POSTED IN Israel, Palestina

Er tostatsløsningen en virkelig løsning for Palestina/Israel.

Er en demokratisk stat for alle i området umulig?

2 kommentarer
Print Friendly, PDF & Email

Washington, London og Tel Aviv innfiltra i Palestina

av Thierry Meyssan

Etter at Washington greip inn, stoppa Israel sine Gaza-fiendtlege massakrar  for etnisk utreinsking av palestinarar og å utvide sine eigne busetnadar. Israel har og gått med på å sleppe gjennom humanitær bistand til dei sivile dei held fanga. Men verken Benjamin Netanyahus revisjonistiske sionistar eller Ismail Haniyehs Hamas har løyst noko. Desse to gruppene, som hevdar at dei forsvarer høvesvis jødar og arabarar, jobbar eigentleg for det britiske kolonialistiske prosjektet som Lord Spencer formulerte i 1915, om ein region som ikkje greier forsvare seg sjølv. Sidan 1948 har den einaste løysinga, som alltid har blitt utsett, vore ei ordning med éin binasjonal stat, slik FN-resolusjon 181 såg føre seg.

Benny Gantz drog til London for å møte National Security Advisor Tim Barrow. Til hans overrasking insisterte statsministeren, Rishi Sunak, på å snakke med han, for å fortelle han at det ikkje var aktuelt å la Israel bli ein stat som alle andre. Det britiske koloni-prosjektet står enno i vegen for freden.

USA, som hadde planlagt å provosere fram tidlege val i Israel og påverke dei slik at general Benny Gantz skulle bli vald, vart skuffa [1].

Då Gantz vart invitert til Washington, viste han seg mindre føyeleg enn forventa: sjølv om han skilde seg frå Benjamin Netanyahu sine «revisjonistiske sionistar» med det at han anerkjende arabarane sin rett til å leve på jorda si, var han bestemd på at Hamas skulle utryddast frå Gaza. Men det historiske Hamas er ikkje anna enn den palestinske greina av Det muslimske brorskapet, eit instrument for britisk dominans.

Ein bør hugse på at Hamas i 2017 offisielt trekte seg ut av Det muslimske brorskapet, men at deira viktigaste leiarar framleis er medlemmar og implementerer organisasjonens langsiktige strategi. Under krigen mot Syria, kriga Hamas side om side med Nato og Israel mot Den syriske arabiske republikken.

Den Hamas-fraksjonen som braut med Brorskapet, inngjekk fred med Syria den 19. oktober, 2022. President Bashar el-Assad tok imot leiaren deira, Khalil Hayya, i Damaskus. På den andre sida nektar han framleis å møte Det muslimske brorskapet representert av Khaled Mechal.

Sidan starten av Operasjon Jernsverd, har Israel jakta på og drepe Hamas-medlemmar som har slutta seg til den palestinske resistansen, og spart dei som enno var medlemmar av Brorskapen. I Beirut, til dømes, myrda den israelske generalstaben Saleh al-Arouri [2], nestleiar av den politiske greina til Hamas. Han hadde blitt utvist frå Qatar på grunn av sin opposisjon mot Det muslimske brorskapet.

General Benny Gantz gjorde ei mellomlanding i London på heimvegen til Israel. Det er kjent at det var han sjølv som tok initiativ til dette stoppet, og at statsminister Benjamin Netanyahu gjorde alt i si makt for å sikre at han ikkje fekk diplomatisk immunitet i Storbritannia, med fare for å bli arrestert der medskuld i brotsverk mot menneskeslekta [3]. Benny Gantz sa uansett dei same tinga i London som han hadde sagt i Washington: han framstod som ivrig etter å stoppe massakren i Gaza og halde fram med operasjonen mot Hamas. Han overraska samtalepartnarane med å seie at han – like mykje som dei gjorde – frykta truslane som rabbi Uzi Sharbaf kom med under «Konferansen for Israels siger» [4], men at han også ville bekjempe Det muslimske brorskapet

Same kva dei seier, så kontrollerer britane framleis Brorskapet. Det såg vi under krigane mot Libya og Syria. Dei tok kontroll over kommunikasjonen til denne hemmelege organisasjonen og alle militsgruppene deira. I visse fall har dei forsynt dei med våpen og etterretning.

Så anglo-saksarane er tilbake der dei starta: i 1915, i Lord Herbert Samuel sitt memorandum om The Future of Palestine (dvs. før Lord Balfour’s Declaration), ville dei støtte ein uavhengig jødisk stat i Palestina, men ikkje så mykje at staten vart sterk nok til å forsvare seg sjølv. Etterpå braut følgarane til Volodymyr Jabotinsky – som var alliert med Benito Mussoloni, og derfor ein «fascist» i ordets rette forstand – med  London og prøvde å følge sitt kolonialistiske prosjekt, på same måten som Cecil Rhodes gjorde i Rhodesia litt seinare. Britane vart tvinga, saman med amerikanarane, til å resirkulere sine fiendar under Den kalde krigen. I dag, 75 år seinare, er situasjonen den same: Israel er ikkje sterk nok til å på eiga hand forsvare seg, men anglo-saksarane nektar å sanksjonere massakren på arabarane i Palestina i fullt dagslys. Viss dei væpnar Israel, får dei blod på hendene; viss dei ikkje gjer det, mistar dei det som er att av Det britiske imperiet [5].

I motsetning til det folk flest trur, har Det muslimske brorskapet aldri prøvd verken å grunnlegge ein palestinsk stat uavhengig av ein jødisk stat – slik lord William Peels kolonikommisjon føreslo, kjend som «to-statsløysinga» – eller ein palestinsk stat konføderert med ein jødisk stat innanfor ein binasjonal stat (slik FN føreslo). Skilnaden mellom desse to prosjekta, er at det førstnemnde sikrar likeverd mellom arabarar blant arabarar og mellom jødar blant jødar, medan sistnemnde handlar om likeverd mellom alle menneske, enten dei er arabarar eller jødar.

Født: 15. juni 1879. Døde: 23. august 1965, Tidligere embeter: Statsminister i Egypt (1950–1952),

I brevet sitt til den (pro-britiske) egyptiske statsministeren, Mustafa el-Nahhas Pasha, bad Hassan el-Banna, grunnleggaren av Det muslimske brorskapet, han om å førebu «gjenopprettinga av Kalifatet, i samsvar med einskapen som islam krev.». Under si første tid kunngjorde Hamas i sitt charter at dei ville bygge ein stat for muslimar (Kalifatet). Men i 2017, då deler av grasrota deira tok avstand frå Det muslimske brorskapet, som nyleg hadde tapt i Syria, vedtok dei eit charter som var pro ein uavhengig palestinsk stat (av typen to-statsløysinga til Peel-kommisjonen). Den siste Hamas-pamfletten, Our narrative… Operation Al-Aqsa Flood [6], markerer likevel eit steg tilbake, då den presenterer dei åtte krava til det historiske Hamas. Den slår fast at Hamas er imot den israelske okkupasjonen, men ikkje støttar ein palestinsk stat, sidan Brorskapets mål er å gjenopprette Kalifatet, dvs. ein overnasjonal stat for alle muslimar.

Israel, for sin del, er og i ein håplaus situasjon. Dei veit ikkje lenger kva dei skal gjere. Krigskabinettet (dvs. både Benjamin Netanyahus jødiske suprematistar og Benny Gantz’ demokratar) har til hensikt å øydelegge Hamas, også i Rafah. Men alle ekspertar, inkludert tidlegare Shin Bet- og Mossad-sjefar, er einige om at problemet ikkje er ein spesiell organisasjon, men heller den politiske situasjonen som fyrer opp under Resistansen. Sjølv om Hamas skulle bli totalt øydelagt, ville den politiske situasjonen berre oppmode til danninga av eit nytt motstandsnettverk, utan garantiar for at eit nytt 7. oktober ikkje ville skje.

Dei «revisjonistiske sionistane» har heller ikkjke gitt opp planen sin om å kaste arabarane ut av Palestina («eit land utan eit folk, for eit folk utan eit land»). Sett frå deira synspunkt kan det at Pentagon skal skape ei flytande øy utanfor Gaza-kysten under dei komande to månadane gi nytt liv til denne planen. Folkefronten for Palestinas frigjering (PFLP), derimot, kritiserer øyprosjektet, då dei meiner at landingsstaden for bistand lett kan gjerast om til ein mellomlandingsstad for eksilantar (landflyktige eller landsfordrivne). I starten av krisa kunngjorde presidenten for Europa-kommisjonen, Ursula von der Leyen, i Kairo, at EU var klar for å motta ein million Gaza-folk. Afrikanske statar vart kontakta av Benjamin Netanyahus kabinett. Pressa siterte Tsjad, Rwanda og Kongo, som alle tre har fornekta dette.

Med ei slik vending ville grenseovergangen Rafah, mellom Palestina og Egypt, miste sin nytteverdi [7]. Israel ville utnytte situasjonen til å ekskludere Egypt frå alle politiske avgjerder. Kairo har lenge nekta å la Gaza-folk gå i eksil i Egypt, og først førre månad sette dei opp ein leir til å ta imot ein million av dei [8].

USA si innblanding tvang faktisk Israel til å stoppe si etniske utreinsking av Gaza og gå med på å sleppe gjennom humanitær bistand. Dette er eit kjempesteg framover. Men Washington har ikkje lagt til rette for fred. Dét ville kreve at ein fjerna både dei jødiske fascistane og det britiske koloniprosjektet i Palestina.

Translation

Monica Sortland

[1] “The last stammering of Jewish fascism”, by Thierry Meyssan, Voltaire Network, 12 March 2024].

[2] “0001 Substituting a West/Axis of Resistance conflict for that of Israel/Hamas”, Voltaire, international news, N°68-69 – January 12, 2024.

[3] «PM’s refusal to coordinate diplomatic immunity put Gantz at risk of arrest in UK», The Times of Israel, March 8, 2024.

[4] “In Jerusalem, the «Conference for the Victory of Israel» threatens London and Washington”, by Thierry Meyssan, Voltaire Network, 13 February 2024.

[5] “Who is the Enemy?”, by Thierry Meyssan, Translation Roger Lagassé, Voltaire Network, 4 August 2014.

[6Our narrative… Operation Al-Aqsa Flood, Hamas, Februray 2024.

[7] «Rwanda, Congo deny talks with Israel to welcome Palestinian migrants», James Tasamb, Anadolu Agency, January 6, 2024.

[8السلطات المصرية تشرع في بناء منطقة أمنية عازلة محاطة بأسوار لإستقبال فلسطيني غزةSinai Foundation for Human Rights, February 14, 2024.

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst

Forsidebilde: iStock

https://www.voltairenet.org/article220588.html

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.

2 kommentarer. Leave new

  • Northern Light.
    22 april 2024 15:33

    USA blokkerer FN-medlemskap for Palestina – og den amerikanske kongressen vedtar en lov som berøver Palestina ytringsfrihet.

    Politisk absurditet kjenner ingen grenser.

    Av Peter Koenig.
    Del 1. Palestina søkte om å bli et fullverdig medlem av FN. 18 april 2024 stemte FNs sikkerhetsråd (UNSC) over forespørselen. USA la ned veto mot at Palestina får fullt FN-medlemskap, og blokkerte dermed FNs anerkjennelse av en palestinsk stat. Avstemningen i Sikkerhetsrådet med 15 medlemmer var 12 for, USA var imot og to avsto, Storbritannia og Sveits. Det som i stor grad kalles Palestina, har siden 2012 hatt en ikke-medlem observatørstatus. En søknad om fullt medlemskap med stemmerett må godkjennes av FNs sikkerhetsråd, og to tredjedeler av generalforsamlingen.

    De palestinske myndighetene kaller USAs vetorett «aggressiv», og «urettferdig, umoralsk og urettferdig». Denne milde uttalelsen gjenspeiler ikke sannheten om blokkeringen av den FN-anerkjente staten Palestina. Sannheten er at Washington under demokratene ledet av Biden, støtter sionistene som er i ferd med å utrydde palestinerne og eliminere staten Palestina.

    Samtidig med USAs veto, kom et lovforslag til Representantenes Hus som gir ytterligere 26 milliarder USD til våpen og budsjettstøtte til Israel. Biden-administrasjonen, bredt støttet av sine europeiske marionettledere, ønsker at flere palestinere skal drepes – spesielt Gazas innbyggere, eller snarere fanger, utryddes, drepes av bomber, skytes ned, sultes i hjel og de overlevende til slutt utvises.

    Sannsynligvis til Sinai-ørkenen, hvor Egypt allerede har bygd – sikkert i avtale med Israel – teltbyer for å huse i det minste noen av de utviste palestinerne. Hvem skal dem mat? Hvem skal tilby helsetjenester og fasiliteter? Den sionistiske hensikten er ganske enkelt å la dem sakte gå til grunne i elendighet. Dette er den sionistiske planen for utryddelsen av palestinerne. På sivilisert språk kalt «etnisk rensing».

    Onsdag 17 april vedtok det amerikanske representantenes hus en resolusjon som fordømte en palestinsk frihetssang med teksten «Fra elven til havet vil Palestina være fritt». Representanter for folkemordet fra kongressen, enten sionister eller amerikanske kongressfolk tvunget av sionister, er så gale at de ikke vil tillate de Gaza-fengslede palestinerne synge deres ønske om frihet til landet sitt; «Fra Jordan-elven til Middelhavet, vi, Palestina , skal bli frie».

    Om ikke annet, er resolusjonen et brudd på ytringsfriheten, i henhold til den amerikanske grunnloven: «Kongressen skal ikke lage en lov som hindrer etableringen av religion, eller forbyr fri utøvelse av den; eller redusere ytringsfriheten eller pressefriheten; eller folkets rett til fredelig å samles og til å begjære regjeringen om oppreisning». Resolusjonen vedtatt onsdag er et åpenbart forsøk på å redusere ytringsfriheten. Tilhengerne av resolusjonen hevder at sangen er «antisemittisk», selv om ordet jøde aldri forekommer i den. Den krever eller ønsker kun frihet for Palestina.

    Når vi ser tilbake på en nesten glemt historie, undertegnet daværende USAs utenriksminister Warren Christopher den 13 desember 1993 Oslo-fredsavtalen. Denne avtalen spesifiserte at Israel ville trekke seg ut av Gaza og den palestinske Vestbredden innen 1997, og overlate styringen til Palestina Authority, det vil si staten Palestina. Osloavtalene foreslo en tostatsløsning. Hadde den blitt implementert da, ville Palestina faktisk være fritt fra Jordanelven til Middelhavet.

    Netanyahu, leder for det høyreekstreme Likud-partiet, hadde imidlertid aldri noen intensjoner om å gjennomføre Oslo-avtalen. Han spilte den gang, som i dag, sine skitne spill av bedrag, med å lyve for offentligheten, ved å la avtalene bli forhandlet og signert. Et uavhengig Palestina ville betydd at Palestina suverent ville eie naturressursene på eller under landet, spesielt vannressurser (også store forekomster av olje og gass. Ovs.anm.). Av det samlede Palestina Israel-territoriet, med grenser før 1967, tilhører rundt 80 % av alle vannressurser Palestina. Dette var ikke akseptabelt for Israel. I dag har Israel nesten full kontroll over alt vannet, og bygger ofte jødiske bosetninger på eller ved palestinske grunnvann- og overflatevannkilder.

    Svar
  • Northern Light.
    22 april 2024 15:35

    Del 2. Her er et vitnesbyrd om hvordan Netanyahu skryter av å manipulere Amerika og avspore Oslos fredsprosess, se videoen. Oslo-avtalene ble undertegnet av en av Netanyahus forgjengere, Yitzhak Rabin og PLO-formann Yasser Arafat, bevitnet og godkjent av USAs daværende president Bill Clinton.

    Det er ikke bare absurd, men en direkte kriminell handling å vedta et sionistisk fremdrevet lovforslag i den amerikanske kongressen, som forbyr en palestinsk frihetssang som har fullt juridisk grunnlag, for Oslo-avtalene ble underskrevet. Slik det ser ut nå, trenger ikke sionist-Israel en amerikansk lov som forbyr sangen «Fra Jordan-elven til havet, Palestina skal være fritt». Sionist-Israel gjør hva det vil, uavhengig av signerte dokumenter og internasjonale lover. De blir forbigått av den «regelbaserte ordenen».

    Det som skulle bli den suverene staten Palestina fikk aldri den friheten Israel og PLO undertegnet i 1993. Datidens tyranni, og dagens tyrann, Netanyahu, har blokkert denne friheten for Palestina med støtte fra den vestlige verden, i stor grad tvunget frem av den allmektige internasjonale sionistlobbyen.

    Netanyahu og hans folk gjør alt de kan for å utslette Palestina med deres nedslakting av palestinere i Gaza og på Vestbredden. Slik det ser ut i dag, med stadig mer avtagende verdensomspennende støtte til Israel – omtrent 90 % av verdens befolkning støtter Palestina – kan Israel viske seg ut av kartet. Det kan faktisk være det beste resultatet – politisk selvmord for et sionistisk Israel.

    Forhandlinger kan da starte for et ikke-sionistisk Israel, et Israel for ærlige jøder, sammen og side ved side med et suverent Palestina. Like rettigheter og lik suverenitet skal råde. Å vinne en krig er ubetydelig, overalt i verden. Det som teller er ikke å vinne, men å oppnå FRED.

    Fra Global Research, publisert 22 april 2024.
    Oversatt fra engelskog noe forkortet. Linker og videoer i orginalartikkelen.
    Koenig er geopolitisk analytiker, forfatter og var seniorøkonom hos Verdensbanken og Verdens helseorganisasjon i 30 år, og arbeidet 4 år i Gaza og på Vestbanken angående vannrettigheter.
    Orginalartikkel: US Blocking Full UN Membership for Palestine – And US Congress Passes Law Depriving Palestine of Freedom of Speech.

    Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Fill out this field
Fill out this field
Skriv inn en gyldig e-postadresse.

Neste innlegg

Nato har lenge vært i Ukraina.

Dermed blir det kommende nederlaget også et Nato-nederlag.

Forrige innlegg

Jan Herdal:

Når klimaet blir kaldere, hva sier vi da?

Teksten står for forfatterens mening, ikke nødvendigvis www.derimot.no sin.