Attentatet mot Olof Palme er ennå ikke oppklart. Derimot.no publiserer her en artikkel vi har fått tilsendt. Vi tar ikke stilling til om innholdet er korrekt eller ei. Men vi deler denne, siden få ting er noe vi skal avskrive som en refleks. Noe vi ser i andre dagsaktuelle saker, som Nord Stream-sabotasjen og Norges involvering i denne. Hvem vet, kanskje det er noen momenter i denne artikkelen nedenfor som berører sannheten, som vi i offentligheten ennå ikke har fått vite hva er.

Drapet på Olof Palme er sammen med drapet på J.F. Kennedy to spektakulære drap på statsledere. Flere har skjedd. Men disse to attentatene er fortsatt offisielt uoppklarte og vil være som en verkebyll i våres antatt demokratiske land, så lenge disse ikke er oppklart. Attentat mot statsledere kan sees på som en måte å begå statskupp på.

Redaksjonen, Derimot.no

Et grotesk dobbeltspill i regi av usynlige makthavere

Av Tor Johansen

Drapet på Olof Palme er faktisk avslørt. Nei, det var ikke Skandiamannen slik politiet ville ha det til i juni 2020. Statsministeren ble ikke skutt i det hele tatt. Han ble byttet ut med en dobbeltgjenger rett før skuddene falt.

Hvis noen døde var det dobbeltgjengeren.

Denne informasjon ble faktisk sluppet i en bok fra 2009: «Palmemordets hemliga scenario», skrevet av Hans Liljeson – en jurist med lang karriere, inkludert som rådgiver for den svenske Paris-ambassaden under Carl Lidbom.

Så hvorfor har ikke det blitt gjort skikkelig kjent for det svenske folk eller oss andre? Fordi den svenske statens ære står på spill, og den kan aldri vedkjenne seg det som faktisk forgikk, noen vil kalle det en dekkoperasjon. Liljeson omtaler det som «dubbelspel och statskupp».

Sveriges egen oppklaring og statsminister Støre

Men det hører med at den svenske sjefsetterforskeren kom med sin løsning på mordgåten i juni 2020, og den var at «Skandiamannen» (Stig Engstrøm) gjorde det – han skjøt den spaserende Palme på Sveavägen/Tunnelgatan nær midnatt i Stockholm 28. februar 1986. Konklusjonen baserte seg på en revurdering av de omstridte bevis i saken, ingen nye tekniske bevis ble presentert. Og deretter la de svenske myndighetene ned etterforskningen, sannsynligvis den største i verdenshistorien med en mulig prislapp på to milliarder svenske kroner.

Interessant nok uttalte den nåværende statsministeren i Norge, Jonas Gahr Støre, seg om dette, som NTB skriver:

«Selv om etterforskningen av drapet på Olof Palme nå formelt er avsluttet, er saken ikke over, spår Ap-leder Jonas Gahr Støre. – Dette er fortsatt et stort traume i svensk samtid. Man setter ikke strek for en så dramatisk hendelse, og det kommer nok til å bli stilt flere spørsmål i etterkant.»

Og der hadde nok Støre rett, for rekken med artikler om det som skjedde – eller ikke skjedde – har ikke stoppet.

Paris-forbindelsen og spill for galleriet

Liljeson kom på sporet under en lunsj med den daværende Paris-ambassadøren Carl Lidbom noen uker etter mordet på Palme. Juristen, og senere forfatter, ville gjerne ha Lidboms kommentar, men fikk bare unnvikende svar. Dermed kom mistanken om en politisk konspirasjon.

I forordet skriver Liljeson: «En får av og til den svimlende tanken at hele utredningen helt siden begynnelsen i sitt verk kan ha vært et spill for galleriet, et grotesk dobbeltspill i regi av usynlige makthavere».

Den falske versjonen

I den offisielle versjonen er det Lisbeth Palme som går sammen med sin mann da han blir skutt. Det er også hun som plukker ut alkoholiker Christer Petterson som gjerningsmann noen år senere. Liljeson er ikke nådig: Lisbeth Palme kommer åpenbart med usanne påstander. En falsk versjon av det som hendte etableres, i strid med vitneutsagn. Myndighetene støtter den falske versjonen.

Kulene som blir funnet rett i etterkant trenger ikke å være de ekte, reelle kulene.

Den som i starten ledet etterforskning var Hans Holmér. Han hadde vært sjef for sikkerhetstjenesten Säpo, men hadde ikke erfaring i mordsaker. Interessant nok var han en bekjent av Lisbeth Palme og hadde tidligere reddet regjeringen når uheldige ting inntraff. Sannsynligvis hadde han fått samme oppgave igjen ved å gjennomføre en ikke-etterforskning, utføre teatertriks og hoste opp falske beskyldninger med mer. Med Holmér fikk en politisk kontroll over etterforskningen, virker det som.

Palmes forsvinningsnummer

Holmér uttalte faktisk at han var ansvarlig for «det som hendte i krysset Sveavägen-Tunnelgatan». Liljeson: En bekreftelse på at Holmér var den som ledet operasjonen med Palmes forsvinningsnummer.

Når det gjelder det som skjedde på selve åstedet kan det innebære bruk av to ambulanser der dobbeltgjengeren ble fraktet inn i den som Säpo styrte spesielt. Triks med obduksjonsrapporten ble sannsynligvis også gjennomført. Han som ble obdusert var lengre enn det Palme var? I så fall ikke rart, det var jo ikke statsministeren.

Alzheimer eller Aids? En legende må til

Så kommer det fram, det som aldri nevnes i svenske aviser, Palmes mentale tilstand i 1985. Han oppførte seg rart, slik en tidligere finansminister skriver i sin bok år senere. Liljeson peker på demens. Privatetterforsker Ole Dammegård mener årsaken kan ha vært Aids fordi Palme hadde et aktivt sexliv med både kvinner og menn. Uansett ville Palme aldri at dette skulle bli kjent. Noe måtte gjøres for å skjule det. Han måtte forsvinne, men, slik Dammegård ser det, i form av et attentat a la John F. Kennedy. En alvorlig syk statsminister beskytter sin ære ved å bli transformert til en legende, stikker av mens dobbeltgjengeren får svi.

Et mulig statskupp

Ledelsen i det sosialdemokratiske partiet og etterfølgeren Ingvar Carlsson må har vært innforstått med bedrageriet – som om det sees på som Palmes avgang må betegnes å være illegitimt, en form for statskupp.

Og da attentatet fant sted, ble det observert en rekke menn med walkietalkie, noen er senere gjenkjent å tilhøre en spesiell enhet i politiet, Dammegård peker også på Stay Behind-nettverket. Granskingskommisjonen opprettet i etterkant har pekt på rariteter som at morderjakten var uorganisert, politimenn i tjeneste fikk ikke beskjed om attentatet, riksalarmen gikk ikke ut – når den gikk ut var den feil osv.

Det som konkret skjedde

Så hva skjedde på Sveavägen 28. februar 1986 nær klokka 23.30?

Olof Palme og Lisbeth Palme gitt ut fra kinoen ned veien og forbi Skandiahuset, der naturligvis Skandiamannen jobbet. Da de nærmet seg hjørnet hvor de angivelige skuddene ble avfyrt, ble de byttet ut av et annet par, dobbeltgjengerne. Originalene gikk inn i bygningen, det andre paret gikk mot hjørnet ved Tunnelgatan og dobbeltgjengeren falt om – skutt med ekte kuler eller ikke. Palme-dramaet var i gang.

Den virkelig Palme ble kjørt til Dala Airport noen timer unna, mens Lisbeth gikk av og ble fraktet til sykehuset der dobbeltgjengeren etter hvert ankom. Palmes fly tok av og ham ble fløyet til Frankrike, eventuelt Sveits. Der slutter alle spor. Palme tilhørte verdens toppelite, og kjente godt Emma Rothschild. Det er lett å tenke seg at han fikk god hjelp til å bli som sunket i jorden.

Det hører med at Hans Holmérs sjåfør har fortalt at han og Holmér var på flyplassen samme kveld som attentatet fant sted. En kan tro at Holmé var der for å sjekke at alt var i orden. Kanskje møtte han Lidbom som nok ble med i Palmes fly, siden en må anta at Lidbom arrangerte denne flyturen.

Liljeson presiserer på slutten av boka at ingen har sett Olof Palme i Sverige siden han gikk på kino på kvelden 28. februar – før han levende forsvant med fly til utlandet.

Det er en pris for et slik scenario, en dekkoperasjon, får Liljeson fram. Mannen som ble dømt for mordet på Palme i en rettsinstans før han ble frikjent, Christer Petterson, ble utsatt for en brutal «ulykke». Holmérs sjåfør døde under uklare omstendigheter.

Det andre scenarioet og det andre teamet

Det må legges til at det finnes et annet scenario knyttet til Palmedrapet som innebærer leiemordere og agenter fra Sør-Afrika og andre steder. Lilejson har ikke det med. Men det går på at siden Palme oppførte seg så rart i 1985, og blant annet stoppet viktige våpenforsendelser som Det hvite hus og andre ville ha gjennomført, ble maktapparatene i USA og England alarmert. Den svenske statsministeren måtte likvideres. Et team ble sendt ut, muligens koblet til britisk- og amerikanske etterretningstjenester. Da dette teamet kom til Stockholm kan de ha fått innsikt i den svenske planen der Lidbom og Holmér var sentrale og bestemt seg for i hemmelighet å henge seg på og utnytte det. Muligens klarte de å fyre av skudd som kan ha tatt livet av dobbeltgjengeren med den tro at det virkelig var Palme. Dette kan være en av grunnen til alt rotet i årene etterpå. Det var et dobbeltspill som ble et trippelspill.

Som forfatter Liljeson skriver helt avslutningsvis: «Mordet på Olof Palme er ikke lenger en gåte, men en skandaløs politisk affære».

Kilder:
«Palmemordets hemlige scenario» av Hans Liljeson, DeSaMek Publishing AB, 2009

https://sv.wikipedia.org/wiki/Mordet_på_Olof_Palme

https://www.vg.no/tag/olof-palme

Intervju Ole Dammegard: https://lightonconspiracies.com/author/heartglow93/