også vært protester mot at politiet har gått for voldsomt fram. Det gjør opprørspolitiet i Frankrike ofte.
Det har vært et klart skille mellom den store mengden fredelige skoleaksjoner og enkelte steder hvor det har utvikla seg til alvorlige opptøyer.
Det er blant annet rapportert om:
- branner på skoler
- brennende biler
- steinkasting og andre gjenstander mot politiet
- sammenstøt mellom politi og elever/ungdommer
- hærverk
- bruk av fyrverkeri
- lærere som har blitt utsatt for bensin i forbindelse med en aksjon i Marseille.
Reuters rapporterte 2. oktober at omkring 400 skoler og andre utdanningsinstitusjoner skulle være stengt denne dagen på grunn av situasjonen. Le Monde skreiv 29.09.2026 at de fleste protestene foregikk rolig, sjøl om enkelte steder hadde betydelig vold og skadeverk.
Utdanningsminister Édouard Geffray har samtidig sagt at enkelte av elevenes krav er legitime, men at andre personer har kommet til skolene og oppfordret til vold. President Emmanuel Macron har også skilt mellom elevenes skoleproblemer og volden. Reuters gjenga ham på at videregående skoler skal være steder for kunnskap, ikke steder hvor innganger blokkeres eller søppelbeholdere settes fyr på.
Regjeringen og innenriksministeren har anklaga partiet La France Insoumise (LFI), for å bidra til å mobilisere eller oppildne protestene. LFI er et parti for offentlig økonomisk omfordeling, avvising av en del av EUs krav og sterkt for det grønne skiftets (nyttesløse) kostnader. Partistifter og partileder Jean-Luc Mélenchon stiller til valg som president til neste år.
Myndighetene påstår de har observert personer som har reist fra skole til skole og oppfordra ungdom til vold. LFI avviser dette. Men partiets representanter har deltatt i protestene, og Jean-Luc Mélenchon har kritisert regjeringas reaksjon og omtalt politiets håndtering som undertrykking.
Gnistene — et tydelig signal
De tre største stormaktene i EU møter store protester. Statslederne har også store problemer med økonomien i statene og den sterkt sviktende tillit til deres ledere. Dette er også ledere som legger mye engasjerement i opprustning og å true Russland med angrep med utgangspunkt i krigen i Ukraina. Uten total seier i Ukraina ser disse lederne ingen framtid for Europa. Dette er en situasjon som Russland må se på med tilbakelent skadefryd.
Hvordan skal statslederne løse alle disse flokene? Blir det er valg mellom krig eller innføring av unntakstilstand, les fascisme?
Innlegget er hentet fra Politikus
Forsidebilde: KI-generert på oppdrag fra Politikus
1 kommentar. Leave new
Skolene i Frankrike nedproriteres mens militær opprusting prioriteres. Overklassens politikk mot lavere samfinnsklasser. Masseinnvandringen – en del av globalistenes strategi – gjør at elever fra parallellsamfunn begynner på skolen uten å kunne fransk, og for mange går ut av grunnskolen som analfabeter till tross for dyr ekstraundervisning, og forstyrrer undervisningen for de franske elevene.
Det har vært opprør og demonstrasjoner, også fra innvandrere. Arbeider-og middelklassens biler har blitt ødelagt, de som betaler skatten som betaler for oppholdet til immigrantenes barn som ødelegger undervisningen. Macron, finanselitens administrator av Frankrike, vil at de rike skal slippe å betale skatt, så kommer han også fra bank og finans. Forskjellene har blitt for store under hans regime, og arbeiderklassen og bøndene kan gjøre opprør som i 1789.
Over 1000 videregående skoler og rundt 30 universitetsområder har blitt blokkert, og politiets harde linje mot demonstrerende tenåringer har ført til tusenvis av arrestasjoner. Selv om det er opplagt at masseinnvandringen fra MENA-land har ødelagt mye for grunnskolen og videregående skole i Frankrike, er det ikke blant demonstrantenes paroler.
Den utløsende årsaken til studentopprøret er regjeringens omfattende innsparinger for å redusere landets voksende statsgjeld. En statsgjeld som finanselitens politikere med vilje har påført landet, og som de vil at arbeiderklassen, middelklassen og bøndene skal betale.
Elevene og lærerorganisasjonene protesterer mot akutt lærermangel – uten å nevne grunnen, som er at at barn av immigranter fra tredje verden ødelegger undervisningen, overfylte klasserom – overfylt av immigrantbarn som ikke klarer å følge undervisningen, nedslitte skolebygg og frosne lærerlønninger.
Midt i denne krisen kutter regjeringen nesten 1600 undervisningsstillinger for det kommende året. Den offentlige velferden forvitrer, mens det bevilges store ressurser til det franske militærprogrammet. Menneskelige realverdier for landet nedprioriteres til fordel for geopolitiske mål. Det er som en kan regne med fra en bankier fra Rothschild som administrastor, som tjener den globalistiske finanseliten.
Lærere i de mest belastede områdene rapporterer om store utfordringer med elever fra minoritetsmiljøer som begynner på skolen med mangelfulle franskkunnskaper. Til tross for statlige støttetiltak og ekstraundervisning, forlater en for stor andel grunnskolen med funksjonell analfabetisme.
Fortvilte lærere og etnisk franske familier, påpeker at det leder til et urolig læringsmiljø som trekker ned det faglige nivået for alle. Masseinnvandringen har ført til uforenlige parallellsamfunn som tømmer budsjettene, og utvanner den franske nasjonale identiteten.
Det som startet som fredelige elevblokader, har i flere byer eskalert til voldelige opptøyer der skoler har blitt ødelagt, og lærere og rektorer har blitt angrepet. Nærbutikker og biler tilhørende vanlige arbeider- og middelklassefamilier har blitt rammet under opptøyene. De som betaler skatt opplever at verdiene de har arbeidet for ødelegges av immigrantgjenger, samtidig som skattepengene deres finansierer velferdssystemet som opprettholder bosettingen av dem i arbeiderklassens forsteder.
Den historiske parallellen til den franske revolusjonen i 1789, gjenspeiler det voldsomme raseriet mot president Emmanuel Macron. Med en bakgrunn fra investeringsbanken Rothschild, betraktes Macron av de gule vestene og arbeiderklassen som en ren representant for finanskapitalen.
Hans fjerning av formuesskatten tidlig i regjeringstiden og nylige usosiale budsjettkutt tolkes som en bevisst politikk for de finansielle eierne av rustningsindustrien, de rike investorene i City of London og på Wall Street, mens kostnadene veltes over på vanlige folk.
Skoleopprøret høsten 2026 er ikke en isolert hendelse, men en reaksjon på en politikk som er forakt for den franske arbeiderklassen og bøndene. Når finanselitens politikere prioriterer å forgjelde landet for finanseliten fremfor å gi franske barn en fungerende utdanning, og samtidig opprettholder en innvandringspolitikk som fragmenterer og økonomisk utmatter samfunnet, presses den etnisk opprinnelige franske befolkningen til det ytterste.
De økonomiske og kulturelle forskjellene i Frankrike har blitt så eksplosive at landet igjen står overfor en reell fare for langvarig, sosial systemrevolusjon, som kan kulminere i et nytt opprør som stormingen av Bastillen i 1789. Denne gangen en storming av presidentpalasset.
Kilde: Google.