Kronikk 13.01.2022:

Senterpartiet må svelge politiske kameler for å tekkes Jonas Gahr Støres regjering, hevder kronikkforfatteren, mens samarbeidspartner Arbeiderpartiet i realiteten viderefører Solberg-regjeringens høyrepolitikk.

Av Per Gunnar Stensvaag, publisert 13.01.2022

Etter 8 år med blått styre hadde man store forventninger da det i høst endelig ble regjeringsskifte.

For meg som flyger var det en enorm nedtur at Hurdalserklæringa ikke redda Andøya som base for maritim overvåkning. I luftfarts-/militær-miljøet har jeg ennå tilgode å treffe en eneste kjeft som ikke ser galskapen i å flytte denne virksomheta bort fra den desidert beste og mest naturlige plassen å drive den fra. Hva som gjør at den «tidligere» Høyre-mannen Jonas nekter å kutte navlestrengen til Erna i denne saken, gnager fortsatt som et uforståelig spørsmål og åpent sår.

Når man vet hvor mye arbeid og prestisje SP la i Andøya-saken og dertil måtte svelge kameler som nedlegging av Ullevål sykehus, skulle man tro de fikk ordentlig gjennomslag på andre viktige felt. Så viser det seg i stedet at AP i sak etter sak heller vil videreføre den forrige regjeringas politikk.

Jonas sitt lag framstår like katolsk som Ernas i trua på markedskreftenes frie spill i energipolitikken, utenlandskabler, EU-tilpasning og det som verre er.

Galopperende strøm-galskap herjer landet vårt. Mens staten håver inn penger, får et hardt prøvet folk noe tilbake gjennom avbøtende tiltak. Gud forby å ta tyren ordentlig ved hornene ved bruk av lovverk og regjeringas fullmakter! Der står det jo at vannkraftressursene tilhører og skal forvaltes til beste for allmennheten samt at det er forbudt med ågerpriser.

__________________________________________________________________________
Innlegget er hentet fra Argument Agder
__________________________________________________________________________

Mest handlingslammet i saken virker paradoksalt nok energiministeren med fortid i RV/Rødt. I AP er det åpenbart viktigere å være haleheng til Høyre. Mens SP, SV og Rødt stemte i mot, støttet AP de borgerlige i tilslutningen til EUs energibyrå ACER. Jonas sitt lag framstår like katolsk som Ernas i trua på markedskreftenes frie spill i energipolitikken, utenlandskabler, EU-tilpasning og det som verre er.

SPs sterke vekst under Erna-styret skyldes i stor grad kamp mot rekken av sentraliserende reformer. Det mest tids- og energikrevende, kostbare og verste var kommunereformen, spekket som den var med tvilsomme gulrøtter og utilbørlig pisk. Noen lot seg lure, andre presse, og en del som sto i mot, ble slått sammen med ren skjær tvang. Region-varianten med minst like lite magemål og mening ble drevet gjennom i hui og hast uten ordentlige utredninger eller sedvanlige høringsrunder mot både innbyggernes og de lokal folkevalgtes vilje.

Den ovennevnte «Stairway to Heaven» kan da fort snu seg til en «Highway to Hell» for regjeringas juniorpartner.

Den 8. juni 2017 kledde H/FrP/V med knapt flertall i Stortinget norske fylker og kommuner i tvangstrøye. AP stemte da i mot, men hvor er de nå når muligheten er der for fjerning av det fæle plagget? Både sentralt, regionalt og lokalt stikker partiet kjepper i hjulene for reverseringene som SP ønsker. Den ovennevnte «Stairway to Heaven» kan da fort snu seg til en «Highway to Hell» for regjeringas juniorpartner.

Både i Hedmark og Oppland var AP og SP samstemte da fylkestingene sa rungende nei til «Innlandet», en konstruksjon over dobbelt så stor som utskjelte Viken og 20% større enn hele Danmark. I og med at hoveddalførene går nord/sør spiller heller ikke topografien på lag hva gjelder tverrforbindelser. Nettopp derfor ble grensa trukket slik den ble da de to ble delt i 1781.

Geografiske fakta såvel som eldre og nyere historie ser nå ut til å spille en underordnet rolle for APs fylkesordfører i Innlandet. Glideflukten var kort fra sammenslåings-motstand til sterk vrangvilje mot å få sitt rike redusert. Det er for øvrig ikke noe ukjent fenomen blant dem som havner på maktens tinde. Med APs strenge partidisiplin lyktes han også nesten med å hindre folket i å få si sin mening om saken.

Truet av eksklusjon brøt den hardbarka fjelloppsynsmannen Erik Winther med partiet sitt og sikret folkeavstemning, men vil folket bli hørt av den grunn? Med bange anelser om at det fortsatt er sterkt ønske om to separate fylker, garderer de seg i AP. Andre faktorer og uttalelser fra ansatte og NHO veier tungt, må vite. Hører man ikke et gufs fra andre sida av Atlanteren: «I will totally accept the result of the election – if I win».

Situasjonen lenger sør er ikke mindre absurd. To statsråder driver kiler inn i egen regjering og fylkesråd når de som styremedlemmer i Akershus AP går inn for å bevare Viken. Denne kraftige provokasjonen mot SP kom samtidig med at argumentet om økonomi er plukket i filler. Staten tar reverserings-regninga, og et inntektssystem skal på plass for fylkene slik at ingen av dem bør frykte alenegang. Kostnadsoverslagene for retur til det opprinnelige synes dessuten sterkt overdrevet, spesielt når det gjør nye administrasjonsbygg overflødig. Uansett er alt billigere enn å fortsette med alt for store, uoversiktlige, tungdrevne, dysfunksjonelle, konfliktskapende og ikke minst sterkt sentraliserende enheter.

AP-folka bekrefter at de i utgangspunktet var i mot alt dette, men å rette opp igjen feilgrepet vil de altså ikke ha noe av. Har de glemt at dette var et resultat av høyresidas tvangstanker, intet mindre enn grove overgrep, og er ikke overgrep noe man i en rettsstat sørger for å gjøre godt igjen? Overført til rettsvesenet, og for sarte sjeler presiserer jeg at dette ikke er en direkte sammenligning, men et bilde for å få fram alvoret: Dersom det skulle vise seg at en dødsdømt likevel er uskyldig, slipper han selvfølgelig straks ut av fengselet. Man sier ikke at; Jammen nå har vi jo brukt så mye tid og penger på rettssaken, galgen er bygget og bøddelen hyra inn, så da må vi jo nesten bare henge fyren.

Dette er like ille som om ei lita vever dame skulle nektes å gå fra gubben bare fordi han er en diger brande, at det ikke er nok at én vil ut av et ekteskap.

I henhold til Jonas og APs «demokrati»-modell er det fylkesting og kommunestyrer i de nye store enhetene, dvs. kjøttvekta, som bestemmer i skilsmisse-spørsmål. Overført til det internasjonale plan ville da f.eks. britene aldri ha kommet seg ut av EU i og med at parlamentet i Brussel ville beholde dem.

Dette er like ille som om ei lita vever dame skulle nektes å gå fra gubben bare fordi han er en diger brande, at det ikke er nok at én vil ut av et ekteskap. Offer for slik kommunal imperialisme er blant annet Søgne og Songdalen som havnet under et dominerende Kristiansand etter en prosess så hårreisende at det ble utgitt en bok om saken med tittelen «Nye Kristiansand – unnfanget ved voldtekt».

Byens AP-ordfører følger opp med ytterligere å demonstrere partiets holdninger med et kraftig angrep på de som ved underskriftsaksjon ønsker å gjenvinne sitt lokale sjølstyre. Slike initiativ fra sine nye undersåtter vil han ha seg frabedt og mener de er useriøse og ødeleggende for demokratiet.

Nok er snart nok. Hvis ikke AP fluksens endrer kurs, må SP bryte regjeringssamarbeidet. Velger Trygve & Co. å dilte med videre på samme galeien, blir jeg nødt for å vurdere mitt eget medlemskap. Jeg kan ikke stå i et parti som er i kompaniskap med et AP som verken sørger for at det nå er «vanlige folks tur» eller vil stoppe den forrige regjeringas sentralisering.

Forsidebilde: Dim Hou

Redaksjonen har lagt til bilde m/tekst