Nok en propagandist med vrangforestillinger – møt Owen Matthews.

Av Larry Johnson

Jeg nøler med å legge ut offentlig stoff fra en som serverer løgner. Men et nylig innlegg fra Owen Matthews i The Spectator er så  uhyggelig og så fjernt fra virkeligheten at jeg føler meg tvunget til å rette opp det han serverer. Owen Matthews later som han er brite (han er absolutt borger av Storbritannia). Men moren hans er fra Kharkov i Ukraina.

Du ser tegningen, hva?

Jeg mener jeg står på solid grunn når jeg antyder at han er nokså fanatisk i sin støtte til Ukraina.

Han snakker russisk, og var sjef for Moskvas avdeling for Newsweek fra 2006 til 2012. Så han er ikke uten erfaring. Men hvordan kan en mann med en slik erfaring være så uærlig når han skriver om den nåværende situasjonen i Russland? 

Han er slett ikke uintelligent (med det mener jeg at han er smart). Men det betyr ikke  at han er dum når det gjelder å rapportere om de nyeste hendelsene. Hvor er Putin? At den russiske lederen mister kontrollen er fantastisk!

Her kan dere selv se hva han skriver:

Eksisterer Putin i det hele tatt? Hvor er han? spurte Igor Strelkov, tidligere forsvarsminister  i den selverklærte folkerepublikken Donetsk i forrige måned. Han sto fram på en video publisert av hans Telegram-konto.

Et godt spørsmål.

Siden 3 mars, da Kreml ble truffet av to ukrainske droner, har mer enn 30 droner falt ned blant milliardærenes dachaer. De tilhører Russlands elite, og har sine landsteder  langs den eksklusive Rublevo-Uspenskoe-motorveien. Russiske anti-Putin-tilhengere angriper fra Ukraina. De har erobret minst 8 landsbyer i Belgorod-provinsen. De har tatt russiske soldater til fange, og de sender ut droner for å treffe de største byene  i Belgorod, Voronezh og Kursk.

Russlands leiesoldat-gruppe Wagner har tatt til fange og banket opp en kommandant i en av Russlands ordinære bataljoner,  og tvunget han til å lage en video der han innrømmer å ha skutt på Wagner-posisjoner i fylla.  I mellomtiden har Wagners grunnlegger og leder, Jevgenij Prigozhin, reist rundt i Russland for å tromme sammen nye rekrutter, og gitt en rekke provoserende intervjuer, der han blant annet forlanger at  forsvarsminister Sergej Shoigu skal stilles for retten og skytes for å legge til rette for «folkemord på den russiske befolkningen». Og Putin? Slik Strelkov framstiller det, så har «Russlands øverstkommanderende trukket seg tilbake fra fiendtlighetene».

I de siste ukene har Putin bare vist seg når han forteller tilskuerne, som er barn, at han sover «svært godt om natten». Ganske kort påstår han at den ukrainske motoffensiven «har mislyktes i å nå noen av sine mål».selv om han innrømmer at Russland har mistet 54 tanks den siste uken. Han  forteller også at han har spist frokost hos sin allierte Alexander Lukashenko. De har blitt  enige om at russiske atomraketter vil bli utplassert i nabolandet Belarus. I alle disse opptredener virker Putin stiv, oppblåst og oppstyltet. 

«Du kan jo godt rapportere til din mor, men det betyr ikke at rapportene blir hørt», fortsetter Strelkov i et åpent angrep på Putin.

«Enten må vi overlate makten til noen som er mer kompetente, eller vi må selv påta oss denne byrden. Dersom en hest drukner når den krysser en elv, kan du ikke skjule det for alltid. Og den russiske vognen synker».

For å være snill, så er det mulig at Matthews skriblet dette for to måneder siden, da Prigozhin nesten hver dag kom med sine rasende skriverier, og at hans redaktør av en eller grunn hadde holdt dem tilbake. 

Hvis dette er sant, bør hans redaktør få sparken for å la dette tullet bli offentliggjort.

Hvor er Putin?

Han har det travelt. La oss starte med 13. Juni. Da holdt Putin et nesten tre timer langt møte med krigskorrespondenter  fra forskjellige medier og blogger.

Tenk deg «den demente» Joe Biden gjøre det?

Biden ville ikke holde ut mer enn 30 minutter hvis han blir overfalt av spørsmål fra krigskorrespondenter! Og mesteparten av den tiden ville han bable usammenhengende. (F. Eks. God Save the Queen). Dersom du hadde opplevd Putins pressekonferanse, ville det verdt tiden du brukte.

Så fulgte Putin opp den 15, juni med å være vert, i Kreml. for presidenten i Algerie. Hvordan i all verdens kan en fyr som skal være savnet, som Owen Matthews påstår, klare dette?

Den følgende dagen, 16. juni, hold Putin tale til deltakerne på St.Petersburg International Economic Forum (SPIEF)  Den varte i flere timer, og på scenen var også presidenten i Algerie med.

Den 17. juni talte Putin igjen til SPIEF, til plenums-samlingen. Der kommenterte han taler av Xi Jinping, presidenten av Kazakstan Kassym-Jomart Tokayev og president i Egypt Abdul Fattah el-Sisi.

Og ikke å forglemme, president Putin har hatt møte med en delegasjon fra Afrika (som jeg skrev om i går).

Owen Matthew må være full av vrangforestillinger. 

Han avslutter artikkelen sin med dette visvaset:

Et regime som kan fremvise et slik massivt nederlagsaktig idioti og masseødeleggelse kan man vente hva som helst fra. Putin var farlig nok da han var sterk, selvsikker og aggressiv. Nå han har trukket seg tilbake til taushet og lammelse. De som henvender seg til han mener han er blitt hardere og mindre å frykte, og de sier at han nå kan komme til å bli farligere og mer uforutsigbar.

Men det ser ut til at Putin ikke har forstått at han er blitt tausere og mer lammet.

Det han gjør i SPIEF viser en enorm utholdenhet når det gjelder, når han stadig avleverer disse mangfoldige innholdsløse talene til forskjellige utenlandske dignitærer, og  når han snakker i detalj om krigen i Ukraina og internasjonale økonomiske saker.

Når journalister som Matthews lyver så åpenbart  til sitt vestlige publikum om Putin og status i krigen i Ukraina, så begår de den groveste propaganda. De henviser sine lesere til et eventuelt negativt psykologisk synspunkt  mens det i virkeligheten betyr at Putin og Russland slett ikke mislykkes.

Putin er verken syk eller gal, isolert eller skjelvende av frykt. Det er bare å se på videoene fra han siste opptredener den siste uken for å skjønne at Vesten, og spesielt Owen Matthews driver med overlagt oppdiktning for å prøve å komme med støtte til den anti-russiske kampanjen.

Når de kommer med propaganda for den slags falskheter blir det vanskelig for Vesten ikke å erklære i krig mot Russland. Dette er farlig.

Oversatt av Ingunn Kvil Gamst

Forsidebilde: iStock