Henry Kissinger 100 år og oppført på ukrainsk dødsliste.

Av Trygve Horgen

Henry Kissinger er blitt kalt både krigsforbryter og realpolitiker. Krigsforbryter på grunn av sin medvirkning til i teppebombingen av Kambodsja og Vietnam, med tusenvis av døde og sårede. Realpolitiker for sin kyniske og reelle vurdering av verdenssituasjonen. (Han er en analytisk sjakkspiller som ser hele brettet og ikke lar seg avspore av en god posisjon.) Grunnen til at han havnet på dødslisten til de Nazi-infiserte støttespillerne til den ukrainske regjeringen var at han i 2022 i et seminar i Verdens økonomiske forum (WEF) anbefalte Ukraina å inngå en avtale med Russland om avstå landområder (Krimhalvøyen) mot sikkerhetsgarantier for fremtiden. Han understrekte også at Russland i 400 år har vært en europeisk kulturnasjon. Underforstått, denne tilknyttingen bør fortsette i en eller annen form. Han har uttrykt liknende synspunkter i WEF møte i år, og nå ved 100 års dagen hans.

Man får ikke taletid i WEF uten at de vet at det du sier er noe som de i hovedsak er eige i. Kissinger opptrer ikke på denne måten for å være «snill» mot Russland, men som en mulighet for å slå en kile mellom dem og Kina ved at Russland får et mer «normalisert» forhold til vesten. Kissinger og de i den amerikanske eliten som er enige med ham, mener at den største utfordringen USA står ovenfor i dag er Kina, både økonomisk, politisk og militært. Skal USA komme noenlunde helskinnet ut av dette må båndene mellom Russland og Kina svekkes.

De Ny-konservative politiske pokerspillerne (Neo-com) er helt uenige i denne vurderingen. De har en agende (fritt etter Leonard Cohen) «Først tar vi Moskva så tar vi Beijing.) 

Sett med øynene til krigshaukene i Neo-com skal jo dette være oppnåelig. Deres agenda har jo gått fint hittil. De «vant» den kalde krigen, Berlin muren falt, Warszawa pakten ble oppløst og Sovjetunionen «kollapset». De hadde fått Boris Jeltsin på plass i Kreml, som startet med å demonter de sosiale godene folk hadde oppnådd under Sovjet tiden, og la landet åpen for «røverkapitalisme», etter råd fra sine amerikanske rådgivere. (Noe som blant annet etter en tid, førte til at den gjennomsnittlige levealderen falt med 10 år.) Jugoslavia ble demontert, Irak ble knust, det samme med Libya.

Men situasjonen har endret seg. Etter at fylliken Boris Jeltsin mistet makten (31/12-1999) til Putin og de som støtte han, har Russland sakte og sikkert bygget seg opp økonomisk, politisk og militært. 

USA,s mislykkede forsøk på regime skifte i Syria er ett eksempel. Opprettelsen av BRICS og avtalene mellom Kina og Russland et annet.

På NATO toppmøte i Bucuresti 2008 hvor Putin var til stede, sa han at hvis Ukraina ble medlem av alliansen ble det uten Krim og de østlige delene av ladet. Siden den gang har begge parter forberedt seg på den situasjonen vi ser i dag.  USA tviholder på sitt «mantra» om «Regelbundet orden», regler laget av dem. For å få det som de vil har de tre metoder: Trusler-Sanksjoner og Krig.

Russland har utallige ganger kommet med forslag til gjensidig sikkerhet ovenfor NATO/USA, men blitt avvist hver gang.

Grunnen til at jeg bruker betegnelsen «politiske pokerspillere»  er de norske militære «ekspertene» sine kommentarer til viktige Russiske erklæringer. Som når Russland klart og tydelig uttaler at hvis deres nasjonale sikkerhet/eksistens blir truet «Vil de forsvare seg med alle midler»

Når de Norske «ekspertene» bruker poker begreper som: «Russland BLØFFER», ja da kan vi ikke ta dem seriøst. Hvis de ikke forstår at det som ligger i «potten», innebærer muligheten for bruk av atomvåpen med de fatale konsekvenser dette vil føre til, bør de finne noe annet å gjøre. 

At forberedelsene til denne krigen fra vestens side dreier seg på lang sikt, om økonomiske gevinster, viser uttalelsen fra Senator Lindsey Graham, da han var i Kiev 28/5. Han uttalte seg om krigsbevilgningene som vesten har gitt til Ukraina, «Dette er den beste investeringen vi har gjort»

Ja, den økonomiske støtten vil nok fortsette sammen med de eskalerende våpendonasjonene som bare vil øke konflikten og lidelsene.

At vesten vil avvise Henry Kissingers analyse er opplagt. Tidligere Utenriksminister, Bjørn Tore Godals uttalelse i NRK (28/5) i forbindelse med Kissingers 100 år dag: «Kissinger skal det lyttes til men ikke tas hensyn til»

NATO toppmøtet nå i Oslo hvor de store krigshisserne er samlet, peker i samme retning. «Nach Osten» 

Forsidebilde: Lexica