Åpen og fri norsk presse, ytringsfrihet?
Trond Ali Linstad
Jeg ser Pål Steigan, sjefredaktør i Steigan.no nettavis har fått avslått sin søknad om medlemskap i Norsk redaktørforening av et enstemmig styre. For styret fremstår ikke Steigan.no per i dag som en nettavis for fri og uavhengig produksjon og publisering av nyheter, aktuell informasjon og debatt, rettet mot allmennheten, heter det i avslaget. Er Norsk redaktørforening hederlig og sannferdig?
Ta mitt eget eksempel. Jeg ble tildelt kongens fortjenstmedalje for omfattende sosialt og kulturelt arbeid, men prisen ble trukket grunnet min kritikk av Israel og sionistiske jøder. Ytringsfrihet? Jeg høre ikke noe fra Norsk redaktørforening.
Jeg skrev artikler om samme tema til avisa Vårt Land, ble refusert og fikk beskjed om at jeg blir utestengt fra å skrive og debattere i den avisa. Norsk redaktørforening brydde seg ikke?
Et tredje eksempel. Jeg skrev artikler om Palestinas og sendte til Dagsavisa. Daværende sjefredaktør Arne Strand sa han ikke ville trykke artikler av meg i avisa. Jeg snakket med han på telefonen og spurte om jeg kunne rykke inn en kort kommentarartikkel som annonse, da han ikke ville ha den på trykk som vanlig artikkel. Han sa nei til dette, ønsket ikke mine synspunkter i avisa, stengt ute.
Det mosaiske trossamfunn i Oslo, sionist-jødisk instans, protesterte mot Kongens fortjenstmedalje, som ble annullert. Trond Ali Linstad fikk i stedet Jødisk ærespris av anti-sionistiske jøder, stor anerkjenning! Ingen omtale i aviser (kun ABC Nyheter ved Thomas Vermes, takk).
Norsk redaktørforening – og norsk presse generelt – er langt fra instanser som publiserer nyheter, allmenn informasjon og debatt, rettet mot allmennheten. Ensidig og lukket er de, sensurerer som de ønsker – stol ikke på dem! De har sin egen agenda, fremmer og styrker godkjente standpunkt. Del av offentlig ensretting.
Forsidebilde: Omar Flores
1 har lest innlegget i dag.
Innlegget er lest totalt 348 ganger.
2 kommentarer. Leave new
I 2008 tok jeg en utskrift av min gratis nettbok «9/11 en åpen sak» (den ble lastet ned ca. 10.000 ganger før dens etterfølger overtok i år), fikk den pent innbundet og gikk til BT for å overrekke den til daværende redaktør Trine Eilertsen.
Hun tok imot den som om det var en sur gammel sokk, mellom pekefinger og tommel og holdt den langt vekk fra kroppen (kroppsspråk!) og sa ganske tydelig «slikt» befattet man seg ikke med der i huset. Hun utviste såpass anstendighet at hun ventet med å kaste den i søpla til jeg var gått.
Så hvor har det blitt av den journalistiske nysgjerrigheten? Når sluttet vi å ville debattere enkelte saker? Er det blitt slik at veiene bare har en grøft på den ene siden?
Etterfølgeren av boken heter «20 år etter 11. september 2001», den setter 9/11 inn i en historisk sammenheng, og kan lastes ned på mitt nettsted. Boken er ikke blitt omtalt på noe annet sted enn derimot.no, den fremkommer ikke i vanlige søk på Google, og ingen av sakene den tar opp har vekket interesse i andre medier.
Ja, R. K., hvor er det blitt av den frie pressen og den journalistiske nysgjerrigheten?
Og myndighetene som dreper for våre skattepenger med vårt militære «forsvar».?
«STOL IKKE PÅ DEM»!