Kinas høyhastighets-toglinjer tilsvarer nå ekvators lengde.
Deler av dette nye togsystemet forventes å fremme det internasjonale ASEAN-samarbeidet.
En ny seksjon av høyhastighetsjernbanen som forbinder Beijing og Hong Kong åpnet torsdag, og utvider Kinas overordnede høyhastighetsnettverk til en lengde tilsvarende ekvator, altså rundt 40 000 kilometer.
Den nye jernbanen som forbinder Anqing i Anhui-provinsen i Øst-Kina og Jiujiang i Jiangxi-provinsen i Øst-Kina har en angitt hastighet på 350 kilometer i timen. Den slynger seg ned gjennom elver, innsjøer, urbane hovedveier og andre jernbaner, ifølge jernbanebyggeren China Tiesiju Civil Engineering Group.
Den 176 kilometer lange jernbaneforbindelsen vil forkorte den nåværende fire timer lange reisen fra Nanchang i Jiangxi til Hefei i Anhui til rundt to timer. Det vil øke jernbanenettverket mellom provinser i Sentral-Kina og bidra til å utvikle Yangtze River Economic Belt, sa selskapet.
«Kina har både landegrenser og kystlinje. Høyhastighetsjernbane er i stand til å forbinde flere internasjonale havner med innlandsprovinser, og ytterligere akselerere internasjonalt samarbeid mellom Kina og ASEAN-medlemsland,» Sun Zhang, en massetransportekspert og professor ved Shanghai Tongji University, fortalte Global Times.
Eksperter sier at Kinas effektive høyhastighetsjernbanesystem vil spille en viktig rolle i gjennomføringen av Belt and Road-initiativet (Den nye Silkeveien, red.) og det regionale omfattende økonomiske partnerskapet i fremtiden.
Landet skal åpne anslagsvis syv ekstra høyhastighetstogforbindelser som opererer med 350 kilometer i timen i 2022, melder media.
Maskinoversatt og bearbeidet av Knut Lindtner
https://www.rt.com/business/544840-china-high-speed-railway/
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 674 ganger.
13 kommentarer. Leave new
Og det oligarkstyrte USA råtner på rot der en finanselite bare skal grafse til seg.
«En ny seksjon av høyhastighetsjernbanen som forbinder Beijing og Hong Kong åpnet torsdag, og utvider Kinas overordnede høyhastighetsnettverk med en lengde tilsvarende ekvator, altså rundt 40 000 kilometer.»
Det skal vel være TIL en lengde, ikke MED, ellers har kineserne valgt en ufattelig kronglete trase mellom Beijing og Hong Kong, dersom den er 40.000 km lang.
Når Norge har bygget ut de planlagte høyhastighetslinjene, vil det være mer av dette her i landet enn i Kina, i forhold til folketallet, som er ca. 280 ganger større enn vårt. 500 km i Norge tilsvarer ca. 140.000 km i Kina.
Norge kommer ikke til å bygge ut tospors høyhastighetsbaner for å takle kommunikason og frakt for fremtiden. For Norge er det viktigere å investere penger i utlandet enn å bygge ut eget land. Trist egentlig, for dersom politikerne hadde tenkt annerledes ville vi hatt tospors høyhastighetsbaner for passasjerer om dagen og gods om natten mellom Oslo – Bergen, Oslo – Trondheim og Oslo – Stavanger i dag, alle med 3 – 4 timers reisetid. Og vi ville kanskje hatt jernbane via Nordkapp til Kirkenes som ville vært en turistsensasjon fra første dag.
Bare strekningen Oslo Bergen kunne bygges ut og driftes i 30 år for samme prisen som de nye F35 jagerflyene koster i innkjøp og drift i 30 år, en beslutning som sklei igjennom som et såpestykke. Men det handler om prioriteringer. Og vi ser hvordan de prioriterer.
De 500 km som jeg nevnte er vedtatt og kommer høyst sannsynlig til å bli bygget, selv om det vil drøye en del år; Oslo-Lillehammer ca. 190 km, Østfoldbanen ca. 100 km, Drammen-Porsgrunn ca. 110 km, Ringeriksbanen ca. 40 km og Arna-Voss ca. 70 km. I tillegg håper og tror jeg at Grenlandsbanen vil bli realisert, ca. 50 km.
Jeg støtter fullt ut en videre utbygging, gjerne samtidig (Vestfoldbanen ble bygget ferdig på 4 år på 1880-tallet!) med Intercity. Og man behøver ikke bygge hele strekninger for å oppnå stor effekt. Det tragiske med norsk jernbanedebatt er at man henger seg opp i det perfekte, som da blir avfeid som urealistisk. Man bør heller stille spørsmålet; hva må gjøres for å f. eks. oppnå attraktiv reisetid Oslo-Bergen, som kan stjele mye av flypassasjerene. Jeg vil tro at ca. 4,0 timer vil være nok til at mange velger tog, som jo er et langt mer komfortabelt reisemiddel.
Hva skal til for å oppnå dette? Ringeriksbanen; Oslo-Hønefoss ca. 30 min., Bergen-Voss ca. 30 min. (ca. 80 km ny bane), og INGEN UTBYGGING på strekningen Gol-Voss, som i dag tar 2t. 28 min. med raskeste tog. Da gjenstår strekningen Hønefoss-Gol og et tidsbudsjett på 30 min. Banen er omtrent parallell med rv. 7, distanse 114 km. For å klare det med tog på 30 min., må det være snitthastighet på ca. 230 km/t. Med 250 km/t standard er det mulig, men tidsbudsjettet blir likevel bedre, fordi en HH-bane rett og slett er nødt til å være en god del kortere enn dagens trase, pga. svært stor kurveradius. Hvis vi antar en innsparing på 15% av distansen, gir det ca. 96 km lengde, litt under 200 km/t i snitthastighet, og da klarer man fint et stopp i Nesbyen også, iallfall med tog som kan benytte en 250 km/ t linje (De nye flytogene er sertifisert for 270 km/t). Dermed trenger man ikke å argumentere med at det må bygges helt ny bane Oslo-Bergen, men bare knappe 100 km, for å komme ned i 4,0 t. reisetid. Så kan man etter hvert bygge ut i etapper der det er enklest å oppnå størst effekt, f. eks. Geilo-Gråskallen, hvis man kommer ned i 3,5 t. bør mye av trafikken kunne skifte over fra fly til tog.
Tilsvarende for Dovrebanen; bygge ut Lillehammer – Dombås (med ferdig utbygget Intercity-bane), så kan man kjøre Oslo – Dombås på 2,0 t. og Oslo – Trondheim på ca. 4,5 t. uten utbygging nord for Dombås.
Oslo – Lillehammer ferdig bygget ut; 1 t. 15 min. reisetid (intercity tog bruker noen min. mer), Lillehammer – Dombås; distanse 150 km, minus 15% = 130 km, det går fint på 45 min. med ny bane og med tre stopp underveis.
Raskeste tog Dombås – Trondheim er 2 t. 38 min. Dette vil jo også gi et løft til Raumabanen og trafikken til Møre og Romsdal generelt.
Man burde tegne rette linjer mellom byene våre og gjøre dette til jernbanelinjer. Først innfører man bygge forbud i de soner, deretter vedlikeholdsforbud, og med tid og stunder får man frigjort disse strekningene.
En fin kommentar Kaarbø.
Det virker som om Kina, i motsetning til vesten/Norge, har skjønt at arbeidskrefter er en nasjons gull. Penger er kun byttemidler i en nasjons arbeidsdeling.
Og at det er tilgang på arbeidskrefter og naturressurser, ikke penger/tall, som skal styre en nasjons vei mot oppbygging og velferd, i et langsiktig perspektiv.
Ikke styrt av tall og «rente-konjunkturer» fra bakmennene som styrer Fed. – Og som våre pengeøkonomer og politikere styrer etter.
Takker for korreksjon. Skal rette det med en gang. Du har helt rett.
Del 1. Utflagging av selskaper er noe av det beste eksemplet på globalisme, med fri flyt av uregulert kapital, billigste tilgjengelig arbeidskraft, varer og tjenester. Titusener av selskaper har blitt flyttet fra USA til Kina, fordi de finansielle eierne, de mektige kapitalforvaltningsselskapene, kan få noen prosent mer gevinst på investeringen de forvalter for sine kunder, verdens rikeste mennesker, selskaper og fond.
De fleste selskapene har ikke blitt flagget ut fordi de gikk med underskudd i USA, utflaggingen øker overskuddet, og dermed avkastningen for investorene.
Når et selskap i USA og Vesten blir flyttet til Kina, mister de ansatte arbeidsplassene, og landet mister skatteinntekter og kompetanse, for nye selskap som produserer det samme blir sjelden startet opp igjen. For kapitalforvaltningsselskapene har ikke lokalt, regionalt eller nasjonalt samfunnsansvar, de er globale, og flytter selskapene dit det er billigst arbeidskraft og lavest skatter for høyest profitt, det er hva fri flyt av kapital leder til. Kapitalen bryr seg ikke om hvor det er økonomisk oppgang eller nedgang i verden, de flytter kapitalen dit den gir mest avkastning.
Når selskaper i tusenvis flyttes fra et land til et annet, flyttes en del av økonomien fra landet, og over til det landet selskapene flyttes til. Kina får nye arbeidsplasser, og kompetansen til å produsere varene ble ofte gitt av selskapet i USA. Kina fikk dermed også kompetanse til å produsere varer selv, fra gravemaskiner til joggesko.
Og Kina har brukt den enorme kapitalflommen til Kina og kapitalen den har produsert i Kina godt, og bygget opp en hypermoderne infrastruktur, ikke bare for bil, tog og fly, men også for telekommunikasjon og en ledende høyteknologisk industri og forskning. USA og Vesten sakker mer og mer akterut. Før avreguleringen av kapital i USA, ble kapital i USA investert i USA, etter avreguleringen flyter kapitalen fritt dit den gir mest avkastning for eierne, og det er i andre land, først og fremst i Kina.
Mens det tidligere tredje verden landet Kina nå er blitt det fremste i den første verden, får stadig større områder i USA tredje verden forhold. USAs infrastruktur smulder opp, mye av vannrørene er av bly og forgifter folk i lavere samfunnsklasser. I Flint i Michigan ble vann fra springen klassifisert som giftig avfall for noen år tilbake. Bruer og veistrekninger stenges hver uke, og tog og jernbanenettet i USA er like langt bak det kinesiske som det afrikanske er bak det europeiske. Men forsvars(angreps)budsjettet får stadig større bevilgninger.
Det at globale storkapitalen med hovedsete i Wall Street kommer ikke den amerikanske befolkningen til gode, tvert i mot. De globalistiske rovdyrkapitalistene bryr seg ikke om USAs forfall til undergangen, de er kun lojale til kapitalen som de vil skal flyte uregulert og fritt. De tapper USA for det siste av livsblodet, og så flytter de bare hovedsete til en ny vert, parasittiske som finansfolket er.
Del 2. Kan Norge lære noe av dette? Ikke norske politikere på Stortinget, de er storkapitalens folk, og skal gjennomføre finansfolkets agenda her gradvis så ikke folket blir alarmert, ikke så raskt og brutalt som ellers i verden. Det norske folk må våkne fra den politiske bevisstløsheten, og lære av Kina, ellers blir vi slukt av globalismen.
Vi må bruke Oljefondet til å bygge opp en egen industri som produserer viktige deler til infrastrukturen, som telekommunikasjon, strømnettet, landbruksmaskiner, fiskeriflåten, vann og avløpsnettet, sykehus og ha egen produksjon av viktige medisiner. Den produktive delen av økonomien må utvikles.
Og utvikle teknologi vi har, og bruke penger fra Oljefondet til å utdanne folk til produksjon, som til utvinning av landressurser på all norsk territorium, også på Svalbard, Jan Mayen med enorme fiskerisoner og Dronning Mauds land.
Til nå har folk blitt utdannet mest til tjenesteyting og til yrker i den passive delen av økonomien, som har gjort Norge sårbart. Når mye av norsk industri ble nedlagt på syttitallet, ble det opprettet stillinger i stat og kommune. Avkastning fra Oljefondet brukes til en stor overtallighet i stat og kommune-administrasjon, en skjult arbeidsledighet.
Den skjulte overtalligheten skulle ha blitt brukt til å bygge opp en industri som nevnt ovenfor. Vi produserer som sagt ikke engang viktige medisiner selv, og vi har bare en selvforsyningsgrad for mat på under 40 prosent. Men å bruke en del av Oljefondet på produksjon til selvforsyning og en fremtidsrettet infrastruktur her i Norge er det motsatte av Stortingets globalisme som har bygget ned Norge, og ført til den passive delen av økonomien har blitt så stor uten at folk aner faren med det.
Som en krig i Europa for eksempel, vi importerer over 60 prosent av maten, og med forsyningsveier for mat i Europa og verden avskåret, blir det en katastrofe for Norge. Russland og Kina er selvforsynte med mat, de har regjeringer som tenker på folk og land først. Ikke som de globalistiske politikerne vi har, som først og fremst øser ut mange milliarder av Oljefondet til alle andre steder enn Norge. Som til USAs krig i Syria, 13, 5 milliarder, og 3,5 milliarder til Gavi. Penger som hadde kunne for eksempel vært en bra start på en høyere grad av selvforsyning av mat.
Ja, N. L, det norske folk må lære, og vite, at det er det levende samfunnet som forsørger politikere og administrasjonen. Ikke omvendt.
Tydeliggjort gjennom en «strømkrise» som lar folket fryse fordi det døde systemet lever, og aldri blir mett, av penger/tall.
Men nasjonen Norge trenger ikke engang et oljefond for å bygge landet. Og slett ikke fordyrende penge-politikere. Det trenger mat, energi og gode planer for bruk av arbeidskreftene vi har.
Hvor vil vi ha stamveier og jernbane?
Hvor vil vi ha byer, tettsteder og boliger.
Hvor mange innbyggere vil og kan vi ha i Norge i forhold til matproduksjon og enrgitilgang?
Så kunne vi starte på en langsiktig velferdsbygging for dagens og kommende generasjoner.
I stolthet og forutsigbarhet. Med egne krefter – Som alle frie nasjoner kan., i sitt tempo, etter sin geograf, kultur og arbeidslyst. Arbeid gir frihet.
Uten penge/rente & Fed-konjunkturer.
Uten partipolitikk, overnasjonal mafia- politikk, og konstruerte motsetninger.
Men da må vi lære oss forskjell på penger /fiktiver/tall og realverdier i nasjonen. På forskjellen mellom en (død) gullkalv og en levende kalv.
Så mister også de som styrer verdensvalutaen og rentene også sitt nasjons-ødeleggende våpen, som de har brukt i hundrevis /tusenvis av år.
Gnagerne/pengevekslerne blir våpenløse og må forsørge seg sjøl med egne krefter.
Kast de, sammen med penge-politikerne og stats-fariseerne, ut av templet/den levende nasjonen.
Men hvordan har Kina gjort det? Savner opplysninger om hvem er det som har spyttet i pengene.
Det ser jo ut som det er staten som har gjort det. Og det er ett poeng som går i mot vår iherdige markedsliberalisme fra stortingspartiet AP, H & FRP med flere.
Og det er ett poeng som flere må ta til seg. At store innovasjonsprojekter som dette blir ikke utført av privat sektor. Det er for stort, dyrt og risikabelt, om du ikke er eierne av Black rock og state street & co.
Tidligere så var det disse som bygde jernbane i usa, men vi ser nå at dem har trukket seg tilbake og gir ikke ved dørene om det ikke er support til feminisme eller noe annet som kan ødelegge kulturen.
Dette er ett poeng som er viktig og som burde få folk til å slutte å stemme AP og de andre akterutseilte dustene. Markedet kan ikke styre ! Det er å gi fra seg styringen til fremmede og skjulte makter, de internasjonale globalister og monopolister. Troen på markedets iboende perfeksjon er en 2 hundre år gammel bløff fra Adam Smith som var med på å starte «Liberalismen» og som har feid overalt og gjort oss maktesløse.
Valgeir, – Hvem som har spyttet inn pengene?
Penger bygger ikke noe. Penger er byttemidler, uten egenverdi, i en nasjons arbeidsdeling. Tall.
Det vi, en nasjon, trenger er arbeidskrefter, mat og energi. Og ledere og en befolkning som vil bygge langsiktig mot ønskede mål, og som ser forskjell på fiktiver og realverdier.
Nå lar vi pengene styre. Og vi «har ikke råd» selv om vi har ledige arbeidskrefter og kaster bort arbeidskrefter på et for stort system og statsadministrasjon.
Eller fordi «konjunkturene», dvs.rentene, settes for høyt, eller lavt, så det ikke penge-«lønner seg».
Dette vet Kina tydeligvis.