Forsvarssjefen som aggressiv storpolitiker.
Av Arild Haglund

NTB meldte 21.2.2024 fra hva de kalte «forsvarspolitiske kretser» at «Forsvarssjef Eirik Kristoffersen skroter 24-gradersgrensen».
Videre meldtes at «Nå gir forsvarssjef Eirik Kristoffersen regelen om at NATO ikke kan øve øst for Hammerfest nådestøtet.»
og «….Finlands NATO-medlemskap til at man bør se på ulike veiakser som sammenfaller med der hvor vi framfører styrker i dag og faktisk kjører gjennom Finland, sier forsvarssjefen.»
«Forsvarspolitiske kretser» må vi tolke som NATO.
Så omfattende har avgivelsen av norsk suverenitet utviklet seg.
Dette påvirker ikke bare forholdet til Russland isolert i fastlands-Norge. Det er ei dramatisk endring av norsk Nordområdepolitikk!
Eirik Kristoffersen sin retorikk er veldig politisk i sin natur. I andre oppslag er han en hissig tilhenger av proxy-krigen mot Russland i Ukraina.
For Nordkalottens del hører vi ikke militærfaglig argumentasjon om et møysommelig arbeid med å bygge djupe forsvarslinjer. Tvert om – her er «hensiktsmessigheten» rask framføring av militær slagkraft mot Russland i nord – «veiakser i Finland» og tydeligvis også Finnmark etter hvert.
I Nuernberg 1946 ble planlegging av angrepskrig stemplet som krigsforbrytersk – på linje med iverksettelse av sådan.
Eirik Kristoffersen har aldri gitt inntrykk av å kjenne historie særlig bra. I år er det 110 år siden det utspilte seg et lite drama om skjebnen til Svalbard. Uten å gå i detaljer, utfallet var at Norge fikk suverenitet over Svalbard 5 år senere – i 1920. Dramaet viste at det var USA og Russland som avgjorde dette. Norge hadde den gang tilstrekkelig tillit hos både USA og Russland til at ordningen ble oppfattet som «hensiktsmessig».
Om dette kan anbefales å lese memoarene til Jonas Lied (1881 – 1969) – se mer om ham nederst.

1915 var et skjebneår på så mange måter. På grunn av kaoset som de europeiske stormaktene hadde skapt, ble den gang et lovende samarbeid mellom Russland og USA satt på vent.
I 2025 har nå folket i USA – ved valgurnene november 2024 – klart bestemt at det er lei av det europeiske kaoset. Nå er USA satt på sporet av normalisering av forholdet til Russland. Det forventes en tidsalder der det skal gjøres gode forretningsavtaler – det man var så godt i gang med før storkrigene i forrige århundre.
Alle som er glad i Svalbard bør se at Norge igjen har en historisk sjanse og plikt til å trå riktig. Det vil si å gi støtte til normaliseringa mellom de to dominerende nordområdemaktene Russland og USA.
Alternativt kan det gå riktig galt ved å følge Eirik Kristoffersen sitt kaos-spor til Brussel der interessene ikke akkurat er til Norge sin fordel.
Av konkrete detaljer som er kommet fra russisk side de siste dager er at USA er velkommen til å etablere seg innen aluminium i Russland.
I videre prosesser rundt dette vil det nok graves i historiske kilder både i Moskva og Washington.
1925 var året da USA første gang satset på aluminium i Russland – etter invitasjon fra Sovjetmyndigheten.
Det ble – ovenfor nevnte – Jonas Lied som ble US amerikanernes representant i Russland (ALCOA). Mot skyhøge odds holdt han ut helt til 1931. Han fortsatte innen aluminium i vesten inntil han vendte tilbake til odelsgarden Sølsnes i Romsdal i 1949.
Elskere av vårt norske fedreland bør ta med i kveldsbønnen framover at amerikanerne såvel som russerne vil legge mer vekt på minnet om den norske helten Jonas Lied enn dagens norske «ledere».
Forsidebilde: Musa utafor bjørnens hule.



4 kommentarer. Leave new
Jeg er glad i Svalbard, i Russland og i USA, og når jeg skriver Svalbard så menes også mitt fedreland Norge. De er alle med både i kveldsbønn og morgenbønn. Og hva har denne militærfiguren alle sine medaljer, krigskors og salater fra? Er det fordi han fakket en afghansk snekker, en uskyldig mann? Så det er sånt man får utmerkelser for i NATO? Men der får man jo også fredsmedaljer uten å ha skapt annet enn krig – og ingen fred? Slik er en syk verden når syke mennesker styrer og bedrar!
I baltiske land er det panikk for tida. Dei har tøffa seg voldsomt mot Russland. Når spelet no kan endra seg, skjelv dei i buksene.
Noreg er i same stilling. Ukraina òg.
Vestlege «sikkerhetsgarantier» er lite anna enn løfte om meir krig. Det einaste som er garantert, er flyktningstraumar og dreping.
Når Vesten no siklar på Ukraina sine naturressursar før liket er kaldt, vert det lite att av dei fine orda om «støtte» og «suverenitet». Me kan trygt slutta å oppdra andre land.
Russland er obs på norsk rakett-fabrikk i Ukraina. (Sputniknews 28.2.2025)
Hopp-sponsor Nammo vil ha større ammunisjonsordrar.
Erik Klepsvik prøver å få fornuft inn i norske skallar. (Dag og Tid nr. 8 og 9 2025)
Støre er våpen-dyrkar, og forblinda av russarhat. På tide å få han avsett. Saman med regjering og Storting er han ein sikkerhetstrussel for Noreg:
Støre til Bloomberg: Europa burde kjøpe mer våpen sammen