Professor Molchanov
Av Jan Christensen
Så har også vår tredje statsmakt driti på det ukrainske draget.
Først ute var Stortinget, der alle partier med et pennestrøk opphevde all enighet om ikke-våpensalg til krigførende parter.
Så fulgte regjeringa opp, med å foreslå milliarder krigsstøtte til det korrupte Zelensky-regimet, sånn at vi i dag er det landet som per innbygger bidrar mest til å forlenge en allerede tapt krig.
Og nå, for få dager siden fulgte domstolene opp, gjennom å ta arrest i et russisk skip på Svalbard.
Bak alt dette har vi vår fjerde statsmakt, media, som nesten uten unntak og med enøyde vinklinger og løgner har hisset opp til fortsatt krig og fiendskap.
Når det gjelder handlinger som bringer død og fordervelse og øker risikoen for krig på norsk område, er det få grenser.
Når det gjelder penger til velferd og et bedre liv for vanlige folk, er det mange grenser.
Den 31. august bestemte Nord Troms og Senja Tingrett å ta arrest i det russiske skipet «Professor Molchanov», som lå til kai i Barentsburg på Svalbard.
Få dager etterpå iverksatte øyas norske sysselmann kravet, og nekter nå skipet å forlate havna.
Bakgrunnen var krav fra et ukrainsk oljeselskap, Naftogaz, som hevdet å ha tapt milliarder da Krim i 2014 ble overtatt av Russland.
Erstatningskravet fra det ukrainske selskapet ble for flere år siden domstolsbehandlet i Haag i Nederland.
Haag huser to viktige domstoler som begge er en del av FN: ICJ (International Court of Justice) og ICC (International Criminal Court).
PCA-domstolen, (Permanent Court of Arbitration) – som med to mot en stemme – ga det ukrainske selskapet medhold, er mindre kjent og uavhengig av FN.
Russland har anket kjennelsen fra denne domstolen.
Ankesaken er ikke avgjort, følgelig er dommen ikke rettskraftig.
At dommen ikke er rettskraftig, synes ikke å ha spilt noen rolle for vår nordlige Tingrett, som også har Svalbard som sitt arbeidsområde. Over ei uke etter kjennelsen, er rettspapirene fortsatt ikke tilgjengelig. Utstrakt hemmelighet hviler over saken. Rettens begrunnelse for arresten er ikke kjent. Verken saksnummer, dommernavn eller andre opplysninger av betydning gjort kjent for offentligheten.
Mange finner det underlig at en Tingrett kan bestemme arrest i et utenlandskeid «uskyldig» skip, og trekker fram den såkalte «stats-immuniteten».
Tenk om Russland skulle kreve den norske ambassade i Moskva som erstatning fordi vi brukte milliarder på å drepe dyrebare russiske menneskeliv?
Eller at det ble tatt arrest i russiske fiskebåter i norsk havn?
Eller at Russland fulgte opp piratvirksomheten til USA og Israel gjennom å ta beslag i norske skip i internasjonalt farvann? Alt ville endt i et fullkomment kaos.
Tingretten er vår laveste domstols-instans. Ofte treffes avgjørelser kun av en person, en dommer. Det kan også ha skjedd her.
Tenk deg situasjonen: Russofob søring på plikttjeneste nordpå som ønsket å gjøre det betente forholdet mellom Norge og Russland enda vanskeligere?
Norge er for øvrig det eneste land som har tatt arrest i livsviktig eiendom som følge av Haag-dommen. Andre land har akseptert den, men nøyd seg med å «fryse» russiske bankinnskudd. Et tiltak som høyst sannsynlig blir opphevd når det atter blir fred mellom Ukraina og Russland.
Det er også verdt å merke at tingretten traff sin beslutning uten først å orientere Russland. Sånt skjedde også i fjor, da samme Tingrett tok arrest i russiske statseiendommer på Svalbard. Russland anket, og Tingrettens dom ble opphevet ut i fra stats-immunitets-prinsippet.
Kanskje er det samme dommer som nå ville ha «revansj»?
Den norske stat har foreløpig ikke latt høre fra seg. Sier den ikke er part i saken. Hvor vanntette skottene er mellom domstolene og politisk makt, kjenner jeg ikke til, men holder det ikke for usannsynlig at regjeringa fikk forhåndsvarsel og applauderte avgjørelsen.
Saken reiser også andre spørsmål:
Et er prioriteringer. I årevis har vi hørt om lang ventetid for å få saker opp i rettsapparatet. Folk venter på dom i årevis, kommer ikke videre og begår nye lovbrudd. Jeg forundres ikke om lignende problemer eksisterer i nedslagsområdet til den nevnte Tingretten. En sak der verken Norge eller norske borgere er part behandles raskt, mens nordmenn fortsatt må vente i køen.
Et annet er rettens kompetanse. Russland vil høyst sannsynlig anke, men vil de akseptere noe nederlag? Neppe. Da kan saken eskalere, i verste fall ved at Russland sender marinefartøy for å «frigi» professor-skipet.
Ulovlig? Sikkert. Men nasjonal stolthet går foran. Samtidig kan Russland med rette så tvil om vårt rettsapparats autoritet.
To ganger har staten blitt dømt av vår høyeste domstol for å tillate vindmøller på Fosen og slamavfall i Repparfjord, men har begge ganger nektet å følge opp dommen. Hvorfor skal da Russland følge opp en arrest-dom fra en lavere og attpåtil utenlandsk rettsinstans?
Har så denne arresten noe med vårt forhold til Den europeiske union å gjøre?
Jeg mener ja.
Skal Norge motstå press fra EU om stadig mer integrering og fortsatt gradvis overgivelse av suverenitet, må vi finne alternativer. Et av disse alternativene er et godt forhold til naboland som Russland. Handel og samkvem, ikke boikott og isolasjon.
Eller som Kong Harald sa det i 2014, under minneseremonien for frigjøringa av Finnmark:
«I over 1000 år har Norge og Russland levd i fred og godt naboskap. Mellom våre to land har det aldri vært krig. Få naboland kan vise til en slik arv. Den ene gangen krigen kom hit, stod vi sammen.»
Forsidebilde: KI-generert
8 kommentarer. Leave new
Jeg har sagt det før men sier det igjen: Norge kan ikke kalles for noe annet enn en Kjeltringstat, vanstyrt av 169 parasittiske molboer på Kjeltringbakken. Jeg blir Sanner-kvalm.
Meget bra, Jan Christensen! Og vi kan legge til at under begravelsen til Harald, som hadde uttalt disse ordene om vårt gode naboforhold til Russland og russere, så ble det holdt møte mellom Zelensky, norske regjeringen og andre representanter for anti-russiske myndigheter i Europa om videre krigføring mot Russland. Hva ville Harald sagt til dette? Men det er likevel for meg å undres over at Harald ikke krevde etterforskning og straff for de som vandaliserte minnesmerket over russiske soldater som gav sine liv ved fordrivingen av nazi-tyskland sine tropper i Finnmark. Men der var vel noen på høyeste politiske hold med sine gamle tråder til Hitler regimet som gjerne så dette som greit?
Glimrande frå Jan Christensen. Takk og pris. Norske domstolar er ikkje fråkopla politikken. Norske krigsbrotsverk vert aldri straffa.
I dag er Putin i India. Landet har 1,45 milliardar innbyggjarar.
Noreg og NATO satsar framleis på å isolera Russland. Ein seig jobb ser det ut til.
NATO-landet Litauen vil oppheva forbodet mot atomvåpen:
https://sputnikglobe.com/20260911/lithuania-will-be-in-crosshairs-of-russian-nuclear-weapons-if-it-hosts-such-weapons—kremlin–1124715083.html
Norske protestar? Gløym det. Litauen er ein kjær Russland-hatande krigsbror.
«Først ute var Stortinget, der alle partier med et pennestrøk opphevde all enighet om ikke-våpensalg til krigførende parter».
Jeg tror ikke en gang at det var et pennestrøk, eller noe skrifting vedtak her. Uten å være helt sikker mener jeg at alle representantene på stortinget rett og slett bare gav blaffen i det gamle stortingsvedtaket om at Norge ikke skal gi eller selge våpen til land som er i krig, eller der krig er overhengende forestående. Jeg kjenner ikke til at det offisielt har blitt opphevet.
Dette er jo toppen av hykleri, for i mi levetid har det flere ganger blitt vist til at Norge ikke selger våpen til land i krig. Mange mulige kjøpere har fått avslag basert på dette. Plutselig betød altså det tidligere stortingsvedtaket absolutt intet. Det var altså hele tiden snakk om vi «liker» kjøperen eller ikke, men dett burde man jo ha vært ærlige om.
Fantastisk gledeleg nytt frå Russland: Ungdom frå 191 land møtest til samtalar, kultur og god mat i Jekatarinaburg 13.-16. september.
https://sputnikglobe.com/20260911/we-bring-together-thoughtful-people-from-around-the-world—head-of-rosmolodezh-1124718892.html
Russland er ikkje heilt isolert. Tilskipinga kostar nok ein del, men heilt sikkert mindre enn ein ny norsk u-båt.
Russland har bomba ein utanlandsk drone-fabrikk i Vizirka, nær Odessa, i dag.
Dersom fabrikken er norsk, reknar eg med at norske styresmakter prøver å halda det hemmeleg.
https://sputnikglobe.com/20260903/russias-special-military-operation-in-ukraine-and-how-it-is-progressing-1105665248.html
Alle som er interessert i geopolitikk og geoøkonomi, kan observere at alle vestlige land styres på samme måte. Pengene går ut fra statskassene, ut av landene og til finanseliten, og «våre» politikere vil bruke så lite penger som mulig på befolkningens ve og vel. For å finne mer penger å sende til sin finanselite.
De finner alltid penger til opprusting til krig mot Russland, som vil si at de sender pengene til en rustningsindustri med enorme fortjenestemarginer. De kan finne penger til veinett, hvis det er veier og broer på strekningen fra havner til de tolv amerikanske basene på Norsk jord, hvor militærmateriell for en angrepskrig mot Russland forberedes.
Eller til seg selv, de kan fint bruke 54 milliarder til nye regjeringsbygg. Skal noe gjøres i Norge, som nye vei og togstrekninger eller et skipstunnel på Stadt, underkalkulert til 8 milliarder, kan en være sikker på at det blir store overskridelser på mange milliarder. Det har skjedd så mange ganger opp etter årene, at det er god grunn til å tro at prosjektene bevisset underkalkuleres.
Det norske folk plyndres, enten det skal gjøres noe i Norge, eller ved at finanselitens politikere sender penger til sin egen finanselites konti. Etter at de er hvitvasket i rustningsindustrien, den farmasøytiske industrien eller klimaindustrien. Alt finansielt eiet av BlackRock, Vanguard og Statestreet, som også eier presse og media, finanselites propagandamaskin.
De kroniske budsjettoverskridelsene i Norge – regjeringskvartalet kalkulert til 3-6 milliarder i 2011 til 54 milliarder i dag – er ikke regnefeil, men en strategi. For å få et gigantprosjekt godkjent i Stortinget, presenteres det bevisst med et lavt og «spiselig» budsjettanslag i startfasen. Når prosjektet først er igangsatt og Y-blokka er revet, er det «ikke lenger noen vei tilbake». Politikerne godkjenner nye milliardtillegg år etter år.
Hvem får pengene? Kontraktene går til gigantiske entreprenør- og rådgivningsselskaper. Hvis man sporer eierskapet til disse børsnoterte konsernene, finner man igjen de samme nevnte internasjonale kapitalfondene som dominerer finanseliten.
Mens statskassen tømmes inn i disse sirkulære overføringene til entreprenørgigantene i Oslo, brukes handlingsregelen, og frykten for inflasjon til å stramme inn på økonomien i distriktene. Dette tvinger lokalpolitikere til å stenge grendeskoler, legge ned sykehjem og avvikle lokale kulturtilbud i distriktene. Finanselitens politikeres regjeringsbygg i sentrum, bygges altså bokstavelig talt på bekostning av lokalsamfunnenes og kjernefamilienes livsgrunnlag i resten av Norge.
Det nye regjeringskvartalet til 54 milliarder kroner står som et monument over det moderne, teknokratiske Norge. Det illustrerer et system der sirkulære kapitalinteresser prioriteres foran praktisk distriktspolitikk, lokal samferdsel og desentralisert velferd, noe som flytter både kapital og reell samfunnsmakt bort fra folket, og inn til den sentraliserte eliten.
Det er som en fiendtlig menneskerase som identifiseres som hvite, har tatt over administasjonen i alle vestlige land. De bruker skattebetalernes penger i landene de bor i, til krigsmaskinen de trenger for å erobre Russland og Kina.
De må ta landene for deres nye verdensorden. Det er det en skulle tro, når politikerne legger til rette for at all rikdom og eiendom konsentreres til en finanselite, og all makt og kontroll over befolkningene sentraliseres med digitalisering.